Monitor for sekundærflytting

Flyktninger bosatt fra 2003 og senere har flyttet mindre de første fem årene etter bosetting enn de som ble bosatt tidligere. Med det nye flyttemønsteret er det spesielt lite flytting de 2-3 første årene, mens flyttingen tar seg opp til et toppnivå etter 4-5 år, før den igjen avtar. Fra det har gått fire år etter bosetting begynner de senest bosatte flyktningene å ta igjen noe av forspranget i sekundærflyttingene til de som ble bosatt tidligere. Om de noen gang tar igjen hele forspranget er kanskje tvilsomt, men det gjenstår å se.

Med mindre sekundærflytting er det også færre som flytter til Oslo, spesielt bosettingsåret. Fra år 2 og utover går imidlertid opp mot en tredjedel av sekundær-flyttingene til Oslo. Og her er det svært liten variasjon mellom kohortene. I tillegg til Oslo, har Akershus og Østfold, samt Rogaland og Buskerud mer innflytting enn utflytting. De fire nordligste fylkene samt Sogn og Fjordane har størst utflytting.

De fleste kommunene både med minst utflytting og med større innflytting enn utflytting ligger i nærhet av Oslo. I tillegg er det en del kommuner i byregionene fra Agder til Bergen som har beholdt mange flyktninger. Flere blir værende i og flytter til sentrale og store kommuner enn som blir boende i flytter til perifere og små kommuner.

Kvinnene står for hele nedgangen i sekundærflytting de siste årene. Menn som ble bosatt i 2004 har flyttet like mye som menn bosatt i 2002. Enslige menn flytter mest, og det er også de som har minst nedgang i mobilitet. Samtidig har flytte-aktiviteten avtatt mest for barn og de over 35 år, mens flyktninger i alderen 18-24 år bosatt i 2004 flyttet like mye som de bosatt i 2002.

Selv om barnefamiliene flytter mindre, er det likevel disse familiene som skiller seg mest fra (barnefamilier i) resten av befolkningen. Unge voksne flyktninger flytter ikke veldig mye mer enn andre unge voksne. Det er likevel én viktig forskjell mellom unge flyktninger og andre unge. Blant flyktningene flytter unge menn langt mer enn unge kvinner.

Av de ulike typene flyktninger er overføringsflyktninger av begge kjønn og familiegjenforente kvinner de mest bofaste. Flyktninger har fått opphold på bakgrunn av søknad om asyl er i flertall, og 69 prosent av disse er menn. Menn i denne gruppen er den gruppen som har flyttet mest, mens kvinner i denne gruppen ikke flytter mer enn kvinnelige overføringsflyktninger og familiegjenforente.

Selv om sekundærflyttingene de første årene avtar også for somaliere, er det ikke færre av dem som flytter til Oslo. For denne gruppen har nedgangen kommet som nedgang i flytting andre steder enn til Oslo.

Relativt flere flytter mellom bydelene i Oslo enn det er som flytter mellom kommunene i landet. At flyktningene ikke mister rettigheter i forhold til Introduksjonsordningen ved flytting innenfor Oslo betyr sikkert mye i så måte. Samtidig er det store forskjeller mellom bydelene.

I tillegg til omfanget av flyttinger skiller flyttingene mellom bydelene seg fra flyttingene mellom kommuner også med tidspunktet for flytting. Mens det etter hvert har blitt svært lite flytting mellom kommuner de to første årene, er flyttingen mellom bydelene størst den første tiden etter bosetting, for så å avta raskt. Flyttingene mellom bydeler året etter bosetting har likevel minket betraktelig.

Av de som har flyttet til Oslo fra andre kommuner, har mange bosatt seg i bydelene Grünerløkka, Søndre Nordstrand og Gamle Oslo. Innflyttingen til bydelene i vest er beskjeden. Nesten halvparten av innflytterne var enslige. Andelen enslige innflytterne er høyest i de indre og vestlige bydelene og lavest i bydelene i nord og øst, der andel innflyttere i barnefamilier er høy. Mange av flyktningene som flytter til Oslo, bytter bydel etter en tid.