Monitor for sekundærflytting

Som det ligger i tittelen, gir notatet en beskrivelse og analyse av sekundærflyttinger blant flyktninger som ble bosatt i norske kommuner i perioden 1996-2005.

I notatet er det flere ulike tilnærminger til flyktningenes sekundærflyttinger:

1. Nettoflytting ett enkelt år for flyktninger som ble bosatt i løpet av fem år før dette året. For eksempel flyttinger i 2005 blant flyktninger bosatt i 2000-2004.

2. Nettoinnflytting i løpet av en periode for flyktninger som ble bosatt ett enkelt år. For eksempel flyttinger i løpet av 2001-2005 blant flyktninger bosatt i 2001.

3. Bofasthet og utflytting for flyktninger bosatt i løpet av ett enkelt år eller i løpet av en periode.Da ligger fokus kun på ut flytting, og hvor disse utflytterne flyttet.

Noen av analysene gjøres på flere geografiske nivå: Landet, fylker, storbyregioner og kommuner.

Kapittel 3

Kapittel 3 analyserer nettoinnflyttinger i løpet av 2005 for flyktninger bosatt 2000-2004, som sammenlignes med tilsvarende flyttinger for hvert av årene 2001-2004. (Målgruppene)

For 2005 var hovedmønsteret i sekundærflyttingene det samme i 2005 som årene før, med nettoinnflytting til Oslo, Østfold, Akershus og til en viss grad til Buskerud (Drammensområdet) fra de andre delene av landet. Sammenlignet med tidligere års flyttinger, økte innflyttingen til både Oslo og Akershus i 2005, etter en midlertidig nedgang i innflyttingen til Oslo i 2004. Samtidig avtok innflyttingen til Østfold noe. Dermed var Oslo igjen fylket med størst nettoinnflytting av flyktninger.

Det meste av veksten i Østfold har kommet i regionen Nedre Glomma, som består av kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og to nabokommuner. Her er det Fredrikstad som har hatt størst vekst. I Osloregionen (Oslo og 33 kommuner i Akershus og Østfold) er det Oslo kommune og Indre ring nord som har hatt størst vekst. All vekst i Drammensregionen har kommet i Drammen kommune.

Kapittel 4

Kapittel 4 følger samtlige kohorter, fra den som ble bosatt i 1996, til den som ble bosatt i 2005, og viser hvor mange som ble boende og hvor mange som flyttet ut år for år i hver kohort.

Det "normale" mønsteret er at det er en viss gjenutvandring av flyktninger hvert år, slik at kohortenekrymper år for år. Antall bosatte i Norge i 2000- og 2001-kohorten har imidlertid økt fra 2005 til 2006,noe som betyr at det i løpet av 2005 er flere fra disse kohortene som har flyttet tilbake til Norge enn det er som har flyttet ut av Norge. Dette er først og fremst irakiske flyktninger.

Forrige monitor viste en nedgang i sekundærflyttingene de siste årene, og nivået holder seg fremdeles på dette lave(re) nivået for de kohortene med kortest botid. Det er ikke usannsynlig at nedgangen i sekundærflyttinger henger sammen med Introduksjonsordningen (Intro). Om vi ser på flyktninger som ble bosatt i tiden før Intro, er det imidlertid mange av disse som har flyttet.

Kapittel 5

Kapittel 5 viser bofasthet og utflytting etter fem år for flyktninger som ble bosatt i 2001.

I løpet av 2001 ble det bosatt 7.100 flyktninger i Norge. Fem år etter hadde 40 prosent av disse forlatt kommunen de først ble bosatt i. Om vi sammenligner med 2000-kohorten, hadde hele 46 prosent av denne kohorten forlatt første bostedskommune etter fem år. Det meste av denne forskjellen skyldes imidlertid nedgang i gjenutvandring. Men også om vi ser kun på sekundærflyttingene (flyttinger innenlandet) er tendensen en økende grad av bofasthet fra år til år. Og dette er flyktninger som ble bosatt før Introduksjonsordningen ble startet.

