6086_not-searchable
/befolkning/statistikker/folkfram/arkiv
6086
Fortsatt sterk befolkningsvekst
statistikk
2005-12-15T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
folkfram, Nasjonale befolkningsframskrivinger, befolkning, befolkningsprognoser, folketall, innbyggere, befolkningsutvikling, framskrivingsalternativer, fødte, dødeFolketall, Befolkningsframskrivinger, Befolkning
false

Nasjonale befolkningsframskrivinger2005-2060

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt sterk befolkningsvekst

Folketallet vil fortsette å vokse fram til 2060, med mindre både innvandring og fødselstall avtar kraftig, viser den nye befolkningsframskrivingen. Befolkningen blir raskt eldre, særlig etter 2013, og vi bosetter oss stadig mer i sentrale strøk. En ny metode for framskriving av dødeligheten gir omtrent samme tall for levealderen som i 2002-framskrivingen. Dette fører til omtrent like mange personer over 67 år, men litt færre av de aller eldste, det vil si over 90 år.

Folkemengden per 1. januar. Registrert 1950-2005 og framskrevet 2005-2060 i tre hovedalternativer

Framskrivingene blir denne gang ført helt fram til 2060. De viser at folketallet sannsynligvis vil fortsette å stige de neste 55 årene - fra 4,6 millioner i 2005 til mellom 4,8 og 7,5 millioner i 2060, se figur 1. Den viktigste årsaken til veksten er forventninger om høy innvandring i årene som kommer. Fruktbarhetsnivået på 1,8 barn per kvinne er høyt i europeisk sammenheng, men ligger likevel under det som skal til for å unngå befolkningsnedgang på lang sikt. Høy nettoinnvandring vil kompensere for dette. Bare hvis vi får en situasjon med synkende fruktbarhet og en nettoinnvandring på 9 000 eller lavere per år, vil veksten stoppe. Folketallet vil da nå en topp på 5 millioner i 2045 og deretter synke svakt, se figurene 2 og 3.

For å illustrere usikkerheten har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en rekke alternative framskrivinger. Figur 2 viser resultatene fra en del av disse. Vi ser at folketallet i disse alternativene stort sett ligger mellom de to hovedalternativene kalt lav og høy nasjonal vekst. En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes innvandring. Folketallet i 2060 vil bli omtrent 1,3 millioner lavere uten inn- og utvandring, i forhold til mellomalternativet MMMM. Alternativene og forkortelsene er forklart nedenfor.

Folkemengden per 1. januar. Registrert 1990-2005 og framskrevet 2005-2060 i tre hoved- og ti kombinasjonsalternativer

Befolkningsvekst. Registrert 1950-2004 og framskrevet 2005-2060 i tre hovedalternativer

På lang sikt vil vi ifølge alle alternativer få en betydelig eldre befolkning enn i dag, se befolkningspyramidene nedenfor (figur 4 og 5).

Antall personer over 67 år sank fra en topp på 620 000 i 1995 til drøye 600 000 i 2005, fordi det var de små fødselskullene fra 1930-årene som nå er blitt pensjonister, se figur 6. Deretter vil tallet på personer 67 og eldre vokse raskt, til mellom 1,1 og 1,6 millioner i 2060 - omtrent dobbelt så mange som i dag.

Dersom den innenlandske mobiliteten holder seg nær samme nivå som i 2004, vil folketallet gå ned i nesten halvparten av landets kommuner, se tabell 1. Enda flere kommuner vil oppleve befolkningsnedgang dersom den innenlandske mobiliteten øker, som i MMHM. Nedgangen blir særlig stor i de minst sentrale kommunene.

Folkemengden etter alder og kjønn, registrert per 1. januar 2005

Folkemengden etter alder og kjønn, registrert per 1. januar 2060

Tabell 1. Antall kommuner med vekst eller nedgang i folke-
tallet 2005-2015
 
 Framskrivingsalternativ
         MMLM        MMMM        MMHM        LLML        HHMH
 
Vekst 246 226 203 175 281
Nedgang 187 207 230 257 152
Ingen endring00010
Kommuner i alt      433 433 433 433 433
 
Kilde:  Statistisk sentralbyrå.

Antall personer 67 år og over. Registrert 1950-2005 og framskrevet 2005-2060 i tre hovedalternativer

Samlet fruktbarhetstall. Registrert 1950-2004 og framskrevet 2005-2060

Forutsetninger

Forutsetningene for framskrivingen avviker ikke mye fra de forrige framskrivingene (for 2002-2050), fordi det ikke har skjedd store endringer i de demografiske komponenter som inngår. Unntaket fra dette er nettoinnvandringen som har vært høy, men varierende, de siste årene. Derfor er det antatt enda høyere nivåer for nettoinnvandringen enn i noen tidligere framskriving. Tabell 2 gir en oversikt over forutsetningene, som er nærmere dokumentert i artikkelen Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 2005-2060 .

Figur 8

Figur 9

  











Tabell 2. Oversikt over forutsetningene for framskrivingene. 2005-2060
 
 RegistrertAlternativer
             L            M            H      0
 
Fruktbarhet. Samlet fruktbarhetstall (barn per kvinne)     
20041,828    
2005 1,841,841,84 
2060 1,41,82,2 
Forventet levealder for nyfødte (år): Menn     
200477,50    
2050 82,384,786,5 
2060 83,486,087,8 
Forventet levealder for nyfødte (år): Kvinner     
200482,11    
2050 86,088,991,3 
2060 86,990,192,7 
Nettoinnvandring per år     
200413 211    
2005 16 70516 70516 7050
2010- 9 00016 00024 0000
Innenlands mobilitet: Forventet antall flyttinger
over livsløpet 1
     
2000-20042,19    
20042,10    
2010- 1,742,102,450
 
1  Basert på flyttesannsynligheter mellom prognoseregioner for 2000-2004 minus 7 prosent. I lavalterna-
tivet er sannsynlighetene for aldrene 18-29 år redusert med 40 prosent og i høyalternativet økt med
40 prosent, se Innenlandske flyttinger .

Figur 10

Tabeller:

Se også disse artiklene fra Økonomiske analyser: