Holdninger til innvandrere og innvandring 2012

Undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i juli og august 2012, viser at en større andel enn året før sluttet seg til påstanden ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”. Andelen som sa seg helt eller nokså enig, økte med 5 prosentpoeng fra 2011, mens andelen som var uenige eller som svarte ”både og”, gikk ned med 2 prosentpoeng hver. Endringen er statistisk signifikant. Det er nå 80 prosent som er enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, den høyeste andelen som hittil er målt. 11 prosent er helt eller nokså uenige i påstanden, mens 9 prosent svarer ”både og” og 1 prosent ”vet ikke”.

Økningen i andelen som mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet, kan ha sammenheng med at Norge er inne i en konjunkturoppgang samtidig som arbeidsinnvandringen er rekordhøy. Arbeidsinnvandringen omtales gjerne som en bidragsyter til den økonomiske oppgangen i Norge – en oppgang som står i sterk kontrast til statsgjeldskrisen og nedgangstidene i Sør-Europa.

I underkant av tre av fire synes fortsatt at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, mens 86 prosent mener at innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Sju av ti er enige i at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi, og en av tre tror innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger, mens halvparten er uenig i dette. Like mange, én av tre, mener innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet, men 54 prosent avviser dette. Befolkningen deler seg som i fjor omtrent på midten når det gjelder holdningen til å ta imot flyktninger: 43 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold, mens 44 prosent synes adgangen til opphold bør være som i dag. 7 prosent synes det bør bli lettere å få opphold. Ingen av disse resultatene er signifikant forskjellige fra i fjor.

Terroraksjonen 22. juli 2011 fant sted under datainnsamlingen til fjorårets holdningsundersøkelse. Det gjorde det nærliggende å reise spørsmålet om det kunne ses spor av denne rystende hendelsen i dataene som ble samlet inn i ukene etter udåden. Vi fant at reaksjonen på flere av holdningsspørsmålene var signifikant mer ”innvandrervennlige” i tiden etter 22. juli enn i tiden før. Størst var endringen for utsagnet at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet. 70 prosent av dem som ble intervjuet etter attentatet, var uenige i dette utsagnet, mot 48 prosent blant dem som ble intervjuet før.

Årets undersøkelse tyder på at bølgen av mer positive holdninger som ble registrert i etterkant av attentatet, var forbigående. På fire holdningsspørsmål er opinionen signifikant mindre ”innvandrervennlig” i juli/august i år enn den var i ukene like etter fjorårets terroraksjon. Når årets resultater sammenliknes med resultatene for alle som ble intervjuet i fjor, finner vi - med få unntak - at årets holdninger ikke er signifikant forskjellig fra fjorårets.

Siste del av rapporten viser hvordan holdningene varierer etter faktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted, landsdel, økonomisk hovedaktivitet osv. Nytt av året er at vi undersøker holdningene til den lille gruppen av respondenter som selv er innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere. Innvandrere med europeisk bakgrunn er i noen spørsmål like kritiske eller mer kritiske til innvandrere enn majoritetsbefolkningen. Det kan påvises i spørsmål om misbruk av sosiale velferdsordninger, at innvandrere innordner seg mest mulig og ubehag ved tanken på innvandrere som hjemmehjelp eller framtidige svigersønner/svigerdøtre. I andre spørsmål inntar innvandrere og deres norskfødte barn, uansett landbakgrunn, et mer velvillig standpunkt enn den øvrige befolkningen. Det gjelder for eksempel i spørsmålet om verdsetting av innvandreres arbeidsinnsats og ønske om at det skal bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet.