Økt arbeidsinnvandring i fjor

Blant de nesten 37 500 personene med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret for første gang i fjor, var arbeid den viktigste innvandringsgrunnen med 16 100 personer, viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn. Deretter fulgte 12 500 som innvandret av familiære årsaker og 4 300 flyktninger som fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov. Nesten 4 200 personer fikk opphold på grunn av utdanning i 2019. I underkant av 400 personer innvandret i fjor av andre årsaker som for eksempel tilbud om medisinsk behandling, idrettsutøvere eller utøvende kunstnere.

Sammenlignet med 2018 gikk både antallet flyktninger og familieinnvandrede noe ned i fjor. Det var også en liten nedgang blant de som innvandret på grunn av utdanning. Men flere arbeidsinnvandrere bidro allikevel til at det totale antallet ikke-nordiske statsborgere som innvandret i fjor, lå på samme nivå som i 2018 (se figur 1).

Første gangs innvandring av ikke-nordiske statsborgere lå i årene 2010-2016 betydelig høyere enn i dag, med en topp på nesten 57 000 personer i 2012. Langt flere innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker i disse årene. I tillegg ble det bosatt flere flyktninger i denne perioden, og som nådde en topp med den store flyktningstrømmen 2015-2016.   

. 

Fortsatt flest polske arbeidsinnvandrere   

Arbeidsinnvandringen til Norge har økt de to siste årene etter å ha blitt redusert hvert år siden toppåret 2011 da det kom nesten 27 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Antallet arbeidsinnvandrere økte med 900 personer - fra
15 200 i 2018 til 16 100 i 2019. Fra 2017 til 2018 var tilsvarende økning om lag 1 200 personer.

Polakkene utgjør, i likhet med tidligere år, den klart største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere. Det ble bosatt 3 600 polske arbeidsinnvandrere i 2019 – omtrent samme antallet som året før. Drøyt 1 800 litauere ble registrert som arbeidsinnvandrere i fjor, mens den tredje største gruppen ikke-nordiske arbeidsinnvandrere var indere med nesten 1 000 personer. Deretter følger Romania (900), Storbritannia (650), Tyskland (600), Latvia (550) og Spania (550) med flest ikke-nordiske arbeidsinnvandrere som kom i 2019.

Færre innvandrer av familiære årsaker

I 2019 fortsatte nedgangen i antall personer som familieinnvandret. Familieinnvandringen i fjor var den laveste siden 2006. Blant de 12 500 som kom hit til landet av familiære årsaker i fjor, ble 8 950 familiegjenforent mens 3 550 kom til Norge på grunn av familieetablering.

Antallet som blir familiegjenforent med en primærflyktning her i landet, fortsetter å synke. I fjor fikk 1 450 personer opphold på grunn av familiegjenforening med en flyktning. I 2018 var tilsvarende tall 2 600 personer og i 2017 ble 4 800 personer bosatt på dette grunnlaget. Nedgangen kan delvis forklares med innskjerpede krav til familiegjenforening de senere år, blant annet underholdskrav hos den som henter familiemedlemmer til Norge. Flest familiegjenforente til flyktninger i 2019 kom fra Eritrea (25 prosent) fulgt av Syria (15 prosent), Afghanistan (15 prosent) og Somalia (9 prosent).

Flest etablerer familie med en innvandrer

Hos de 3 550 personene som i 2019 fikk opphold på grunn av familieetablering, var det 1 800 som giftet seg med en innvandrer bosatt her i landet. Flest ektefeller kom fra India, Afghanistan, Pakistan og Polen.   

Under 200 personer fikk i 2019 opphold på grunn av ekteskap med en person født i Norge med innvandrerforeldre.

Om lag 1 600 personer fikk i fjor oppholdstillatelse på grunn av ekteskap med en person uten innvandrerbakgrunn. Flest kom fra Thailand, Filippinene og USA.  

Flest flyktninger fra Kongo i fjor

Antall personer som kommer hit til landet på grunn av flukt, har variert mye de siste årene. Etter den store flyktningstrømmen høsten 2015 som førte til at mer enn 15 000 flyktninger ble bosatt i 2016, har antall flyktninger gått ned i årene etterpå. Det er først når en asylsøker får innvilget sin søknad og blir registrert bosatt i en kommune at vedkommende omfattes av statistikken. I 2017 ble det bosatt 7 800 flyktninger, og antallet gikk ned til 4 700 i 2018. I 2019 ble det bosatt drøyt 4 300 flyktninger. Vi må helt tilbake til 2008 for å finne et tilsvarende antall bosatte flyktninger i løpet av ett år. Det relativt lave antallet skyldes først og fremst færre asyltilfeller. Overføringsflyktninger har både i 2018 og 2019 utgjort flertallet av flyktningene som blir bosatt her i landet.

I 2019 ble det bosatt flest flyktninger fra Kongo med i alt 1 300 personer. Nest største flyktninggruppe i fjor var syrere med 1 200 personer. Syrere har vært den største flyktninggruppen i årene 2016-2018, og det er nå flere flyktninger fra Syria enn fra noe annet land i Norge.

Mange flytter ut av landet igjen

Mange av de som innvandrer til Norge, flytter ut igjen av ulike årsaker. Fra 1990 til 2019 har det innvandret til sammen 907 000 ikke-nordiske statsborgere. Av disse var 645 000 (71 prosent) fortsatt registrert bosatt her i landet ved inngangen til 2020.     

Andelen som flytter ut av landet varierer mye med innvandringsgrunn. Personer som kommer til landet på utdanningstillatelse, flytter ut i størst grad. Hvis de skal bli boende etter avsluttet utdanning, må de få et annet grunnlag for oppholdstillatelsen. Blant alle som kom til landet på grunn av utdanning i årene 1990–2019, er 38 prosent fortsatt bosatt i Norge ved begynnelsen av 2020. Blant de som har kommet som flyktninger, er tilsvarende andel bosatte 86 prosent, og 78 prosent blant de som har innvandret av familiære årsaker.

Mange arbeidsinnvandrere flytter ut etter noen år i Norge. Blant de 308 000 personene som har kommet som arbeidsinnvandrere i perioden 1990–2019 har hver tredje person flyttet fra Norge igjen. Blant de som kom i året med høyest arbeidsinnvandring, 2011, er 63 prosent fortsatt bosatt i landet (se figur 2).