Det ble bosatt 635 flyktninger fra 2001-kohorten i Oslo. Av disse bodde fremdeles 541 i Oslo fem år etter. I tillegg hadde det vært en innflytting på 705 flyktninger fra kohorten. 1.1.2006 bodde det derfor 1.246 personer fra kohorten i Oslo, og hovedstadens andel av denne kohorten hadde økt fra ni prosenttil 19 prosent i løpet av fem år.

De fire nordligste fylkene samt Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var fylkene som hadde mistet størst andel av sine bosatte flyktninger i løpet av fem år. Det var også disse fylkene som hadde størst flytting til Oslo. Hordaland, Sørlandet og Østfold hadde lavest andel flytting til Oslo. Av de (få)flyktningene som hadde flyttet ut av Oslo, hadde hele to tredjedeler flyttet ut av landet.

Det er noen kommuner som skiller seg ut med høy grad av bofasthet blant flyktningene. Det varierer imidlertid betydelig mellom kohortene hvilke kommuner dette gjelder, noe som tyder på at tilfeldigheter betyr mye. Sammenhengen mellom kommunestørrelse (folketall) og bofasthet er likevel klar, og det er jevnt over de største kommunene som beholder flest flyktninger.

Kapitel 6

Kapittel 6 viser nettoinnflyttingen til kommunene fem år etter bosetting for 2001-kohorten.

Det er kun 10 prosent av landets kommuner som hadde nettoinnflytting av flyktninger, drøyt halvparten av disse ligger i de tre fylkene Oslo, Akershus og Østfold. Ingen kommuner i Nord-Norge hadde flytteoverskudd av flyktninger. Der var dessuten kun kommuner med generell befolkningsvekst som hadde vekst i antall flyktninger fra 2001-kohorten etter fem år. Samtidig var det mange kommuner med økning i folketallet som hadde nettoutflytting av flyktninger.

Kapittel 7

Kapittel 7 handler om bofaste og utflyttere, som fordeles etter kjønn, alder, familietype og flyktningtype.

Som i befolkningen ellers, er de unge mest mobile. Unge kvinner skiller seg fra resten av flyktningene med forholdsvis lav andel som hadde gjenutvandret etter fem år. Barnefamilier er de mest bofaste, og hvis de har flyttet, var det relativt få av dem som hadde flytter til Oslo. De enslige flyktningene er minst bofaste, og flytter gjerne til Oslo. Enslige menn har flyttet mer enn enslige kvinner.

Andelen som har gjenutvandret er høyere blant "familiegjenforente" flyktninger enn blant primærflyktningene. Når vi ser bort fra de som har flyttet ut av Norge, har imidlertid de gjenforente vært mer bofaste i første bostedskommune enn primærflyktningene.

Kapittel 8

I kapittel 8 deles flyktningene i bofaste og flyttere etter landbakgrunn.

Det er store forskjeller i flyttemønsteret etter landbakgrunn. Flyktninger fra Serbia og Montenegro og Bosnia-Hercegovina skiller seg ut med mange fra 2001-kohorten som hadde gjenutvandret etter fem år. Få flyktninger fra Balkan hadde flyttet til Oslo, mens gruppen fra Kroatia skiller seg ut med storflytting innenfor første bostedsfylke. Som tidligere, er det mange somaliere som hadde flyttet til Oslo.Sammenlignet med 2000-kohorten, har imidlertid 2001-kohorten av somaliere blitt mer bofast i første kommune, og forskjellen er at færre hadde flyttet til Oslo.

Kapittel 9

I kapittel 9 gis en noe bredere presentasjon av de tre kommunene Oslo, Fredrikstad og Trondheim samlet, med nettoinnflytting fordelt etter kjønn, alder, flyktningtype, familietype og landbakgrunn.