Nasjonale befolkningsframskrivinger, 1999-2050

De nye befolkningsframskrivingene for perioden fram til 2050 er laget i tre hovedalternativer og åtte kombinasjonsalternativer. For hver av de demografiske komponentene fruktbarhet, levealder, sentraliseringsgrad og nettoinnvandring har vi formulert flere sett med forutsetninger, ett lavt, ett middels og ett høyt alternativ. Dessuten har vi også ett alternativ hvor det ikke er noen flyttinger i det hele tatt, hverken over kommune - eller landegrenser.

Beregninger av befolkningsutviklingen framover er alltid usikre. Usikkerheten er størst for kommunene, særlig for de minste, og minst for landet som helhet. Dessuten øker usikkerheten jo lenger framover vi ser i tid. For å ta hensyn til denne usikkerheten har vi gjort alternative forutsetninger (se tabellen).

Framskrivingsnavn

Hvert framskrivingsalternativ er beskrevet med fire bokstaver, som er en kombinasjon av alternativene for de enkelte komponenter beskrevet i tabellen ovenfor. Rekkefølgen av bokstavene er alltid den samme: fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og nettoinnvandring. For eksempel betyr MMMM Middels fruktbarhet, Middels levealder, Middels sentralisering og Middels nettoinnvandring (også kalt Middels nasjonal vekst ).

Alternativer

Med tre alternativer for hver av de fire demografiske komponentene og i tillegg ett nullflyttealternativ for henholdsvis innenlandske flyttinger og nettoinnvandring, får vi i alt 3x3x4x4=144 teoretisk mulige alternativer. Vi kan selvsagt ikke beregne og presentere så mange framskrivingsalternativer. Vi har derfor lagt hovedvekten på tre hovedalternativer: Lav- og høyalternativene, som størst utslag i befolkningsveksten for landet som helhet, og et mellomalternativ, som stort sett ligger midt mellom de to andre hovedalternativene. Lavalternativet kombinerer lav fruktbarhet med lav levealder og lav innvandring, høyalternativet gjør det tilsvarende med høy fruktbarhet, høy levealder og høy innvandring, mens midtalternativet er basert på mellomforutsetningene for de forskjellige komponentene. For alle tre hovedalternativer brukes den midlere sentraliseringsgraden, da innenlandske flyttinger har liten virkning på folketallet for hele landet.

I tillegg presenterer vi resultater fra en del kombinasjonsalternativer (tabell 1). De seks første kombinasjonsalternativene i tabellen viser hva som skjer om vi endrer en komponent om gangen, det vil si fruktbarhet, levealder, innvandring, men holder de andre komponentene faste på mellomalternativene. I tillegg viser vi ett alternativ som gir sterk aldring og ett uten flyttinger.

Alle alternative framskrivinger anses som realistiske, bortsett fra nullflyttealternativet (MM00), men de ekstreme alternativene er mindre realistiske enn de som er basert på mellomforutsetninger for de enkelte komponenter.

Valg av alternativer avhenger av regional enhet, tidsperspektiv og formål, samt konsekvensene av å regne med for lav eller for høy befolkningsutvikling. For kommuner er det særlig viktig å anvende flere alternativer, med både lav og høy sentraliseringsgrad.

For kommentarer og resultater, se Fortsatt befolkningsvekst.

Fruktbarhet

I mellomalternativet holder vi samlet fruktbarhetstall (SFT) fast gjennom hele framskrivingsperioden på omtrent samme nivå som de siste 5-10 år, det vil si 1,8 barn per kvinne. Men vi antar at aldersmønsteret vil endre seg litt, med en fortsatt moderat stigning av gjennomsnittlig fødealder, fra 29,2 år i 1998 til 30 år i 2010 og deretter.

I lavalternativet antar vi at SFT vil synke gradvis til 1,5 barn per kvinne i 2010 for deretter å holdes konstant, det vil si omtrent på dagens gjennomsnittsnivå for Vest-Europa. Dessuten antar vi at en så lav fruktbarhet vil gå sammen med en ytterligere "aldring" av fruktbarheten, det vil si med en stigning av gjennomsnittlig fødealder til 30,5 år.

I høyalternativet forutsetter vi at SFT vil stige gradvis til 2,1 barn per kvinne (og med omtrent samme fødealder som i dag), som er det barnetallet hver kvinne må få i gjennomsnitt for at vi skal unngå nedgang i folketallet på lang sikt, når vi ser bort fra inn- og utvandring.

Fruktbarhetsalternativene er også basert på utviklingen av barnetallsfordeling og kohortfruktbarhet, for eksempel er de tre alternativene H, M og L basert på at barnløsheten øker fra 12 prosent for 1958-kohorten til henholdsvis 15, 18 og 21 prosent for 1984-kohorten.

