Mindre vanlig med ”ekteskapsinnvandring”

Det viser rapporten Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2008 , skrevet av rådgiver Kristin Henriksen.

Familieinnvandringen sto for 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990-2008. Det vil si at fire av ti innvandrere fikk opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge. Denne typen innvandring har økt; det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2008 som i 1990. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper: de som kommer for å gjenforenes med familie, og de som kommer for å etablerere familie. I perioden har seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie i Norge, mens fire av ti har ankommet for å etablerere familie. Det er særlig antallet familiegjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EøS-land. Antallet familieetableringer har vært stabilt.

Flertallet som kommer til Norge for å etablere familie, gifter seg med personer i befolkingen for øvrig, det vil si ikke-innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Syv av ti av dem som kommer for å gifte seg med personer i befolkningen for øvrig, er kvinner.

Ikke flere familieetableringer tross flere voksne med innvandrerforeldre

Til tross for at det blir stadig flere (ugifte) voksne norskfødte med innvandrerforeldre, øker ikke tallet på personer som innvandrer til Norge gjennom å gifte seg med en i denne gruppa. Etter årtusenskiftet har rundt 200 personer årlig kommet av denne grunn. Omtrent halvparten inngår ekteskap med en norskfødt med pakistansk bakgrunn. Mens antallet slike familieetableringer med norskfødte med pakistanske foreldre kun økte fra 68 i 1998 til 109 i 2008, ble antallet ugifte over 18 år i denne gruppen tredoblet i samme periode, fra rundt 1 100 til rundt 3 400. Også blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia er det blitt mindre vanlig å gifte seg med tyrkiske statsborgere som ikke bor i Norge.

Mindre vanlig å gifte seg i ung alder

”Referansepersonen” er betegnelsen vi bruker på den personen familieinnvandreren gifter seg med. å se på familieetableringer blant unge referansepersoner er spesielt relevant ettersom det å sette en høyere aldersgrense for familieetableringer stadig kommer opp i den politiske debatten. Tallene viser tydelig at familieetableringer med referansepersoner som er yngre enn 24 år, ikke øker. Dette til tross for at antallet unge ugifte i alderen 18-23 år har økt veldig, særlig blant norskfødte med innvandrerforeldre. At det har blitt mindre vanlig, ser vi tydelig i figurene, som viser antall ugifte norskfødte med innvandrerforeldre over 18 år, og antall familieetableringer i denne gruppa. Den blå linjen viser hvor stor andel av disse som hvert år inngår ekteskap med en person fra utlandet.

At familieetableringene blant unge norskfødte med innvandrerforeldre ikke øker, henger sammen med at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant norskfødte med innvandrerforeldre. For eksempel var 19 prosent av norskfødte kvinner med pakistanske foreldre i aldersgruppa 21-23 år gift ved inngangen til 2009, halvparten så mange som i 1998 (40 prosent). Tilsvarende tall for norskfødte menn med pakistanske foreldre var 8 og 15 prosent. Vi ser også den samme tendensen blant dem med tyrkisk og indisk bakgrunn.

Hvem gifter innvandrerne seg med?

Mange innvandrere fra asiatiske og afrikanske land finner ektefelle fra samme land som seg selv og gifter seg med noen bosatt i utlandet. Dette gjelder også norskfødte med innvandrerforeldre som har giftet seg til nå, det vil si at de finner ektefelle fra samme opprinnelsesland som foreldrene. For eksempel, av de norskfødte med pakistanske foreldre som giftet seg i perioden 2002-2007, inngikk hele 71 prosent ekteskap med en person som ikke bodde i Norge. Andelen var like stor for kvinner som for menn. Blant norskfødte med tyrkiske foreldre var den tilsvarende andelen 66 prosent. Det ser imidlertid ut til at færre i disse gruppene gifter seg med noen som ikke bor i Norge i dag enn tidligere. Blant dem med pakistansk bakgrunn gjaldt det 74 prosent i 2001, mot 64 prosent i 2007. En tilsvarende tendens ser vi også blant dem med tyrkiske foreldre.