Overføringsflyktninger i Norge

Norge har fra 1970-tallet av og fram til i dag tatt i mot og bosatt i underkant av 24 000 overføringsflyktninger. Dette er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt og som blir overført til et tredje land. I denne rapporten beskriver vi denne gruppen nærmere.

Blant overføringsflyktningene er det særlig tre landgrupper som er store og som har dominert tallmessig over lengre tid: Iran, Vietnam og Irak. Gjennom 1980- og 1990-tallet dominerte overføringsflyktninger fra disse tre landene, og enkelte år var så mye som 90 prosent av de bosatte overføringsflyktningene herfra. De siste årene har det kommet overføringsflyktninger fra flere andre land, blant annet har det kommet mange fra Myanmar, Kongo og Afghanistan etter år 2000.

Blant alle overføringsflyktninger er 54 prosent menn og 46 prosent kvinner. De siste årene har FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) hatt et særlig fokus på kvinners situasjon. Det har vært en målsetting å gjenbosette flere kvinner, noe som har bidratt til at kvinnenes andel av overføringsflyktningene har økt over tid, og de siste årene har det vært en overvekt av kvinner.

Som for øvrige flyktninger blir overføringsflyktninger bosatt over hele landet. De flytter i noe mindre grad mot sentrale strøk, sammenlignet med øvrige flyktninger, men i likhet med andre innvandrergrupper bor også overføringsflyktninger i større grad i hovedstadsområdet enn befolkningen generelt.

Rundt 9 800 overføringsflyktninger var sysselsatt i 4. kvartal 2010. Dette utgjorde en andel på 48 prosent av dem i alderen 15-74 år, 2,8 prosentpoeng lavere enn totalsnittet for flyktninger. Sysselsettingen blant overføringsflyktningene har økt med 5 prosentpoeng siden 4. kvartal 2008.

Det er store forskjeller i sysselsettingen mellom de ulike landgruppene, Mens de fra Vietnam, som har vært i Norge lenge, har en sysselsettingsandel på 63 prosent, er 34 prosent av overføringsflyktningene fra Irak sysselsatt. De fra Irak er en mer blandet gruppe hva gjelder botid; noen har nettopp kommet til Norge, og vil være i det obligatoriske introduksjonsprogrammet, andre har vært her lenge. Deler av sysselsettingsforskjellene kan skyldes landgruppenes ulike botid, men hvor mye dette kan forklare, vet vi ikke.

Overføringsflyktningenes sysselsetting varierer mellom kommunene. I Bærum kommune er sysselsettingen høyest (56 prosent), og 20 prosentpoeng høyere enn i Fredrikstad, om vi ser på de ti kommunene hvor det bor flest slike flyktninger.

Overføringsflyktninger har naturlig nok lavere inntekt enn hele befolkningen, men forskjellene til andre typer flyktninger er svært små. Inntekten stiger mye med økende botid, og de som har vært i Norge lengst, over 30 år, har like høy inntekt som befolkningen generelt. Dette er stort sett overføringsflyktninger fra Vietnam.

 

Prosjektstøtte: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD)