Nasjonale befolkningsframskrivinger, 2011-2100

De nye befolkningsframskrivningene gir tall for alle kommuner og fylker og dessuten nasjonale tall for antall innvandrere og deres norskfødte barn fra tre grupper av land.

Framskrivningen viser at folketallet vil øke betydelig de neste 50 årene. Vi rundet 4,9 millioner i 2011, og vi vil være 6,9 millioner i 2060, ifølge hovedalternativet. Figur 1 illustrerer dette.

Forutsetninger påvirker framskrivningene

Det er stor usikkerhet om i hvilken grad forutsetningene vil treffe den faktiske utviklingen framover, spesielt gjelder dette anslagene for innvandring. For å belyse hvor følsomme beregningene er, har vi også laget framskrivninger basert på alternative forutsetninger. I alternativet med høyest befolkningsvekst (HHMH, det vil si høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk mobilitet og høy innvandring, se tekstboksen) passerer vi 6 millioner allerede i 2023, og folketallet blir 9,1 millioner i 2060. I alternativet med lavest befolkningsvekst (LLML) vil vi ikke runde 6 millioner i dette århundret i det hele tatt. Da vil folketallet nå en topp på 5,9 millioner i 2037 og deretter synke til 5,5 millioner i 2060. Det er særlig forutsetningene om inn- og utvandring som medfører disse store forskjellene i fremskrevet folketall.

Høy befolkningsvekst de første årene

Befolkningsveksten blir særlig høy i de første framskrivningsårene. Ifølge hovedalternativet (MMMM) øker den fra 62 000 i 2010 til 70 000 i 2014, og deretter synker den til 21 000 i 2060. Dette skyldes først og fremst at det er forutsatt at innvandringen, spesielt fra EøS-området, vil øke de nærmeste årene, for deretter å gå ned.

Lenger ut i perioden avtar befolkningsveksten. Dette kommer blant annet av at et nytt beregningsopplegg tar hensyn til at innvandrere har høyere sannsynlighet for utvandring enn resten av befolkningen. Over tid medfører dette en betydelig øking av utvandringen, og dermed en nedgang i nettoinnvandringen.

For den første delen av perioden er de nye befolkningstallene betydelig høyere enn i framskrivningene som ble presentert i juni 2010. Avviket øker til over 300 000 rundt 2025, men synker deretter og blir negativt på slutten av perioden, ifølge hovedalternativet.

Om lag hver fjerde er innvandrer eller norskfødt av innvandrere i 2060

I hovedalternativet øker antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra 0,6 millioner i 2011 til 1,7 millioner i 2060. Den øvrige befolkningen vil øke fra 4,3 millioner i dag til 5,2 millioner i samme periode. Dette medfører at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, som i dag utgjør 12 prosent av befolkningen, vil vokse til 25 prosent i 2060 i hovedalternativet.

I alternativet der innvandringen er høyest, men alle andre forutsetninger er som i hovedalternativet (MMMH), passerer innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 3,1 millioner i 2060, eller 36 prosent av befolkningen. Deretter vokser gruppen videre til 37 prosent i 2070, for så å avta langsomt. Den øvrige befolkningen passerer 5,4 millioner i 2060.

Flere fra alle landegrupper

I 2060 vil det i følge hovedalternativet være 0,2 millioner innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 1 (vesteuropeiske land samt USA, Canada, Australia og New Zealand), 0,5 millioner fra landgruppe 2 (østeuropeiske EU-land), og 1 million fra landgruppe 3 (resten av verden). Dette medfører at disse tre gruppene vil utgjøre henholdsvis 3, 7 og 14 prosent av den samlede befolkningen i 2060.

Antall innvandrere vil øke for alle tre landgrupper fram mot slutten av framskrivningsperioden 2011-2060, til henholdsvis 200 000, 400 000 og 640 000, for deretter å gå noe ned. Antall norskfødte med innvandrerforeldre vil imidlertid øke i hele perioden, til henholdsvis 30 000, 110 000 og 330 000, og bli stadig flere i forhold til foreldrene. I dag utgjør innvandrere 10 prosent og deres norskfødte barn 2 prosent av befolkningen. I 2060 vil disse andelene bli henholdsvis 18 og 7 prosent, ifølge hovedalternativet. Mer detaljert tall kan finnes i tabell 2 nedenfor og i Statistikkbanken.

Regional befolkningsutvikling til 2040

De neste femten årene vil folketallet vokse i alle landets fylker ifølge hovedalternativet. Fram til 2030 forventes veksten å være sterkest i Rogaland, Oslo og Akershus. I mellomalternativet vokser Oslo fra 599 000 i 2011 til 786 000 i 2030, som er 21 000 høyere enn i 2010-framskrivningen. Hovedgrunnen til dette er forutsetningene om den høye innvandringen de nærmeste årene. I framskrivningene legges det til grunn at innvandringen fordeler seg på regionene som for gjennomsnittet av perioden 2006-2010. Det tas dermed ikke hensyn til eventuelle regionale kapasitetsproblemer knyttet til boligutbygging med mer.

Fram til midten av 2000-tallet hadde om lag halvparten av landets kommuner synkende folketall, men med de siste års innvandringsoverskudd er antall kommuner med befolkningsnedgang redusert. Innvandringsnivået som legges til grunn i hovedalternativet medfører at folketallet i 2015 er beregnet å vokse i 330 av landets 430 kommuner, mot 310 kommuner i 2010.

Forutsetninger

Noen av forutsetningene som legges til grunn for å utarbeide befolkningsframskrivningene, er presentert nedenfor, men de vil bli gjort nærmere rede for i økonomiske analyser 4/2011.

Fruktbarheten varierer med botid

For kvinner som ikke er innvandrere, holdes samlet fruktbarhetstall (SFT, se tekstboksen) i mellomalternativet fast på 1,91 barn per kvinne gjennom hele framskrivningsperioden. I høyalternativet er SFT antatt å øke til 2,05 i 2015 for deretter å holdes fast, mens SFT i lavalternativet antas å synke til 1,71 i 2020 for deretter være konstant. Dette er omtrent som i 2010-framskrivningen.

Det er gjort separate anslag for fruktbarhetsutviklingen for innvandrerkvinner fra hver av de tre landgruppene. For disse er det antatt at fruktbarheten over tid vil nærme seg nivået for kvinner som ikke er innvandrere. SFT for hver av innvandrergruppene varierer imidlertid også med fordelingen på botid, da fødselsratene er høyest de første årene etter flytting til Norge. Figur 3 viser SFT for hver gruppe i følge mellomalternativet. Tall for de andre alternativene er gjengitt i tabell 5.

Levealderen øker

Forventet levealder ved fødselen er antatt å stige til 86 år for menn og til 89 år for kvinner i 2060, om lag ett år mindre enn i 2010-framskrivningen. Det er brukt samme dødelighet for alle grupper, det vil si for innvandrere, deres barn født i Norge, og befolkningen uten innvandringsbakgrunn.

I lavalternativet er det antatt at levealderen i 2060 øker til 81,9 år for menn og 84,4 år for kvinner, og i høyalternativet til 88,9 år for menn og 92,2 år for kvinner. ³

Forutsetningene om dødeligheten framover er gjort på grunnlag av en analyse av data for perioden 1950-2010. Dette har medført noe mindre nedgang i dødeligheten for barn og unge og noe større nedgang for eldre enn i 2010-framskrivningen.

Innvandringen synker trolig fra 2014

Vi forutsetter at den samlede innvandringen vil øke en del fram til 2014 i hoved- og høyalternativene, for deretter å gå betydelig ned. I lavalternativet antas det at innvandringen vil begynne å synke allerede i 2011. Se figur 5, oversiktstabellen og tabell 4 nedenfor.

Forutsetningen om økende innvandring de nærmeste årene (alternativ M og H) styrkes av at innvandringen har fortsatt å øke inn i 2011. Innvandringen i den tolvmånedersperioden som ble avsluttet 31. mars, var 77 000, som er den høyeste noen gang.

Innvandringen framover er anslått ved hjelp av en økonomisk modell der innvandringen bestemmes av innvandring de foregående årene, inntektsnivået i Norge i forhold til OECD-land, og endringer i arbeidsledigheten i Norge ¹ . Anslagene for arbeidsledigheten framover er hentet fra SSBs siste konjunkturrapport ( økonomiske analyser 3/2011). Det relative inntektsnivået er antatt å synke fra 170 i 2010 til 140 i 2040 og deretter ² . Anslagene er estimert separat for de tre landgruppene som inngår i framskrivningen. Usikkerheten er tatt hensyn til ved å anta noen relativt ekstreme baner for utviklingen av det relative inntektsnivået i Norge framover: I høyalternativet holder vi det konstant på 2010-nivået, mens vi i lavalternativet lar det synke til 112 i 2040. De innvandringsanslagene som kommer fra disse inntektsbanene, er i tillegg justert med parameterusikkerheten i modellen ved at vi i det høyeste alternativet har lagt til én standardfeil og i det laveste alternativet har trukket fra én standardfeil, for hvert år og landgruppe. Resultatene av dette er vist i figur 4 og tabell 4.

Utvandringen blir beregnet av modellen BEFINN ved hjelp av faste utvandringssannsynligheter estimert for perioden 2006-2010, som varierer med alder, kjønn, botid i Norge og landgruppe. Disse sannsynlighetene er betydelig høyere for innvandrere enn for deres barn født i Norge, som igjen har høyere utvandringstilbøyelighet enn den øvrige befolkningen. Utvandringen er størst de første årene etter innvandringen til Norge og synker deretter. økende antall innvandrere i landet medfører større utvandring, særlig av innvandrere med kort botid. Dette reduserer nettoinnvandringen, som i våre framskrivninger synker betydelig etter noen år, som vist i figur 6. I 2040 kommer den ned i 10 000 i hovedalternativet, mens den i 2010-framskrivningen var satt til 22 000 per år fra og med 2016 i hovedalternativet.

Mer detaljerte tall kan finnes i Statistikkbanken. Der finnes det tall helt fram til 2100 fordi det for en del analyseformål, herunder pensjonsanalyser, trenges svært langsiktige framskrivninger.

Tabeller:

• Tabell 1 Folkemengden 1. januar. Registrert 2011. Framskrevet 2012-2100 i fjorten alternativer. 1 000
• Tabell 2 Samlet befolkning, antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. Registrert 1. januar 2011. Framskrevet 2011-2100 i tre alternativer. 1 000
• Tabell 3 Antall fødte, døde, absolutt og relativ befolkningsvekst per år. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2100 i tre alternativer. 1 000
• Tabell 4 Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, samlet og for innvandrere, etter landbakgrunn. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2100 i tre alternativer
• Tabell 5 Samlet fruktbarhetstall for alle kvinner og for innvandrerkvinner fra tre landgrupper. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2100 i tre alternativer
• Tabell 6 Forventet levealder for menn og kvinner. Registrert 2010. Framskrevet 2011-2100 i tre alternativer