Vi blir stadig eldre

Antall døde i Norge har vært stabilt rundt 40 700 de siste årene. Det døde 40 684 personer i 2019, 156 færre enn i 2018. Dersom vi måler antall døde i prosent av folkemengden, har vi aldri hatt lavere dødstall. Selv med en aldrende befolkning, er det kun 0,76 prosent av befolkningen som dør i løpet av ett år.

Kvinner har gjennom mesteparten av livet lavere dødssannsynlighet enn jevnaldrende menn. Da kan det virke paradoksalt at det i 2019 døde 726 flere kvinner enn menn. Årsaken er at vi har såpass mange flere godt voksne damer enn menn i befolkningen. Fram til og med 64 år er det flest menn på alle alderstrinn, men deretter er det stort sett flest kvinner. Når 90 år er passert er det minst dobbelt så mange kvinner som menn.

Flere dødsfall blant unge

Tradisjonelt har en større andel av jentene overlevd sitt første år, og de har også hatt en betydelig lavere dødsrisiko i oppveksten. De siste årene har denne forskjellen blitt stadig svakere og i 2018 syntes den å være så godt som borte.

2019 viser imidlertid tendenser til fornying av gamle sannheter. Riktignok var det rekordfå 114 døde i løpet av første leveår, 15 færre enn i 2018, men så godt som hele reduksjonen var grunnet færre døde jentebarn. I 2019 var drøyt 60 prosent av dødsfallene i første leveår blant gutter.

Det første leveåret er det absolutt farligste i første halvdel av livet. Deretter har vi i Norge sett en nesten risikofri oppvekst fram til myndighetsalderen. I så måte var 2019 et uvanlig år, med en økning på 27 dødsfall i aldersgruppen 1-17 år, til nærmest identisk nivå med antall døde første leveår.

Forventa levealder høyere enn noen gang

Forventa levealder ved fødsel har aldri vært høyere enn i 2019. For gutter var den 81,2 år, for jenter 84,7 år.

Økningen fra året før var på 0,19 år for både kvinner og menn. Dette er et mer presist mål på dødelighetsforholdene i et land fordi det tar hensyn til alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen.

Forskjellen mellom kvinner og menns forventede levealder er nesten halvert siden 1980-årene og er nå nede i 3,5 år. Det er likevel ikke historisk lavt. Gjennom mesteparten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var levealdersforskjellen mellom menn og kvinner på omtrent tre år.

I etterkrigstiden økte kjønnsforskjellen, noe som forklares blant annet med at menn røykte i langt større grad enn kvinner. I 1980-årene var forskjellen oppe i nesten sju år. Deretter har den blitt gradvis mindre, noe som kan henge sammen med at flere kvinner og færre menn begynte å røyke.

Det er viktig å merke seg at forventa levealder skiller seg klart fra gjennomsnittlig alder ved død. I 2019 var kvinnene som døde i gjennomsnitt 82,2 år, mens mennene bare ble 76,5 år. Dette er betydelig lavere enn forventa levealder ved fødsel på henholdsvis 84,7 og 81,2 år. Ser vi derimot på den vanligste alderen å dø ved, er denne betraktelig høyere. Den var på hele 91 år for kvinner og 88 år for menn. Forventa levealder eller forventa gjenstående levetid ligger sånn sett lavere enn det som vi opplever som normalt eller vanlig rundt oss.

Reduserte kjønnsforskjeller internasjonalt

Mens mange land i Europa opplevde en reduksjon eller en stagnasjon i forventa levealder i 2015, var vi i 2018 tilbake til en situasjon med en liten årlig økning for begge kjønn.

Japanske kvinner troner fortsatt øverst å «levealderstronen» med 87,3 år forventa levetid ved fødsel. I Europa var det Spania som kom nærmest – bare 1 år bak. For menn kan det synes som om Sveits er et godt valg om en ønsker å leve lenge, men her er «forspranget» til Island bare 0,6 år, mens det er 0,9 år til Norge.