Monitor for sekundærflytting

Notatet gir en beskrivelse og analyse av flyttinger og bofasthet blant flyktninger som ble bosatt i norske kommuner i perioden 1997-2006. I notatet er det flere ulike tilnærminger til flyktningenes flyttemønster:

1. Nettoinnflytting i løpet av en periode for flyktninger som ble bosatt ett enkelt år. For eksempel flyttinger i løpet av 2001-2005 blant flyktninger bosatt i 2001.

2. Bofasthet og utflytting for flyktninger bosatt i løpet av ett enkelt år eller i løpet av en periode. Da ligger fokus kun på utflytting, og hvor disse utflytterne flyttet.

3. Nettoflyttinger ett enkelt år for flyktninger som ble bosatt i løpet av fem år før dette året (målgrupper). For eksempel flyttinger i 2006 blant flyktninger bosatt i 2000-2005.Analysene av enkeltkohorter (1. og 2.) bør tillegges størst vekt, da disse gir et enkelt bilde avutviklingen. Målgruppene (3.) er grupperinger av flere kohorter flyktninger sammen gir større populasjoner, som gjør det mulig å analysere data på kommunenivå. Tolkningen av flyttingene formålgruppene er imidlertid ikke helt enkel, nettopp på grunn av at gruppene er satt sammen av kohorter med ulik størrelse, som gjør at målgruppene har ulik gjennomsnittelig botid. Det er likevel disse beskrivelsene basert på de enkelte målgruppene som forteller hvordan resultatet for hver kommune blir.

Analysene gjøres på flere geografiske nivå: Landet, fylker og kommuner.

Kapittel 4

Kapittel 4 følger samtlige kohorter, fra den som ble bosatt i 1997, til den som ble bosatt i 2006, og viser hvor mange som ble boende og hvor mange som flyttet ut år for år i hver kohort.

Flyktningene er fremdeles mye mer mobile enn befolkningen ellers. Det har likevel vært en nedgang i sekundærflyttingene de første årene etter bosetting for kohortene bosatt etter 2001 sammenlignet med kohortene før. Nedgangen i sekundærflyttinger var stor for 2002- og 2003-kohorten, mens kohortene fra 2004 og utover har holdt seg på noenlunde samme nivå som 2004-kohorten. Flyttingene ut av første bostedskommune de første årene etter bosetting har altså stabilisert seg på et lavere nivå enn før Introduksjonsordningen ble etablert. Utflyttingen mer enn tre år etter bosetting ligger imidlertid påsamme nivå som tidligere. I 2001-, 2002- og 2003 kohorten flyttet 10-11 prosent av de gjenværende flyktninger ut av første bostedskommune i løpet av 2006. Det kan se ut som om Introduksjonsordningen har fått en større andel av flyktningene til å bosette seg mer permanent i første bosettingskommune enn det som var tilfellet med de som ble bosatt før Intro ble introdusert. Nye årganger med flyttedata vil gi en bedre avklaring i de neste årgangene av monitoren.

Kapittel 5

Kapittel 5 viser bofasthet og utflytting etter fem år for flyktninger som ble bosatt i 2002.

Flyktningene som ble bosatt i 2002 ble spredt rundt i landet på om lag samme måte som befolkningen ellers er spredt. Etter fem år var flyktning kohorten lang mer konsentrert rundt Oslo. Dette er på ingen måte noe nytt i forhold til flyktninger bosatt før 2002. Samtidig som andelen som bodde i første bostedskommune fem år etter bosetting har økt kohort for kohort de senere år, har andelen av kohorten som var flyttet til Oslo gått ned. Av 1998-kohorten hadde16 prosent flyttet til Oslo etter fem år. Av 2002-kohorten hadde ni prosent flyttet til Oslo etter fem år. I utgangspunktet ble 12 prosent av 2002-kohorten bosatt i Oslo. Den 1.1.2007 bodde 20 prosent avkohorten i Oslo. I denne kohorten var flyttingen til Oslo størst (relativt) fra Finnmark, Nordland og Oppland. Det var så å si ingen som flyttet fra Oslo til andre deler av landet. Med unntak av Sør-Trøndelag, var det størst utflytting (til Oslo og andre steder) fra fylkene fra Sogn og Fjordane og nordover. Hovedtrekkene i dette bildet endrer seg ikke mye fra år til år, men omfanget av utflyttingene har altså gått ned. Flyktningene som ble bosatt i de mest folkerike kommunene, har som før vært langt mer bofaste enn de som blir bosatt i de minste kommunene.Buskerud, Rogaland, Østfold og Vestfold var fylkene med høyest andel av 2002-kohorten som hadde flyttet ut av første bostedskommune for å bosette seg i en annen kommune i samme fylke, med henholdsvis 12, 12, 11 og 9 prosent av de opprinnelig bosatte i fylkene.

Kapitel 6

Kapittel 6 viser nettoinnflyttingen til kommunene fem år etter bosetting for 2002-kohorten.

