Voksende byer og aldrende bygder

De regionale framskrivingenes hovedalternativ viser at befolkningen samlet sett vil vokse med 11 prosent fram til 2050. Befolkningsveksten er imidlertid svært ujevnt fordelt geografisk.

Les den fulle rapporten her.

– Viken er forventet å vokse med over 18 prosent, mens Nordland krymper med 1,6 prosent. Omtrent 60 prosent av alle kommunene er forventet å vokse, og 20 prosent har særlig høy vekst på over 15 prosent. 140 kommuner er derimot forventet å få nedgang i folketallet, sier SSB-forsker Sturla Løkken.

Økt forventet levealder, sammen med stor fraflytting av unge personer, vil bidra til sterk aldring i distriktene.

Befolkningsvekst, men ikke overalt

Mange av kommunene med særlig høy vekst befinner seg rundt de store byene. De fem kommunene med høyest framskrevet vekst tilhører alle Viken fylke, og har en vekst på over 30 prosent mot 2050.

Våler og Hvaler topper listen med den største framskrevne veksten målt i prosent. Videre følger Nannestad, Ullensaker og Hole. På bunnen finner vi Høylandet i Trøndelag og Årdal i Vestland med over 20 prosent reduksjon.

– Det er ikke tilfeldig hvilke kommuner som vil oppleve befolkningsvekst og hvilke som vil oppleve befolkningsnedgang. Trenden er at unge folk flytter fra distriktene og til mer bynære strøk, sier Sturla Løkken.

Den største veksten i antall personer finner vi nettopp i de store byene. Oslo er forventet å runde 700 000 innen få år og 800 000 innen 2050. Bergen er forventet å runde 300 000 og Stavanger 150 000 i 2030.

Innlandskommuner krymper

Det er i og rundt de store byene på Østlandet at befolkningsveksten vil være tydeligst. Kommunene som vil oppleve nedgang i folketallet er typisk innlandskommuner, kommuner langs svenskegrensa og kommuner nord i Trøndelag og i Nord-Norge.

– At unge flytter fra distriktene til mer sentrale strøk gjør at fødselstallene også går kraftig ned i distriktene. I kommunene med stor fraflytting dør det flere enn det fødes, og denne utviklingen blir bare sterkere med årene, sier Sturla Løkken.

Nettoinnvandringen er riktig nok positiv for alle kommuner, men ikke sterk nok til å hindre befolkningsnedgang i de minst sentrale kommunene.

SSB deler inn landets kommuner i seks sentralitetsklasser. I de tre høyeste sentralitetsklassene har 75 av 76 kommuner positiv vekst frem mot 2050. Kun 141 av 280 i kommuner i de tre laveste sentralitetsklassene vil derimot vokse i samme periode.

– Det betyr at 99 prosent av de sentrale kommunene er ventet å vokse, mens kun 50 prosent av de mindre sentrale vil se samme utvikling, sier Løkken.

Markant aldring over alt – men mest i distriktene

Distriktskommunene er relativt gamle allerede i dag: under 10 prosent av befolkningen var 70 år eller eldre i de mest sentrale kommunene i starten av 2020, mens i de minst sentrale kommunene gjaldt dette over 17 prosent.

– Framskrivningene viser at alle landets kommuner har en eldre befolkning i 2050, men distriktene vil være eldst. De minst sentrale kommunene kan komme til å ha over én fjerdedel som er 70 år og eldre, og i noen vil de eldre utgjøre én tredjedel av befolkningen, sier Sturla Løkken.

I Innlandet var det flere eldre (65 år og eldre) enn unge (0-19 år) allerede i 2019. Ifølge framskrivingene vil den samme utviklingen treffe de andre fylkene på følgende tidspunkter:

• Før 2030: Nordland, Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal og Troms og Finnmark
• 2030-2035: Trøndelag, Vestland, Agder og Viken
• Etter 2035: Rogaland og Oslo

Utforsk din kommune visuelt

Visste du at de regionale befolkningsframskrivingene publiserer omtrent 29,5 millioner tall? Vi vet at ulike brukere har behov for ulike tall og prøver å møte dette behovet. Det er også viktig at man raskt kan orientere seg i materialet. Vi publiserer derfor også framskrivingene i visuelle format som grafer og kart, der du enkelt kan velge hva du vil undersøke. Verktøy for å sammenligne kommuner ved hjelp av grafer finnes i bunnen av denne artikkelen. Se også følgende artikkel for å utforske resultatene interaktivt på kart:

Befolkningsframskrivinger fram til 2050 for hver enkelt kommune – søk i kart

Langt flere tall enn tidligere

Norges kommuner varierer mye i befolkningsstørrelse, fra Oslo med sine 693 000 innbyggere til Utsira med omtrent 200. I årets publisering bruker vi en modernisert modell som framskriver befolkningen i kommunene direkte – også for små kommuner der dette ikke har vært mulig før. Det betyr at vi nå kan tilby flere tall i Statistikkbanken.

Den ekstra informasjonen omfatter tall på antall fødte, døde, innenlands nettoinnflytting og nettoinnvandring. Vi har også publisert fruktbarhetsrater og dødssannsynligheter, samt tall på samlet fruktbarhetstall, forventet levealder ved fødsel og forsørgerbrøker i kommunene. Hensikten er å hjelpe deg til å forstå modellen og resultatene bedre. Mer detaljert beskrivelse av metodikk, forutsetninger og resultater er å finne i rapporten Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050.

Bruk framskrivingene som et utgangspunkt

Som alle metoder som prøver å skissere hva som vil kunne skje i framtiden er framskrivingene usikre. Selv om befolkningsutviklingen er til dels forutsigbar, baseres beregningene på forutsetninger om framtidig fruktbarhet, dødelighet, innenlands flytting og nettoinnvandring, som kan treffe mer eller mindre på det som ender opp med å bli den virkelige utviklingen. Spredningen av koronaviruset og påfølgende tiltak bidrar til ekstra usikkerhet, særlig med tanke på bevegelser på tvers av landegrenser. Nettoinnvandringen er derfor satt lavere for alle kommunene på kort sikt.

Vi anbefaler generelt brukere å ta resultatene som et utgangspunkt. Vurder om forutsetningene er rimelige, og juster eventuelt tallene basert på egen lokal kunnskap. De ekstra tabellene i Statistikkbanken kan være til hjelp i slike vurderinger. Les mer om hvordan framskrivingene best brukes i følgende artikkel:

Slik bruker du de regionale befolkningsframskrivingene