Holdninger til innvandrere og innvandring 2019

Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over holdninger til ulike spørsmål som gjelder innvandrere og innvandring. Årets undersøkelse viser at trenden fra de siste års utvikling fortsetter, med stadig mer innvandrervennlige holdninger.

Det har vært marginale endringer fra 2018 til 2019, men de lange linjene viser at vi blir stadig mer mottakelige for å ha innvandrere i nære relasjoner, og flere er enige i at innvandrere bidrar positivt både på arbeidsmarkedet og i det kulturelle livet. Stadig færre mener at innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet eller at de misbruker sosiale velferdsordninger. Samtidig med at holdningene blir mer liberale, ser vi at det er en økende grad av kontakt med innvandrere som bor i Norge på ulike arenaer, enten det er på jobb, i nabolaget, blant venner og kjente, i nær familie eller på annen måte.

Vi finner noen forskjeller i holdninger når vi ser på respondentenes bakgrunnskjennetegn. Kvinner utviser stort sett mer innvandrervennlige holdninger enn det menn gjør, og yngre er mer liberale enn eldre. De som studerer eller går på skole er mer innvandrervennlige enn det trygde- og pensjonsmottakere er. De som omgås innvandrere på ulike arenaer har også mer positive holdninger enn personer som ikke har noe kontakt med innvandrere. Det er også et skille mellom by og land. De som bor i tettbygde strøk er mer liberale enn de som bor i spredtbygde strøk. Vi finner dessuten mer positive holdninger til innvandrere og innvandring i Oslo og Akershus enn i andre deler av landet.

Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å gi et så langt som mulig statistisk representativt utvalg av målpopulasjonen. I alle utvalgsundersøkelser er det imidlertid frafall. I årets holdningsundersøkelse er frafallsprosenten på 45,9 prosent. Dette bidrar til skjevheter i nettoutvalget, som kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning. Etter vekting ser vi at de fleste skjevhetene er blitt redusert, med hensyn til de kjennemerkene vi er i stand til å kontrollere, og fordelingen i nettoutvalget er mer lik fordelingen i bruttoutvalget. Det kan likevel forekomme skjevheter. Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av dette.

I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2019. I kapittel 5 tar vi for oss utviklingen som har skjedd det siste året – fra 2018 til 2019 – med vekt på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene, samt hvilke av disse sammenhengene som er signifikante.