Monitor for sekundærflytting

Trenden med mindre sekundærflytting kohort for kohort fortsetter. Spesielt flyttingen det første året har avtatt. Året etter bosetting flytter faktisk flyktningene mindre enn befolkningen for øvrig. Det kan neppe være andre forklaringer enn Introduksjonsordningen på dette. De påfølgende årene øker flyttingene, men ingenting tyder på at flyktningene bosatt etter at Introduksjonsordningen ble innført, noen gang vil ta igjen flyktningene bosatt før Intro i utflytting. Likevel er det fremdeles mange flyktninger som flytter ut av den kommunen de først ble bosatt i, og de fortsetter å flytte i mange år.

Av de vel 4 700 flyktningene som ble bosatt i 2005, bodde 73 prosent fremdeles i første bostedskommune fem år etter, 1.1.2010. Dette er den høyeste andelen i noen kohort av flyktningene som er registrert (tall tilbake til 1995-kohorten). Som før ligger de fleste kommunene som har beholdt flest flyktninger ikke langt fra Oslo.

I andel som har blitt boende i samme fylke i fem år, ligger Oslo som alltid på topp, men i 2005-kohorten hadde Aust-Agder like høy andel. Færrest var blitt boende i Sogn og Fjordane og Nordland. Finnmark hadde imidlertid beholdt over 70 prosent. Aldri før har fylket beholdt så mange fra noen kohort, og lå med dette på nivå med Østfold. Den store forskjellen mellom disse to fylkene er at mens nesten ingen flyktninger flytter til Finnmark fra andre fylker, er det mange som flytter til Østfold.

Sammenhengen mellom flytting og kommunestørrelse er veldig klar. Flest flytter fra de minste og minst sentrale kommunene og flest blir boende i de største og mest sentrale, og flyktningenes flyttinger er langt mer sentraliserende enn flyttingene til befolkningen for øvrig.

Sekundærflytting er ikke bare utflytting. Innflytting er like viktig. Oslo er fylket med desidert størst innflytting av flyktninger. Færre flyttinger har likevel gitt færre flyttinger også til Oslo, spesielt bosettingsåret. De påfølgende årene har stort sett 25-30 prosent av flyttingene ut av første bostedskommune vært flyttinger til Oslo.

Selv om sekundærflyttingene har avtatt, er retningen på flyttestrømmene stort sett som før. Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Rogaland har hatt netto innflytting, mens Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane har hatt størst netto utflytting.

Unge voksne flyktninger flytter mest, men det er de mellom 18 og 24 år som har hatt størst nedgang i mobiliteten fra 2004- til 2005-kohorten, og de flytter nå ikke mer enn tilsvarende aldersgruppe i befolkningen som helhet. Flyktninger som var barn eller 35 år og eldre ved bosetting (barnefamilier) flytter minst av flyktningene. Likevel er det de som skiller seg mest fra befolkningen som helhet, da de flytter mye mer enn tilsvarende grupper i den øvrige befolkningen.

Enslige menn flytter fremdeles mest, men 2005-kohorten av denne gruppen har flyttet betraktelig mindre enn 2004-kohorten hadde. I den største gruppen etter familietype, som er ektepar med barn, holdt mobiliteten seg uforandret fra 2004- til 2005-kohorten.

Overføringsflyktninger er de mest bofaste og flyktninger med asylsøkerbakgrunn har flyttet mest, menn mye mer enn kvinner. Forholdsvis mange familiegjenforente menn har flyttet ut av landet igjen.

Også flyttingene mellom bydelene i Oslo har avtatt. Sekundærflyttingen mellom bydelene er likevel langt større enn mellom kommunene i landet. Forskjellen i bofasthet og innflytting er imidlertid svært stor mellom bydelene. Til forskjell fra flyttinger mellom kommuner, er flyttinger mellom bydelene i Oslo størst den første tiden etter bosetting, for så å avta.

Av flyktningene som kom til Oslo fra andre kommuner var enslige i solid flertall blant de som bosatte seg i Frogner, Ullern, Sagene, Nordre Aker, St.Hanshaugen, Grünerløkka og Nordstrand. Spesielt mange i barnefamilier flyttet til Søndre Nordstrand, Stovner, Alna og Østensjø.