Rapporter 2016/27
Del 2: Analyser basert på mikrodata
Utvandring blant innvandrere i Norge
Flertallet av dem som har utvandret fra Norge de siste årene, er personer som tidligere i livet har innvandret til Norge. I denne rapporten har vi analysert hva som påvirker utvandringen av innvandrere.
I denne rapporten har vi analysert hva som påvirker utvandringen av innvandrere fra Norge, samt gitt noen beskrivelser av hvordan utvandringen varierer mellom ulike grupper av innvandrere i hele og ulike deler av landet. På grunnlag av mikrodata har vi analysert hvordan utvandringen varierer med en rekke faktorer som kjønn, alder, botid, utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet, samt litt om familiestørrelse og familiesammensetning. I tillegg til sannsynligheten for utvandring analyseres også sannsynligheten for å flytte innenlands til et annet sentralitetsnivå og fylke og sannsynligheten for fortsatt å bli boende.
Viktige problemstillinger har vært som følger: Hva driver utvandringen av innvandrere fra Norge? Hvilke grupper av innvandrere utvandrer? Er det innvandrere som er godt integrert i samfunnet, målt ved yrkesdeltakelse og utdanningsnivå, eller er det de minst integrerte innvandrere som utvandrer? Hvilken betydning har det om innvandrere har familie i Norge eller ikke? Og hvilken betydning har innvandringsgrunn for utvandring? Hvordan kan regionale forskjeller i sentralitet og etter fylke forklare forskjellig utvandring fra ulike deler av Norge, samt sannsynligheten for alternativt å bli boende i en region eller å flytte til en annen region i Norge?
Viktige funn er at innvandrede menn har større sannsynlighet for å utvandre enn kvinner, at yngre innvandrere i yrkesaktiv alder har større utvandringssannsynlighet enn middelaldrende og noe eldre innvandrere og at innvandreres utvandringssannsynlighet faller med botiden. Disse resultatene gjelder for samtlige sentralitetsnivåer, og ulike analysemetoder har frembragt resultater med stor konsistens. Flere av resultatene er også i samsvar med tentative funn gitt i Skjerpen, Stambøl og Tønnessen (2015).
Gitt innvandringsbakgrunn er det innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn som viser størst utvandringssannsynlighet, etterfulgt av nordiske innvandrere og arbeidsinnvandrere, mens innvandrere med familie og spesielt de med flukt som innvandringsgrunn, har liten sannsynlighet for å utvandre. Utflyttingsfrekvensene innenlands er stort sett lavere enn utvandringsfrekvensene, men flyktninger skiller seg ut med klart større tendens til å flytte innenlands enn å utvandre.
Målt etter utdanningsnivå, er det gjennomgående innvandrere med ukjent utdanning som viser høyest utvandringssannsynlighet etterfulgt av de med lang høyere utdanning, mens innvandrere med grunnskole og videregående utdanning er de som har minst sannsynlighet for å utvandre.
Med hensyn til arbeidsmarkedsstatus, er det innvandrere som står utenfor arbeidsstyrken som viser størst sannsynlighet for å utvandre, etterfulgt av innvandrere som har vært registrert arbeidsledige. I de minst sentrale kommunene er det innvandrere som var under utdanning som viser størst utvandringstilbøyelighet. Innvandrere som var registrert som sysselsatte, er de som har klart lavest sannsynlighet for å utvandre.
Når det gjelder betydningen av innvandreres familiestørrelse og familiesammensetning, finner vi at enslige innvandrere i enpersonsfamilier viser klart størst mobilitet, det være seg både ut av landet og mellom fylker. For øvrig er det en tendens til at mobiliteten avtar med innvandreres familiestørrelse. Det er noe større sannsynlighet for å utvandre blant innvandrere som bor i innvandrerfamilier med bare innvandrere enn blant innvandrere som også har ikke-innvandrere som familiemedlemmer, som blant annet ikke-innvandret ektefelle og/eller barn fødte i Norge av innvandrerforeldre. Dette gjelder samtlige innvandrergrupper med unntak for flyktninger. Det er også en tendens til noe høyere utflyttingsfrekvenser fra fylkene blant innvandrere som kommer fra familier med bare innvandrere. Vi kan dermed si at innslaget av ikke-innvandrere i familien bidrar til å redusere mobiliteten, både ut av landet gjennom utvandring og innenlandsk utflytting.
Samtlige grupper av innvandrere viser størst tendens til å utvandre fra de mest sentrale kommunene. Utdannings- og arbeidsinnvandrere har også høy utvandringsfrekvens fra mindre sentrale kommuner, og nordiske innvandrere viser høy utvandring fra de minst sentrale kommunene. Samtlige innvandrergrupper viser høyest innenlands utflyttingstendens fra de mindre og minst sentrale kommunene, spesielt blant flyktninger, mens utflyttingstendensen er lavest fra de mest sentrale kommunene. Det er verdt å merke seg at når arbeidsinnvandrere på Sør-Vestlandet velger å flytte, er sannsynligheten mye større for at de velger å utvandre fremfor å flytte til en annen region i Norge.
Om publikasjonen
- Tittel
-
Utvandring blant innvandrere i Norge. Del 2: Analyser basert på mikrodata
- Ansvarlige
-
Lasse Sigbjørn Stambøl, Tom Kornstad, Terje Skjerpen
- Serie og -nummer
-
Rapporter 2016/27
- Utgiver
-
Statistisk sentralbyrå
- Oppdragsgiver
-
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
- Emner
-
Befolkning, Flytting, Innvandrere
- ISBN (elektronisk)
-
978-82-537- 9385-6 (feil)
- ISBN (trykt)
-
978-82-537- 9384-9
- ISSN
-
1892-7513
- Antall sider
-
154
- Målform
-
Bokmål
- Om Rapporter
-
I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste