Store forskjeller i røyking mellom generasjonene

Verdens tobakksfrie dag er blitt markert i Norge 31. mai hvert år siden 1988. Merkedagen ble opprettet av medlemslandene i Verdens helseorganisasjon og het fram til 2007 Verdens røykfrie dag. I 2007 ble navnet endret til Verdens tobakksfrie dag for også å omfatte snus og andre tobakksprodukter.

Statistisk sentralbyrå har innhentet intervjudata om røykevaner i den norske befolkningen etter kjønn og alder hvert år siden 1973. Den gang røykte vel halvparten av den mannlige befolkningen daglig, mens tilsvarende andel blant kvinner var en av tre. Tilbake i 1950 røykte tre av fire voksne menn daglig. Fram til tusenårsskiftet sank andelen menn som røykte daglig til om lag én av tre, mens andelen blant kvinner holdt seg relativt konstant. Fra tusenårsskiftet har det imidlertid vært en markant reduksjon i røyking både blant menn og kvinner, og siden den gang har det vært små forskjeller mellom menn og kvinners røykeatferd. Dataene viser også en sterkere nedgang i andelen som røykte daglig i de yngre enn i de eldre aldersgruppene. Det er nok vanskeligere å slutte å røyke etter en lang røykekarriere enn å la være å begynne å røyke som ung. Med røykekarriere menes her tida personen har vært dagligrøyker

Stadig flere restriksjoner mot røyking siste 40 år

Fra forbudet mot reklame for tobakksvarer ble innført i 1975 har det vært innført stadig strengere restriksjoner knyttet til tobakk og tobakksbruk. Nye arenaer med røykeforbud, slik som serveringssteder og arbeidsplasser, ser ut til å ha hatt effekt på røykingen. Nå kan det imidlertid diskuteres om det er restriksjonene som har ført til fallende aksept for røyking eller om det var nødvendig med rimelig stor aksept blant folk flest for å begrense steder det gis anledning å røyke så radikalt som det er gjort etter tusenårsskiftet. Røyking er den livsstilsfaktoren som virker mest negativt på folks helse og fører til flest tapte leveår. Tverrsnittsdataene som samles inn hvert år, gir imidlertid ikke noe godt bilde av variasjonen i røykekarriere i ulike fødselskull (kohorter). Dette kan imidlertid gjøres ved å transformere tidsseriene for røykeatferd etter fødselsår i stedet for observasjonsår som gitt i de årlige statistikkene. For å gjøre dette behøver vi data over andel daglig røykere etter kjønn og fødselsår (alder). Dataene fra 1973–1975 er dessverre bare gruppert i aldersgrupper. Derfor vil vi i kohortanalysen bruke data for 40-årsperioden 1976–2015.

Figurene 1–4 viser andelen som røyker daglig i femårs fødselskohorter (dvs. personer født i samme femårsperiode) født mellom 1911 og 1990 i alderen 16–74 år. Da vi bare har data over en 40-årsperiode, vil de enkelte femårskohortene bare ha tall for maksimalt 40 år av dette aldersspennet. For de eldste og yngste kohortene blir observasjonsperioden enda kortere. Fødselskohorten 1911–1915 blir observert for alderen 65–74 år mens kohorten 1986–1990 blir observert i aldrene 16–25 år.

Stadig fallende røykerandel blant menn født 1911–1990

Av figurene 1 og 2 ser vi at det er færre som røyker i de yngre generasjonene enn i de eldre. De yngre fødselskohortene har med andre ord en mindre andel som røyker daglig enn eldre i de fleste aldrene vi har observasjoner for. Dette viser at alle kohorter i alle aldre har bidratt til at stadig færre menn røyker. Observasjoner som referer seg til årene etter tusenårsskiftet, viser ellers som ventet en raskere reduksjon i andelen som røyker enn kohorter som fylte 74 år før tusenårsskiftet.

Figur 3 og 4 viser økende andel dagligrøykere i alderen 50 år og yngre for kvinner født før 1950. Fødselskohorten 1951–1955 har den største andelen røykere i de fleste aldrene under 50 år. Denne femårskohorten fylte 50 år på begynnelsen av 2000-tallet da røykeaktiviteten avtok raskt. Dette har ført til at eldre kohorter født på 1930- og 1940-tallet til dels hadde større røykeandeler enn 1951–1955-kohorten etter fylte 50 år.

Røyketoppen nås stadig tidligere i livet

Menn født på 1940-tallet nådde røyketoppen (dvs. den alderen hvor størst andel av fødselskullet var dagligrøykere) ved fylte 38 år. Da var vel halvparten dagligrøykere. Kvinner født i første halvdel av 1940-tallet nådde røyketoppen som 34-åringer, mens den sank til 30 år for dem som var født på slutten av 1940-tallet. Andelen dagligrøykere var da henholdsvis 46 og 44 prosent. På grunn av minskende andel røykere i alle aldre, særlig etter tusenårsskiftet, ble alder for røyketopp sterkt redusert i de yngre kohortene. For kohorten 1971–1975 var røyketopp ved 25 års alder blant menn og 27 år blant kvinner, med en andel dagligrøykere på henholdsvis 38 og 37 prosent. De i fødselskohortene født mellom 1975 og 1990 nådde røyketoppen allerede ved 20 års alder.

Eldre fødselskohorter blant menn har hatt lange røykekarrierer

De helsemessige konsekvenser av røyking avhenger av lengden på røykekarrieren. Blant menn født på 1910-tallet røykte minst 40 prosent daglig opp til fylte 70 år. Andelene var enda større tidligere i livet, men SSB har ikke tall for dette. For de yngre kohortene blir tida hvor over 40 prosent røykte daglig stadig kortere. Menn født tidlig på 1940-tallet hadde en andel dagligrøykere på minst 40 prosent opp til 55 års alder, mens andelen sank til 46 år blant dem født fem år senere. Menn født etter 1980 har aldri hatt en andel dagligrøykere over 30 prosent.

Kvinner født på 1940-tallet var de første som oppnådde en røykeandel på mer enn 40 prosent. Kohorten født på slutten av 1930-tallet er riktignok ikke observert før ved 40 års alder. Hvis vi sammenligner med alder for røyketopp i etterfølgende kohorter, tilsier det meste at det er lite sannsynlig at årskullene av kvinner født før 1940 noen gang har hatt en røykeandel på over 40 prosent.

Kvinner født 1946–1955 hadde den lengste perioden med andel dagligrøykere på over 40 prosent. Det var først etter fylte 50 år at andelen sank under dette nivået. Kvinner født siste halvdel av 1980-tallet har aldri hatt en andel dagligrøykere over 20 prosent

Vi kan vente mindre røykeandeler i framtida

De siste årene har andelen røykere blant personer i alle aldrene under 30 år vært godt under 10 prosent. Blant de eldre er den større. Dette betyr at vi kan vente mindre røykeandeler de kommende årene uten at røykeaktiviteten endres i de enkelte kohortene. Det er derfor grunn til å tro at det vil være færre personer som røyker blant dem som er født etter tusenårsskiftet, og at andelen som røyker, aldri vil overstige 10 prosent. Mye taler for at den kan bli enda mindre.