Utvandring blant innvandrere i Norge

Hvorfor flytter årlig mer enn 20 000 innvandrere fra Norge? I denne rapporten har vi forsøkt å belyse hva som gjør at noen innvandrere utvandrer. Det har vi gjort på flere måter. For det første har vi gått gjennom den internasjonale faglitteraturen på dette området for å finne årsaker som er sentrale for innvandreres utvandring fra andre relativt rike land. For det andre har vi gjort en makroanalyse der vi har studert hva svingninger i økonomiske forhold – som arbeidsledighet og inntektsnivå – har betydd for utvandringen fra Norge de siste tiårene. For det tredje har vi satt sammen data som tar utgangspunkt i alle enkeltindivider i folkeregisteret, med informasjon om hvem som utvandrer og hvem som blir. Her presenterer vi de første beskrivende analysene fra dette materialet, med vekt på regionale forskjeller i utvandring.

Litteraturgjennomgangen viser at en rekke faktorer antas å påvirke innvandreres utvandring fra et rikt land. I tillegg til de generelle drivkreftene for internasjonal migrasjon – som inntektsforskjeller mellom land, arbeidsledighet, befolkningsstruktur, avstand, nettverk og politiske forhold – ser det ut til å være en del andre faktorer som påvirker denne typen utvandring: Tendensen blant innvandrere til å utvandre fra rike land er høyere for arbeids- og utdanningsinnvandrere, for personer som ikke har nær familie i landet de bor i eller som har sterk tilknytning til opprinnelseslandet, og for innvandrere som opplever at forholdene i opprinnel¬seslandet forbedres. For en del andre faktorer, som alder, utdanningsnivå og hvorvidt innvandreren “lykkes” i innvandringslandet, gir ikke litteraturen klare konklusjoner.

Våre tall viser at utvandringen blant innvandrere i Norge på mange måter ligner utvandringen blant innvandrere i andre rike land: Det er et klart flertall av unge voksne, de fleste er menn, de fleste har kort botid, og relativt mange av dem er fra andre rike land. Dette finner vi også dersom vi sammenligner utvandrings¬frekvenser i ulike innvandrergrupper. Utvandringsfrekvensen i en gruppe forteller hvor stor andel av personene i denne gruppen som utvandret i et gitt år. Vi finner særlig høye utvandringsfrekvenser blant menn, unge voksne (18-34 år) og små barn (0-6 år), personer som har bodd i Norge i to år eller kortere og personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Men vi finner også at disse utvandringsfrekvensene endrer seg over tid.

I makroanalysen undersøker vi om svingninger i ulike gruppers utvandrings-frekvenser kan skyldes svingninger i makroøkonomiske forhold. Vi finner at endringer i arbeidsledighet og inntektsnivå ser ut til å ha en viss betydning for utvandringsfrekvensene, men ikke så klar betydning som man kanskje kunne forvente. Når det gjelder arbeidsledighet, ser det ut til at arbeidsledighetsraten i Norge påvirker utvandringen blant innvandrere fra nye EU-land i Øst-Europa, mens utvandringen blant innvandrere fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand påvirkes av arbeidsledighetsraten i området disse kommer fra. Når det gjelder inntektsforskjeller mellom Norge og andre deler av verden, ser det ut til at dette ikke påvirker utvandringsfrekvensen blant innvandrere fra nye EU-land i Øst-Europa, men at det påvirker utvandringen blant innvandrere fra andre deler av verden.

De regionale analysene viser noen forskjeller i utvandringsmønstrene mellom ulike deler av landet. Hvis vi sammenligner bostedskommuner etter sentralitet, finner vi at utvandringsfrekvensene i de første årene etter årtusenskiftet var høyest fra de minst sentrale kommunene, mens utvandringsfrekvensene de siste årene har vært høyest fra de mest sentrale kommunene. Blant fylkene finner vi de høyeste utvandringsfrekvensene i Sør-Trøndelag, Troms, Oslo, Sogn og Fjordane og Rogaland. I Oslo og Rogaland har utvandringsfrekvensene vært klart økende de siste årene. Bortsett fra Oslo viser de øvrige fylkene på Østlandet og Sørlandet klart lavere utvandringsfrekvenser, og spesielt er de lave i Agderfylkene og Østfold.

I tolkningen av våre funn kan det være verdt å merke seg at ikke all utvandring fra Norge blir meldt til folkeregisteret, og i en del tilfeller blir utvandringen fanget opp senere og registrert i systemet flere år etter at personen flyttet fra landet. Det betyr at en person som kanskje egentlig flyttet fra Norge i en lavkonjunktur, kan bli registrert som utvandret noen år senere når konjunkturene er annerledes. Svingningene i de registrerte utvandringsfrekvensene viser altså ikke nødvendigvis bare svingningene i den reelle utvandringen fra Norge, men også svingninger i folkeregisterets arbeid med å få registrert utflyttinger som ikke er meldt.

Det er også verdt å merke seg at vi i denne fasen av prosjektet ikke har analysert alle faktorer som kan påvirke om en innvandrer utvandrer. Fra den internasjonale forskningslitteraturen vet vi at blant annet familieforhold, eget utdanningsnivå, grunnen til at man innvandret og hvorvidt man selv er i jobb og/eller utdanning kan påvirke om en innvandrer utvandrer eller blir værende. I neste fase i dette prosjektet vil vi kunne ta hensyn til flere slike faktorer.