For regionale fruktbarhetsforskjeller antar vi at forskjellene mellom kommuner og fylker vil ligge fast.

For utviklingen over tid og regionale fruktbarhetsforskjeller, se artikkelen "Geografi og kjærlighet" i Samfunnsspeilet nr. 2/99. For statistikk om fruktbarhet, se Statistisk årbok og Aktuelle befolkningstall 8/99.

Dødelighet

I alle tre alternativer forutsetter vi at levealderen vil fortsette å stige gradvis gjennom framskrivingsperioden, det vil si helt til 2050 (men med en noe sterkere årlig endring fra 1998 til 1999 enn siden.). Forventet levealder for nyfødte i 2050 er forutsatt å være den samme som i de forrige framskrivingsalternativene (for 1996-2050), det vil si mellom 77 og 83 år for menn og mellom 81,5 og 87,5 år for kvinner. Dette tilsvarer omtrent det som mange andre europeiske land og FN forutsetter i sine framskrivinger. I alle tre alternativer innebærer dette en betydelig økning fra dagens nivå, som i 1998 var 75,5 år for menn og 81,2 år for kvinner. Selv om en så stor forbedring av levealderen kan synes vel optimistisk, vil vi peke på at økningen til 83 år for menn og 87,5 år for kvinner i høyalternativet er omtrent like stor som den faktiske økningen i forrige femtiårsperiode, det vil si siden 1950.

I alle tre alternativer antar vi at forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn reduseres gradvis fra dagens 5,7 år til 4,5 år i 2050.

En forskjell fra forrige framskrivingsrunde (for 1996-2050) er at vi denne gang ikke har regnet med like stor dødelighetsnedgang i alle aldre, men har tatt hensyn til at det har vært forskjellig utvikling i ulike aldre de siste tretti år. Nedgangen har vært sterkest for barn og ungdom og personer mellom om lag 40 og 80 år, og nesten null for de aller eldste, det vil si over 90 år. Denne endringen gir betydelige utslag på antall personer over 90 år (tabell 3).

For regional dødelighet brukes nivået i hvert fylke, med faste forskjeller i framskrivingsperioden.

For statistikk om dødelighet, se www.ssb.no/dode/ og Aktuelle befolkningstall 10/99.

Innenlandske flyttinger

Forutsetningene om innenlandske flyttinger er basert på flyttingenes sentraliseringsgrad. Flyttemønsteret i alternativet med lav sentralisering er basert på registrerte flyttinger i de fem årene 1981-1983 og 1988-1989, mens høysentraliseringsalternativet er basert på flyttinger i årene 1985-1986 og 1995-1997. Mellomalternativet er satt lik gjennomsnittet av lav- og høyalternativet. Dette er nærmere beskrevet i Notater 1999/67 og i en artikkel i Samfunnsspeilet nr. 6/99. Vi har også laget en framskriving hvor vi ikke regner med flyttinger over kommune- og landegrenser i det hele tatt (MM00). Mange kommuner finner et slikt nullflyttealternativ nyttig for planleggingsformål, men det er selvsagt helt urealistisk og må bare betraktes som regneeksempel.

For mer statistikk om flyttinger, se www.ssb.no/flytting/ og Aktuelle befolkningstall 11/99.

Inn- og utvandring

Nettoinnvandringen til Norge i 1998 var den høyeste noen gang. Vi har antatt at vi også vil få stor innvandring de nærmeste årene. I høyalternativet antar vi at nettoinnvandringen vil bli enda litt høyere i 1999 og 2000 og deretter holde seg på 15 000 per år. I midtalternativet antar vi at nettoinnvandringen vil bli litt høyere i 1999 enn i 1998 og deretter avta til 10 000 per år. I lavalternativet antar vi at nettoinnvandringen gradvis vil avta til 5 000 per år.

For statistikk om inn- og utvandring, se Statistisk årbok og Aktuelle befolkningstall 11/99.

Nye befolkningsframskrivinger publiseres vanligvis hvert 3. år. Mer detaljerte tall og mer om metode og forutsetninger, kommer i "Framskriving av folkemengden 1999-2000", Norges offisielle statistikk (NOS) våren 2000.

For mer informasjon, detaljerte tall og bestillinger: Kirsten.Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96, eller Anita.Mobekk.Johansson@ssb.no, tlf. 62 88 54 85.

Spørsmål om modellens virkemåte og forutsetninger kan rettes til Arve.Hetland@ssb.no, tlf. 21 09 44 37, eller Helge.Brunborg@ssb.no, tlf. 21 09 48 65.