Overføringsflyktningers integrering i det norske samfunn

Norge har fra 1970-tallet av og fram til i dag tatt i mot og bosatt i underkant av 20 000 overføringsflyktninger. I rapporten beskriver vi denne gruppen nærmere. I første del vises demografiske hovedstørrelser i andre vises overføringsflyktningenes tilknytning til arbeidsmarkedet. Det har lenge vært antatt at overføringsflyktninger er av de tyngste flyktninggruppene å få ut av avhengighet av hjelp og inn på arbeidsmarkedet. Denne rapporten søker å gi et svar på dette.

Blant overføringsflyktningene, er det særlig tre land som peker seg ut: Iran, Vietnam og Irak. Til sammen utgjør disse tre landene 60 prosent av de bosatte overføringsflyktningene i Norge. Gjennom 1980- og 1990-tallet dominerte overføringsflyktninger fra disse tre landene, enkelte år var så mye som 90 prosent av de bosatte overføringsflyktningene herfra.

Blant alle overføringsflyktningene finner vi 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. De siste årene har UNHCR hatt et særlig fokus på kvinners situasjon, og det har vært en målsetting å gjenbosette flere kvinner. Dette har ikke gitt seg klare utslag i statistikken. For voksne overføringsflyktninger som har innvandret til Norge etter år 2000 er 46 prosent kvinner, i 2005 var 47 prosent kvinner.

Som for øvrige flyktninger blir overføringsflyktninger bosatt over hele landet, men flytter i mindre grad mot sentrale strøk, sammenlignet med øvrige flyktninger.

Halvparten er norske statsborgere, men 9 av 10 har fått norsk statsborgerskap etter 7 år. Halvparten av overføringsflyktningen som bodde i Norge ved inngangen til 2006 var norske statsborgere, og ikke uventet finner vi en høy andel med norsk statsborgerskap blant overføringsflyktninger som har 7 år eller lengre botid i Norge.

Vi finner lav sysselsetting blant overføringsflyktningene. 43 prosent av overføringsflyktningene i Norge var sysselsatt, enten som lønnstakere eller som selvstandig næringsdrivende ved utgangen av 2005. Dette er lavere enn det vi finner for flyktningbefolkningen samlet (48 prosent), 10 prosentpoeng lavere enn det vi finner for primærflyktninger (53 prosent), men noe høyere enn andelen sysselsatte blant familieinnvandrede til flyktninger (39 prosent). Men det er store forskjeller etter landbakgrunn. Overføringsflyktninger fra Vietnam og Iran har for eksempel vesentlig høyere sysselsetting enn overføringsflyktninger fra Irak. Arbeidsmarkedstilknytning i 2005 antyder at overføringsflyktningene har en lag vei å gå før de som gruppe får en sysselsetting opp mot øvrige innvandrere. Andelen ledige og på tiltak skiller seg lite fra flyktningbefolkningen i alt.

Når det gjelder de siste ankomne overføringsflyktningene, fra "nye" land som Burma, Liberia og Burundi er det fortsatt for tidlig si noe om deres sysselsetting da mange fortsatt er i introduksjonsløp.

Prosjektstøtte : Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)