Røyk, alkohol og andre rusmidler

Andelen røykere blir målt ved hjelp av to spørsmål: "Hender det at du røyker?" og "Røyker du daglig eller av og til?"

Andelen som bruker snus blir målt ved ett spørsmål: "Bruker du snus daglig, av og til, eller aldri?"

Andelen som har drukket alkohol ukentlig blir målt ved spørsmålene: "Har du noen gang drukket alkohol?" og "I løpet av de siste 12 månedene, vil du si at du har drukket alkohol stort sett daglig, ukentlig, månedlig, eller sjeldnere?" I tillegg blir de som oppgir å ha drukket minst 3 ganger i måneden eller mer inkludert i kategorien ukentlig. I alkoholindikatoren basert på SSBs levekårsundersøkelse om helse, som ligger under Helseforhold i statistikkbanken, gjøres det ikke en slik justering.

Andelen som har drukket minst seks alkoholenheter i løpet av én anledning ukentlig blir målt ved spørsmålet: "I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter ved en og samme anledning? Vil du si stort sett daglig, ukentlig, månedlig, sjeldnere enn månedlig eller aldri?"

Andelen som har brukt cannabis en eller flere ganger i løpet av livet er målt ved spørsmålet: "Har du noen gang prøvd cannabis? Cannabis inkluderer hasj, marihuana, cannabisolje, skunk og sensimilla." Ja/nei.

Andelen som har brukt cannabis siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du prøvd eller brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene?". Ja/nei.

Det gjøres oppmerksom på at spørsmålene om medisinbruk ble publisert i perioden 2018 til 2022. Fra og med 2023 undersøkelsen samles det ikke inn data om vanedannende medisiner lenger.

Andelen som har brukt sovemedisiner på resept siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du i løpet av de siste 12 månedene brukt reseptbelagte sovemidler? (For eksempel Imovane, Zopiclon, Stilnoct, Adodorm, Flumipam)". Ja/nei.

Andelen som har brukt sovemedisiner på resept daglig er målt ved spørsmålet: "Har du brukt sovemidler daglig eller nesten daglig over en periode på minst en uke?" Ja/nei.

Andelen som har brukt beroligende midler på resept siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du bruk beroligende midler på resept i løpet av det siste året? (For eksempel Sobril, Valium, Vival)". Ja/nei.

Andelen som har brukt beroligende midler på resept daglig i minst en uke eller mer – denne er ikke tatt med i statistikkbanken pga. små tall.

Andelen som har brukt smertestillende på resept siste 12 måneder er målt ved spørsmålet: "Har du i løpet av de siste 12 månedene brukt reseptbelagte smertestillende midler? (For eksempel Paralgin Forte Nobligan)". Ja/nei.

Andelen som har brukt smertestillende på resept daglig er målt ved spørsmålet: "Har du brukt smertestillende daglig eller nesten daglig over en periode på minst en uke?". Ja/nei

Røyke- og snusspørsmålene går til aldersgruppen 16–74 år. Spørsmålene fra rusundersøkelsen går til aldersgruppen 16–79 år, for alkohol og medisiner, mens spørsmålene om cannabisbruk går til aldersgruppen 16–64 år.

Standard for bostedsstrøk. Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.

Standard for utdanningsgruppering. Nivå for høyeste fullførte utdanning i tre grupper: grunnskole (inkludert uoppgitt og ingen utdanning), videregående skole og universitet/høyskole.

Standard for landsdelsinndeling. De enkelte landsdelene og hvilke fylker de omfatter: Oslo og Akershus. Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark. Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Trøndelag: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Fra og med 1.1. 2020 ble det innført nye landsdeler basert på de nye fylkene. De har følgende inndeling: Oslo og Viken, Innlandet, Agder og Sør-Østlandet: Vestfold og Telemark, og Agder. Vestlandet: Rogaland, Møre og Romsdal og Vestland. Trøndelag, og Nord-Norge bestående av Nordland, Troms og Finnmark.

Standard for fylkesinndeling benyttes i røyke- og snusstatistikken.

Navn: Røyk, alkohol og andre rusmidler

Emne: Helse

Seksjon for helse, omsorg og sosialstatistikk (330)

Fylkesnivå for røyke- og snustallene. Landsdelsnivå for alkohol og cannabis.

