Rekordmange har kommet fra Syria siste par år

Overføringsflyktninger, eller kvoteflyktninger, betegner dem som har blitt overført til Norge ved hjelp av blant annet FN. Dette skiller dem fra andre innvandrere som har kommet til Norge på egenhånd, som for eksempel asylsøkere, familieinnvandrere eller arbeidsinnvandrere. De fleste overføringsflyktninger kommer på grunn av krig eller uro i hjemlandet, men noen kommer også av medisinske årsaker.

Hvordan integreres overføringsflyktninger i det norske samfunnet? Deres utdanningsbakgrunn, hvor stor andel som er i arbeid eller utdanning og i hvilken grad overføringsflyktninger er registrert arbeidsledige eller mottar ulike velferdsytelser, bidrar til å si noe om dette, og er med på å utfylle kunnskapsgrunnlaget om denne flyktningegruppen.

33 000 overføringsflyktninger siden slutten av 1970-tallet

Mer enn 33 000 personer har kommet til Norge som overføringsflyktninger, viste tall fra inngangen til 2017. Disse utgjør 15 prosent av de i alt 217 000 personene med flyktningbakgrunn her til lands. Hver tjuende innvandrer i Norge er en overføringsflyktning. Antall overføringsflyktninger som Norge skal ta imot, blir hvert år fastsatt av Stortinget. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvor mange overføringsflyktninger som kommer til Norge hvert år.

Flest fra Iran og Syria

Overføringsflyktningene i Norge kommer fra 126 land. De fleste er fra Iran, Syria, Irak og Vietnam, slik figur 1 viser.

Flertallet av overføringsflyktningene fra Vietnam kom til Norge fra slutten av 1970-tallet og fram til midten av 1990-tallet. Overføringsflyktninger fra Iran og Irak har bosatt seg i Norge fra slutten av 1980-tallet og helt fram til i dag. På 1990-tallet utgjorde disse tre landene omtrent hele kvoten (Dalgard 2016). Personer fra Syria er den nye, store gruppen overføringsflyktninger. I løpet av de siste tre årene har Norge tatt imot om lag 5 000 syrere som overføringsflyktninger i tillegg til alle som er kommet som asylsøkere.

De fleste overføringsflyktninger har bare grunnskoleutdanning

De fleste overføringsflyktningene i Norge har grunnskole som høyeste utdanning. Flyktninger som har kommet til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger, har i større grad i høyere utdanning (se figur 2).

Innvandrere uten flyktningbakgrunn har en større andel med universitets- og høyskoleutdanning enn de som har kommet som flyktninger. Denne gruppen har i hovedsak kommet til Norge på grunn av arbeid, utdanning eller familiegjenforening/-etablering til ikke-flyktninger. Andelen med høyere utdanningsnivå er størst blant dem som har bodd i Norge lengst.

Blant innvandrere som ble bosatt i Norge før 2013, hadde overføringsflyktninger en mindre andel med uoppgitt utdanningsnivå enn både innvandrere og personer med flyktningbakgrunn ellers. Blant dem som ble bosatt i 2013-2016, er derimot andelen med uoppgitt utdanningsnivå svært stor for alle innvandringsgrupper, men spesielt stor for overføringsflyktningene. Disse har fra null til tre års botid i 2016. At vi ikke kjenner utdanningsnivået deres, skyldes at det tar tid å registrere medbrakt utdanning etter at de er kommet til Norge.

Vi ser at personer som har bodd lenger i Norge, har et høyere utdanningsnivå enn de som bare har bodd i landet i noen få år. Dette kan også ha sammenheng med at de har hatt lengre tid til å få godkjent medbrakt utdanning eller å ta utdanning i Norge. Vi har derfor flere opplysninger om utdanningsnivået til dem som har vært bosatt lengre tid i Norge (Steinkellner 2012; Steinkellner 2015; Zachrisen 2016).

Jo yngre, dess lettere for å få arbeid eller utdanning

Norske myndigheter legger vekt på å velge ut hele familier blant overføringsflyktningene. Mange kommer til Norge som barn. Dalgard (2016) viser at nær halvparten av overføringsflyktningene som ble bosatt i norske kommuner i 2015, var under 18 år. Personer som kom til Norge som barn, er i større grad arbeidsmarkedstilknyttet enn de som kom til landet som voksne. Lavest andel arbeidsmarkedstilknyttede, var det blant personer som kom etter at de hadde fylt 40 år. Blant de voksne var de fleste under 40 år da de ble bosatt i en kommune (Dalgard 2016).