Av de 307 kommunene som hadde bosatt flyktninger i 2002, var det fire som hadde hatt nettoinnflytting på mer enn 100 fra denne kohorten fem år etter. 22 kommuner hadde nettoinnflytting på 10 eller flere, 43 kommuner hadde nettoinnflytting på mindre enn 10, 20 kommuner hadde balanse mellom inn- og utflytting og 222 kommuner hadde netto utflytting. Ingen av kommunene med nettoinnflytting på 10 eller flere flyktninger lå nord for Akershus. De to områdene der det meste av veksten hadde kommet, var som tidligere, Oslo og kommunene like ved, samt Østfoldbyene. Alle kommunene med nettoinnflytting av flyktninger bosatt i 2002 var kommuner som hadde generell befolkningsvekst i perioden 2002-2007. Og alle kommuner med generell nedgang i folketallet hadde netto utflytting av flyktninger. Som tidligere, var det netto utflytting av flyktninger også fra mange kommuner der folketallet ellers hadde steget.

Kapittel 7

Kapittel 7 handler om bofaste og utflyttere, som fordeles etter kjønn, alder, familietype ogflyktningtype.

Som i befolkningen ellers, flytter yngre flyktninger (unge voksne) mer enn eldre flyktninger. I aldersklassen 18-24 år (alder ved bosetting) var det en større andel av kvinnene enn mennene bosatt i 2002 som var flyttet til Oslo etter fem år. I aldersklassen 25-34 år var det flere menn enn kvinner som hadde flyttet til Oslo. Enslige menn var den minst bofaste gruppen blant flyktningene, og mange av disse har flyttet til Oslo. Andelen som har flyttet til Oslo i denne gruppen er imidlertid minkende, blant annet fordi også flere enslige menn har blitt boende i første bostedskommune. Ektepar med barn er som før de som har flyttet minst, og det er få av disse som har flyttet til Oslo.

Kapittel 8 I

kapittel 8 deles flyktningene i bofaste og flyttere etter landbakgrunn.

Her beskrives flyttemønsteret for 2002-kohorten av flyktninger fra Serbia, Somalia, Afghanistan og Irak. . Det året ble det bosatt flest flyktninger fra disse fire landene.Det er stor forskjell på flyttemønsteret mellom disse gruppene. De fra Serbia og Afghanistan har vært mest bofaste. Nesten ingen fra Serbia har flyttet til Oslo, mens somaliere og afghanere i langt større grad trekkes mot Oslo. Det er imidlertid langt færre av somalierne som har flyttet til Oslo nå enn tidligere .

Kapittel 9

Kapittel 9 analyserer nettoinnflyttinger i løpet av 2006 for flyktninger bosatt 2001-2005, som sammenlignes med tilsvarende flyttinger i 2002 for dem som ble bosatt 1997-2001, i 2003 for dem bosatt 1998-2002, i 2004 for dem bosatt 1999-2003 og i 2005 for dem bosatt 2000-2004. Disse gruppene satt sammen av flere kohorter, kalles Målgrupper.7

Flyttingene for målgruppene gir et annet inntrykk enn flyttingene for kohortene. Grunnen til dette er at målgruppene er satt sammen av kohorter av ulik størrelse. Målgrupper dominert av flyktninger med kort botid flytter samlet sett mer enn målgrupper med en større en andel med lengre botid. Kohortstørrelseseffekten blir at i tider med færre flyktninger bosatt år for år, minker sekundærflyttingen fra målgruppe til målgruppe. Den viktigste endringen de siste par årene (flyttinger i 2005 og 2006) er at nettoinnflyttingen til Oslo har gått opp, mens nettoinnflyttingen til Østfold har gått ned. Ellers gir kartleggingen av flyttingene for målgruppene langt på vei det samme inntrykket på et norgeskart som flyttingene for kohortene: Det er rundt Oslofjorden vi finner de fleste kommunene med nettoinnflytting, mens flyktningene stort sett har flyttet ut av de fleste andre kommuner, med noen unntak.

Kapittel 10 I

kapittel 10 gis en noe bredere presentasjon av de tre kommunene Oslo, Fredrikstad og Drammensamlet, med nettoinn flytting fordelt etter kjønn, alder, flyktningtype, familietype og landbakgrunn. Vi har sett på nettoinnflyttingen i perioden 2002-2006 blant flyktninger bosatt i perioden 2002-2006. Den var 2 049 til Oslo, 455 til Drammen og 435 til Fredrikstad. Nettoinnflytting er differansen mellom innflytting og utflytting. De som flytter inn er ikke samme kategori mennesker som de som flytter ut. Nettoinnflyttingen har derfor stokket om på befolkningen, og da på svært forskjellige måter i de trekommunene. Oslo og Fredrikstad er ytterpunktene, med Drammen i mellom. Som en spissformulering kan det sies at enslige menn flytter til Oslo, mens barnefamilier flytter tilFredrikstad. Og mellom de to ligger Drammen. Opp mot halvparten av nettoinnflyttingen (44 prosent) til Oslo var enslige personer, med en storovervekt av enslige menn. Andelen enslige menn var om lag like stor blant innflyttere til som utflyttere fra Oslo, men innflyttingen til Oslo var altså mye større enn utflyttingen. I Oslo var somaliere, afghanere og irakere de gruppene som vokste mest gjennom flyttingene. I Fredrikstad var det irakere, somaliere og flyktninger fra Serbia. Drammen hadde størst tilvekst av irakere, somaliere og afghanere.