Holdninger til innvandrere og innvandring 2014

• Flere enn tidligere mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet.
• Noen flere er positive til innvandreres innsats i norsk arbeidsliv
• Færre enn tidligere mener innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet
• Kvinner er som regel mer liberale enn menn, eldre som regel mer skeptiske enn yngre

Dette er blant funnene i undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i juli og august 2014.

Større vilje til å motta flyktninger

Andelen som synes det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, har økt med 11 prosentpoeng siden i fjor. Det er nå 18 prosent som mener at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Siden spørsmålet ble stilt første gang i 2002 har andelen som går inn for lettelser i adgangen, aldri vært høyere. Diskusjonen i forbindelse med mottak av flyktninger fra Syria kan ha bidratt til årets endring. 50 prosent mener adgangen til opphold i Norge for flyktninger og asylsøkere bør være «som i dag», mens 28 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold. I fjor mente 42 prosent at adgangen til opphold burde bli vanskeligere.

Åtte av ti mener innvandreres bidrag i norsk arbeidsliv er nyttig

Sammenliknet med i fjor er det igjen blitt flere som anerkjenner innvandreres bidrag på arbeidsmarkedet. Andelen som sier seg helt eller nokså enig i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», økte med 5 prosentpoeng, mens andelen uenige gikk ned med 2 poeng. 77 prosent er nå enige i utsagnet, mot 12 prosent uenige. Det har også vært en vekst på 4 prosentpoeng i andelen som er enige i at «Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til den norske økonomien». Oppslutningen om utsagnet er nå 70 prosent, mens andelen uenige har sunket med 1 poeng til 15 prosent. Resten svarer «både og» eller «vet ikke».

Færre ser innvandrere som kilde til utrygghet

I 2014 er det dessuten blitt flere som er helt eller nokså uenige i utsagnet «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Andelen som avviser utsagnet er nå 60 prosent, 8 prosentpoeng høyere enn i fjor. 28 prosent er enige i utsagnet, mens 10 prosent svarer «både og». Da spørsmålet ble stilt tidlig på 2000-tallet, var det en svak overvekt av personer som var enig i utsagnet (45 mot 41 prosent). Selv om en del av datainnsamlingen fant sted i dagene etter sommerens terroralarm, har det øyensynlig ikke påvirket svarene.

Tre av ti mener innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger

I årets undersøkelse er det også blitt en nedgang på 3 prosentpoeng i andelen som tror at «Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene», mens andelen uenige har gått opp med 4 prosentpoeng. 54 prosent er nå uenige i utsagnet, mens 29 prosent er enige.

Kvinner mer liberale, eldre mer skeptiske

De enkelte indikatorene på holdninger til innvandrere og innvandring varierer etter ulike bakgrunnsfaktorer. Kvinner er som oftest noe mer liberale eller positive enn menn. De eldste (67-79 år) er på sin side mer skeptiske til innvandrere og innvandring enn andre aldersgrupper, mens aldersgruppen 25-44 er den mest «innvandrervennlige». På enkelte områder – som aksept av inter-etniske giftermål og motstand mot krav om assimilering – er de yngste (16-24 år) mest tolerante. Etter utdanning er aksepten av innvandrere og innvandring størst blant høyt utdannede. Avstanden i holdninger mellom utdanningsgruppene er som regel størst mellom utdanning på videregående nivå og utdanning på kort universitets-/høgskolenivå.

Ulike holdninger i ulike landsdeler

Etter bostedsstrøk er velviljen overfor innvandrere og innvandring minst i spredtbygde strøk og størst i de mest tettbygde strøkene (over 100 000 bosatte). Av landsdeler er Akershus og Oslo som oftest mest liberalt innstilt, men i noen spørsmål er også andre landsdeler på tilsvarende nivå. Etter økonomisk hovedaktivitet er det sysselsatte og skoleelever/studenter som er mest imøtekommende for innvandrere og innvandring, mens trygdede/pensjonister er mest kritiske. Personer med kontakt til innvandrere, gjerne på flere arenaer og med mange, er også mer velvillige enn personer uten kontakt. Intervjupersoner som selv har innvandrerbakgrunn, fortrinnsvis fra Europa eller Nord-Amerika, tenderer til å være mer positive. De utgjør for øvrig bare 5 prosent av utvalget.