I denne artikkelen følger vi tilknytning til arbeidsmarkedet for overføringsflyktninger som kom til Norge i voksen alder, altså da de var fylt 18 år. De er kommet uten å ha noen skolegang i Norge, og utgjør derfor de mest utsatte overføringsflyktningene.

De fleste flyktninger som kommer til Norge, deltar i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Det inkluderer overføringsflyktninger, personer som har fått innvilget asyl og en del familiegjenforente. Introduksjonsprogrammet ble innført som en obligatorisk ordning i september 2004. De fleste deltar i om lag to år (Enes og Wiggen 2016), selv om reglene åpner for individuell tilrettelegging og fleksibel lengde på programmet (Introduksjonsloven 2003).

Blant overføringsflyktningene som ble bosatt i 2015, deltar 66 prosent i programmet samme år, mens dette gjelder nær 80 prosent for dem med ett års botid (se figur 3).

De tre første årene er over 60 prosent av overføringsflyktningene aktive på arbeidsmarkedet: De fleste er i introduksjonsprogram og noen tar utdanning eller er sysselsatte. Ser vi på personer med mer enn tre års botid i Norge, går færre i programmet, og andelen med arbeidsmarkedstilknytning synker til om lag halvparten til tross for at flere er i arbeid eller under utdanning. Blant personer med syv års botid, derimot, er mer enn seks av ti enten under utdanning eller er sysselsatte.

Størst andel med personer som er under utdanning, ser vi for overføringsflyktninger med mellom tre og seks års botid, der én av fem er i utdanning. Andelen sysselsatte blir større for hvert år overføringsflyktningene har bodd i Norge i de åtte årene vi viser her. For personer med to års botid er det om lag 20 prosent som er i arbeid, for dem med fire års botid har andelen nær fordoblet seg. Blant personer som har bodd i Norge i syv år, er andelen tredobbel, og om lag 60 prosent er sysselsatte.

En del står utenfor arbeids- og utdanningsmarkedet

En del mennesker i den norske befolkningen er til enhver tid ikke aktive på arbeidsmarkedet, noe som også gjelder blant overføringsflyktninger. I løpet av året overføringsflyktningene kommer til Norge mottar 13 prosent sosialhjelp som eneste aktivitet / ytelse i november, tidspunktet vi ser på deres arbeidsmarkedstilknytning (se figur 4).

Om lag 10 prosent er registrert som mottaker av sosialhjelp som eneste aktivitet / ytelse for dem med fire-fem års botid. Mellom 5 og 8 prosent av overføringsflyktninger med mer enn tre års botid mottar ulike pensjoner eller har nedsatt arbeidsevne.

For overføringsflyktninger som har vært fra tre til seks år i Norge, er det bare rundt halvparten som tilknyttet til arbeidsmarkedet. Om lag én av ti er registrert helt arbeidsledig eller arbeidssøkende.

Helserelaterte ytelser blir mer utbredt etter om lag fire år i Norge. Ofte tar det tid før årsaken til helseproblemer blir utredet tilstrekkelig til at slike stønader kan betales ut. Vel 10 prosent av overføringsflyktningene med botid fire år eller mer år mottar helserelaterte ytelser og er ikke registrert med noen av de andre aktivitetene / ytelsene som er nevnt over.

Noen overføringsflyktninger er i kategorien «ukjent status». Disse har vi hverken registrert et arbeidsforhold, utdanning eller noen ytelser på. Her befinner de seg som for eksempel er hjemmeværende med barn over kontantstøttealder, og personer som blir forsørget av andre. Voksne som går i grunnskolen eller av andre grunner ikke er registrert i dataene brukt i denne sammenstillingen, havner også i denne restgruppen.

Endrede uttaksregler gir utslag i arbeidsmarkedsdeltakelsen

Myndighetene kan i stor grad avgjøre hvilke grupper av overføringsflyktninger som skal komme til Norge. Asylsøkere kommer derimot til Norge på egenhånd for å søke om beskyttelse. Arbeidsinnvandrere kommer til landet for å arbeide, mens andre kommer for å ta en utdanning. Etter hvert får en del av disse innvandrerne familiene sine til Norge. For disse fire innvandrergruppene kan myndighetene i liten grad styre hvem og hvor mange som kommer, så sant de oppfyller reglene for opphold og/eller beskyttelse i Norge. Når det gjelder overføringsflyktninger, kan myndighetene derimot jevne ut grupper når det gjelder kjønn og alder, åpne for ekstra sårbare grupper eller håndplukke personer de mener er lette å integrere i Norge.

