Monitor for sekundærflytting

Av de vel 5 100 flyktningene som ble bosatt i Norge i 2006, bodde 76 prosent fremdeles i første bostedskommune fem år etter. Dette er den høyeste andelen som er registrert. Det er 4 prosentpoeng høyere enn 2005-årgangen som også var rekord.

I denne monitoren, som er en oppdatering av tidligere års utgivelser, ser SSB på flyktninger som har blitt bosatt i en kommune, og hvordan de enten blir boende i første bosettingskommune, eller flytter til en annen kommune. Fra år til år skjer det endringer når det gjelder hvilke grupper som er bofaste eller flytter videre. Disse endringene prøver forfatterne å si noe om ut fra for eksempel hvor i landet flyktningene ble bosatt, og hvor de flytter videre -- såkalt sekundærflytting.

Det er et mønster med stadig mindre sekundærflytting blant flyktningene. Hver årgang flytter litt mindre enn årgangen før. Den virkelig store nedgangen kom mellom 2001- og 2003-årgangene. Det er spesielt flyttingen det første året etter bosetting som har gått ned. Året etter bosetting flytter flyktningene sjeldnere enn befolkningen for øvrig. De påfølgende årene tiltar flyttingen igjen. Den økte flyttingen sammenfaller i tid med at flyktningene avslutter introduksjonsordningen, slik at flytting ikke lenger gir tap av rettigheter knyttet til introduksjonsprogrammet.

Oslo er fylket med desidert størst innflytting av flyktninger, selv om tendensen med færre sekundærflyttinger generelt har gitt færre flyttinger også til Oslo. Spesielt bosettingsåret er det etter hvert svært få flyktninger som flytter til Oslo.

Flest blir boende i større kommuner

Det er en sammenheng mellom flytting og kommunestørrelse. Høyest andel flytter fra de minste kommunene. Tilsvarende er høyest andel bofaste i de største kommunene. Samtidig er det slik at jo færre flyktninger som en kommune har bosatt, desto større er sannsynligheten for å beholde samtlige. For 2006-årgangen var det 39 prosentpoeng forskjell mellom de største (over 100 000 innbyggere) og de minste (under 2 000 innbyggere) kommunene når det gjelder andelen som hadde blitt boende.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har finansiert prosjektet som har resultert i denne rapporten. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har gitt faglige tilbakemeldinger i løpet av prosjektperioden.