Røyke- og snustall har kvartalsvis innsamling, og publiseres samlet i begynnelsen av hvert år, som regel i januar. Mens alkohol, cannabis og medisiner samles inn hver vår via rusundersøkelsen og publiseres på høsten samme år. I 2023 ble rusundersøkelsen gjennomført over to kvartaler, både på våren og høsten.

Det gjøres oppmerksom på at innsamlingen av medisinbruk ble avsluttet i 2023, så disse tallene oppdateres ikke lenger.

Det rapporteres årlige tall for røyking til OECD og NOMESKO.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Det overføres anonymiserte resultatfiler til Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere NSD).

Røyk og snus: formålet med undersøkelsen er å kartlegge røykevaner og bruk av snus i Norge. Statistisk sentralbyrå har kartlagt røykevaner siden 1973 og bruk av snus siden 2005 (kvartalsvis siden 2008). Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Folkehelseinstituttet.

Alkohol: Formålet med rusundersøkelsen er å kartlegge bruken av tobakk, alkohol og andre rusmidler i ulike grupper av befolkningen. Undersøkelsen er med på å danne grunnlag for tiltak og evaluering av virkemidler på rusfeltet. Undersøkelsen utføres på oppdrag for Folkehelseinstituttet.

Statistikk og tallgrunnlag benyttes til informasjon og forskning av blant annet myndighetene, som Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet, og andre forskningsmiljøer i Norge, allmennheten og media.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant

Statistikken over røyk og snus omfatter et tilfeldig utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16–74 år.

Statistikken over alkoholbruk omfatter et tilfeldig utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16–79 år, mens tallene for cannabis omfatter 16–64 år.

Det er bare den hjemmeboende delen av befolkningen som inngår i populasjonen, ikke personer bosatt på institusjon.

Røyk og snus: Spørsmålene om røyke- og snusvaner stilles som en del av Reise- og ferieundersøkelsen. Befolkningsregisteret brukes til å definere populasjonen og til å trekke utvalgene. I tillegg hentes det opplysninger om høyeste utdanning fra register.

Undersøkelsen er basert på et landsrepresentativt utvalg bestående av 2000 personer i alderen 16–74 år hvert kvartal, til sammen 8000 personer i løpet av året. I 2015 og 2016 ble utvalget utvidet med 1000 personer i 4. kvartal. I kvartal 2 innhentes røyke- og snusdataene via rusundersøkelsen om alkohol og tobakk, mens de tre andre kvartalene er det som nevnt Reise og ferievaneundersøkelsen som er datakilden. Denne undersøkelsen går hvert kvartal, men det publiseres kun samletall for hele året. Personene trekkes fra SSBs sentrale befolkningsdatabase. Utvalgene trekkes som landsdekkende, representative utvalg i ett trinn der alle kommuner er trekkbare. Utvalgene er justert på kjønn og aldersgrupper i henhold til populasjonstall per første kvartal, slik at alders- og kjønnsfordelingen er tilnærmet lik for alle kvartaler.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har stilt spørsmål om tobakksbruk i intervjuundersøkelser siden 1973. Fra og med 2005 har det også blitt stilt spørsmål om bruk av snus (hvert kvartal siden 2008).

Alkohol og andre rusmidler: Spørsmålene er en del av rusundersøkelsen som utføres på oppdrag for Folkehelseinstituttet (FHI). SSB har utført undersøkelsen årlig siden 2012. Populasjonen er den hjemmeboende delen av befolkningen, og utvalget er trukket blant personer 16–79 år. Fordi det er ønske om detaljer for en yngre gruppe i undersøkelsen, er det trukket et tilleggsutvalg på 700 personer 16–30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen er nærmere beskrevet i dokumentasjonsrapporten til undersøkelsen. Det kobles på registerdata fra folkeregisteret, Skatteetaten, NAV og utdanningsregisteret.

Nettoutvalget ligger på ca. 2200 personer og har en svarprosent rundt 60.

Datainnsamlingen av røyk og snus foregår ved telefonintervju som en del av Reise- og ferieundersøkelsen, intervjuene foregår alle fire kvartaler. Også rusundersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og gjennomføres som regel andre kvartal.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema (Computer Assisted Telephone Interview, CATI). Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativene blir registrert.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Statistisk sentralbyrå har samlet informasjon om nordmenns røykevaner siden 1973 og nordmenns bruk av snus siden 2005 (kvartalsvis siden 2008).