Tidligere la myndighetene i større grad vekt på at flyktningene var integrerbare, at det var relativt sannsynlig at de snart ville komme seg i arbeid eller utdanning (Woon 2008). I 2008 ble kriteriene endret til at det skulle komme flest kvinner, minst 55 prosent (Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008). Fra og med 2009 var over halvparten kvinner, mens det i årene før var flest menn (Dalgard 2016). I gjeldende kriterier for uttak av overføringsflyktninger videreføres denne prioriteringen: Kvinner og barnefamilier prioriteres høyest, dernest vektlegges det at personer med utdannings- og yrkesbakgrunn relevant for det norske arbeidsmarkedet skal få prioritet (Justis- og beredskapsdepartementet 2015).

Disse såkalte uttakskriteriene kan ha påvirket hvor mange som er i jobb eller utdanning. Det er forskjeller i mønsteret på arbeidsmarkedsdeltakelsen til gruppene som kom før og etter de nye reglene ble innført, når vi ser andelen som var i jobb eller utdanning tre år etter at de kom til Norge: Blant overføringsflyktninger som ble bosatt i 2005 og 2007, var om lag 70 prosent aktive på arbeidsmarkedet. Tilsvarende tall for dem som kom i 2009 og 2010, var bare 50 prosent, slik figur 5 viser.

Denne nedgangen i arbeidsmarkedsdeltakelsen kan ha andre årsaker enn uttakskriteriene. Vi sammenlikner her overføringsflyktninger fra forskjellige land på ulike tidspunkt i det norske arbeidsmarkedet. Likevel ser vi en antydning til at humanitære hensyn og utjevnende hensyn teller mer enn tidligere når det gjelder hvem som får komme til Norge.

Overføringsflyktninger som kom i årene 2003-2008, ligger i alle år med over 60 prosent deltakelse på arbeidsmarkedet. Blant dem som kom til Norge i de påfølgende årene, ligger arbeidsmarkedstilknytningen på om lag 50 prosent etter tre års botid.

Uttakskriteriene for overføringsflyktninger påvirker også hvilken type deltakere det blir på kommunenes introduksjonsprogram. De nye reglene kan ha vært en medvirkende årsak til at deltakelsen i arbeid og utdanning i etterkant av introduksjonsprogrammet har gått noe ned de siste årene (Enes 2017; Statistisk sentralbyrå 2016).

Halvparten av kvinnene er tilknyttet arbeidsmarkedet etter tre år i Norge

Det kan se ut som om overføringsflyktninger kommer tidligere inn i introduksjonsprogrammet enn dem som har kommet til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger. Det første året de er bosatt i en kommune er andelene som deltar i introduksjonsprogrammet høyere for overføringsflyktninger enn for andre flyktninger. Andelene arbeidsmarkedstilknyttede er høyere for overføringsflyktningene de første par årene, deretter har de som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger høyere andeler. For kvinnelige overføringsflyktninger er om lag 80 prosent med ett års botid tilknyttet til arbeidsmarkedet, mens dette gjelder for nær 70 prosent for de som har to års botid (se figur 6).

Etter hvert som de fleste er ferdige med introduksjonsprogrammet, synker arbeidsmarkedstilknytningen til under 50 prosent for dem med tre til seks års botid. Blant de som har bodd i Norge i syv år er arbeidsmarkedstilknytningen nær 60 prosent.

Blant kvinner som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger er det en langt mindre andel som er arbeidsmarkedstilknyttet blant de med ett års botid, i overkant av 60 prosent. Dette kan ha sammenheng med at noen familiegjenforente til flyktninger ikke har rett til introduksjonsprogram. For de som har to års botid har de i likhet med overføringsflyktninger andeler i underkant av 70 prosent. For de med tre års botid er andelen på om lag 60 prosent, mens arbeidsmarkedstilknytningen for disse kvinnene ligger i overkant av 50 prosent for dem som har bodd i Norge i fire til syv år.

70 prosent av mennene er arbeidsmarkedstilknyttet etter syv års botid

Blant menn ser vi tilsvarende tendenser, men med et høyere nivå av arbeidsmarkedstilknytning. Blant menn som har kommet som overføringsflyktninger er 90 prosent tilknyttet arbeidsmarkedet blant de med ett års botid og 70 prosent blant dem med to års botid. Også hos mennene ser vi at tilknytningen på arbeidsmarkedet synker etter at de fleste går ut av introduksjonsprogrammet: for menn med tre til seks års botid er om lag 60 prosent tilknyttet arbeidsmarkedet, mens blant de med 7 års botid ligger den på 70 prosent.

For menn som har kommet til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente er det også her høye andeler som er arbeidsmarkedstilknyttede blant dem med ett og to års botid. For personer som har bodd lenger i Norge er tilknytningen til arbeidsmarkedet lavere også for denne gruppen, men den går ikke så mye ned som for overføringsflyktninger. For denne flyktninggruppen ligger andelene som er tilknyttet arbeidsmarkedet på overkant av 70 prosent, for dem med tre til syv års botid.

Syrere fyller nesten hele kvoten av overføringsflyktninger

Flyktninger fra Syria er den nye store gruppen av overføringsflyktninger til Norge. Disse kommer i tillegg til syrere som kommer til Norge som asylsøkere eller familiegjenforente. Ved inngangen til 2017 var 19 900 syrere bosatt i Norge, mot 9 100 året før (Statistisk sentralbyrå 2017a). De fleste kom under den store asylsøkertilstrømningen høsten 2015 som har gjort syrerne til den tredje største flyktninggruppen i Norge. Fremdeles venter en del syrere på asylmottak. Svært få syrere har fått familiegjenforening ennå (Statistisk sentralbyrå 2017a).

Noen har også kommet som en del av en avtale mellom Hellas, Italia og EU/EØS om relokalisering av asylsøkere. Stortinget besluttet i desember 2015 at Norge i løpet av 2016 og 2017 skal ta imot 1 500 asylsøkere som befinner seg i Italia og Hellas. Vel halvparten er eritreiske statsborgere, mens 40 prosent er syriske statsborgere. Tall fra UDI viser at vel 600 syrere har blitt relokalisert fra de to middelhavslandene til Norge mellom oktober 2016 og august 2017 (UDI 2017a; UDI 2017b).

Norge begynte å ta imot overføringsflyktninger fra Syria i 2014 da det kom i overkant av 700 personer. I 2015 var antallet mer enn doblet, og i 2016 var det mer enn tredoblet. Til sammen hadde Norge tatt imot om lag 5 000 overføringsflyktninger fra Syria ved inngangen til 2017, som utgjør én fjerdedel av alle syriske flyktninger i landet totalt.

Syrere har vært svært høyt prioritert blant dem som velges ut de siste par årene. I juni 2015 vedtok Stortinget at Norge skulle ta imot 8000 syriske overføringsflyktninger i 2015-2017 (Dok 8:135 S (2014-2015) og Innst. 398 S (2014-2015)). Det første året skulle Norge ta imot 2000 overføringsflyktninger fra Syria, mens de to neste årene skulle man ta imot 3000 hvert år.

I 2016 var syrere den største gruppen i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og utgjorde 7 500 personer (Statistisk sentralbyrå 2017b). Den store overvekten av én flyktninggruppe kan føre til at det er lettere for kommunene å skreddersy introduksjonsprogrammet for denne gruppen, noe som igjen kan gjøre dem bedre skodd for det norske arbeids- og utdanningsmarkedet.

Tilnærmet alle syriske flyktninger i Norge deltar nå i introduksjonsprogrammet. Disse kommer ut på arbeidsmarkedet i løpet av de neste par årene. Først da har vi tall på deres deltakelse i det norske arbeidsmarkedet og i utdanning.

Integreringsløpet til overføringsflyktninger er noe annerledes enn for asylsøkere

Overføringsflyktninger har et noe annerledes integreringsmønster enn asylsøkere og familiegjenforente, gitt de indikatorene som vi har sett på i denne artikkelen: utdanningsbakgrunn, arbeidsmarkedsdeltakelse og bruk av velferdsytelser. Overføringsflyktninger har i utgangspunktet et lavere utdanningsnivå enn flyktninger som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforente til flyktninger.

De første to til tre årene i Norge deltar de fleste overføringsflyktningene i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. De kommer noe raskere i gang med introduksjonsprogrammet enn andre flyktninggrupper. Andelen med arbeidsmarkedstilknytning er derfor relativt høy de første tre årene etter at overføringsflyktningene kom til Norge – om lag 60 prosent er aktive på arbeidsmarkedet. Her er tilknytningen til arbeidsmarkedet høyere enn for personer som har kommet som asylsøkere eller familiegjenforent til flyktninger. Etter fire til seks år i Norge er det bare halvparten som har tilknytning til arbeidsmarkedet. Andre flyktninggrupper har høyere andel med arbeidstilknytning. Ser vi på overføringsflyktninger med syv års botid, er mer enn seks av ti enten under utdanning eller er sysselsatte.

Norge har tatt imot overføringsflyktninger siden slutten av 1970-tallet. Mens de var fra mange forskjellig land tidligere, er det i hovedsak syrere som blir tatt ut som overføringsflyktninger nå. De siste par årene har syrere stått for nær hele kvoten. Vi har ennå ikke tall på deres deltakelse på arbeidsmarkedet, da de fleste fremdeles er i introduksjonsprogrammet.