Fra og med 2014 er røyke- og snustallene beregnet med frafallsvekter for å justere for skjevheter på grunn av frafall. Det vektes for alder, utdanning og kjønn. Bruk av vekter vil påvirke tallene noe, men trenden vi har sett gjennom mange år, vil være uendret, selv med vektede tall. Tabellen under viser vektede og uvektede tall for to årganger for andelen som røyker daglig.

Fra 1973 til og med 2008 er røyketallene beregnet med treårig glidende gjennomsnitt. Ved beregning av treårig glidende gjennomsnitt beregner man gjennomsnittet av resultatene fra tre påfølgende år og lar dette representere det midterste av de tre årene. Fra og med 2009 presenteres kun prosenttallet fra innsamlingsåret.

Også rusundersøkelsen vekter tallene sine og vektene korrigerer for frafall og det faktum at de unge er oversamplet. Det er mulig å lese mer om vekting og frafall i dokumentasjonsrapportene som utarbeides til hver undersøkelse. Det finnes data om alkoholbruk, cannabis og vanedannende medisiner tilbake til 2018 i statistikkbanken til SSB, men tall over medisinbruk samles ikke inn lenger fra og med 2023.

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan ikke garantere at alle feil oppdages.

Når datagrunnlaget brytes ned i mindre grupper i statistikkbanken, så vil det kunne forekomme tilfeldig variasjon mellom årgangene, spesielt om utvalget ikke er så stort. For alkohol og rusmiddelundersøkelsen er utvalget rundt 2200 personer, og når man deler opp dataene i mange underkategorier, vil det bli færre personer per celle og usikkerheten i tallene vil øke.

Frafallet i undersøkelsene er på mellom 35 og 45 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte Reise- og ferieundersøkelsene. For alkohol og andre rusmidler, se dokumentrapportene for undersøkelsen om rusmidler og tobakk som ligger tilgjengelige på SSBs hjemmesider.

Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.

Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardfeilen til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på denne standardfeilen avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardfeilen i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjoner i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 1 viser likevel størrelsen på standardfeilen for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås ett-trinns utvalgsplan. Av figuren går det frem at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Antall observasjoner i røykeundersøkelsen ligger rundt 4 500- 5 000, mens for alkohol og rusmidler ligger den på drøyt 2000.

Figur 1. Forventet standardfeil for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

I forbindelse med en gjennomgang av produksjonsløpet til røyke- og snusstatistikken ble tall for flere tidligere årganger rettet i statistikkbanken 18. januar 2024 kl. 08:00. Under følger en oversikt over hvilke tabeller og årganger som har blitt rettet.

Tabell 05307, 11426 og 07662

• Tall for andel dagligrøykere og av-og-til-røykere for 2021 og 2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en oppdatering av metoden for frafallsvekting og innebærer små endringer.
• Tall for andel dagligrøykere og av-og-til-røykere for 2015 og 2016 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en feil i utvalget og innebærer små endringer.

Tabell 07692, 11427 og 12510

• Tall for andel daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere for 2021 og 2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en oppdatering av metoden for frafallsvekting og innebærer små endringer.
• Tall for andel daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere for 2015 og 2016 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en feil i utvalget og innebærer små endringer.

Tabell 11426

• Tall for andel dagligrøykere og av-og-til-røykere, fordelt etter utdanning, for 2009-2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en endring i grupperingen av utdanningsnivå og innebærer små endringer. Tidligere ble personer med «Ingen utdanning og førskoleutdanning» gruppert under «Grunnskolenivå». Disse har nå blitt plassert under «Uoppgitt eller ingen fullført utdanning».

Tabell 11427

• Tall for daglig snusbrukere og av-og-til-snusbrukere, fordelt etter utdanning, for 2008-2022 ble rettet 18. januar 2024 kl. 08:00. Rettelsen skyldes en endring i grupperingen av utdanningsnivå og innebærer små endringer. Tidligere ble personer med «Ingen utdanning og førskoleutdanning» gruppert under «Grunnskolenivå». Disse har nå blitt plassert under «Uoppgitt eller ingen fullført utdanning».