Nasjonale befolkningsframskrivinger, 2012-2100

De nye befolkningsframskrivningene inneholder tall for kommuner, fylker og Oslos bydeler. Framskrivningene inneholder også nasjonale tall for innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre fra tre grupper av land.

Framskrivningen viser at folketallet vil øke betydelig de neste 50 årene. Ifølge mellomalternativet, som er vårt hovedalternativ, vil det være 6 millioner innbyggere i Norge i 2029, 7 millioner i 2063 og 7,9 millioner i 2100.

Forutsetningene påvirker framskrivningene

Det er usikkert i hvilken grad forutsetningene gir en god beskrivelse av den faktiske utviklingen framover. Dette gjelder spesielt anslagene for innvandring. For å belyse hvor følsomme beregningene er har vi laget framskrivninger basert på alternative forutsetninger. I alternativet med høyest befolkningsvekst legges det til grunn høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring (HHMH - se tekstboks). Ifølge dette alternativet passerer vi 6 millioner allerede i 2022, og folketallet blir 13 millioner i 2100. I alternativet med lavest befolkningsvekst (LLML) vil vi ikke runde 6 millioner i dette århundret - da vil folketallet nå en topp på 5,7 millioner i 2040, og deretter synke til 4,7 millioner i 2100. Hvis innvandringen fortsetter på samme nivå som i 2011, vil vi passere 6 millioner innbyggere i 2027. I 2045 vil vi få 7 millioner og i 2086 9 millioner. Det er særlig forutsetningene om inn- og utvandring som medfører de store forskjellene i resultatene.

Høy befolkningsvekst de første årene

Befolkningsveksten blir særlig høy i de første framskrivningsårene. Ifølge mellomalternativet (MMMM) øker den fra 65 600 i 2011 til 67 500 i 2016. Deretter avtar den til 42 000 innbyggere i 2030. Dette skyldes først og fremst at innvandringen, spesielt fra EØS-området, er forutsatt å øke de nærmeste årene - for deretter å gå ned.

Ifølge hovedalternativet avtar befolkningsveksten utover i perioden. Dette kommer blant annet av at innvandrere har høyere sannsynlighet for å utvandre enn resten av befolkningen. Over tid medfører dette en betydelig øking i utvandringen, og dermed en nedgang i nettoinnvandringen.

Resultatene fra den nye framskrivningen er omtrent som fjorårets, med et avvik på høyst 0,9 prosent for folketallet for hele landet.

Sterkest vekst i Oslo

Fram til 2040 vil folketallet vokse i alle landets fylker, ifølge hovedalternativet. Veksten forventes å bli sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Oslo vokser fra 613 000 innbyggere i 2012 til 832 000 i 2040. Denne økningen er litt høyere, på 9 000 innbyggere, enn i 2011-framskrivningen. For første gang har SSB også framskrevet folkemengden i Oslos bydeler. Ifølge disse vil den raskeste veksten skje i Bjerke og Østensjø, med en økning på over 40 prosent fra 2012 til 2040.

Litt lavere fruktbarhet

I europeisk sammenheng har fruktbarheten i Norge lenge vært høy, men de to siste årene har den gått noe ned. Det er imidlertid usikkert om nedgangen varsler en ny trend, eller om det er en tilfeldig variasjon. I mellom- og lavalternativet er fødselsraten litt lavere enn i fjorårets framskrivning, og i høyalternativet er den på samme nivå som i fjor. I mellomalternativet er fruktbarhetstallet fastsatt til 1,87 barn per kvinne som ikke er innvandrer, gjennom hele framskrivningsperioden (se tekstboks).

Det er gjort egne anslag for fruktbarheten for innvandrerkvinner fra hver av de tre landgruppene (se tekstboks). Fødselsratene, etter alder og botid i Norge, holdes konstante i framskrivningene. Siden gjennomsnittlig botid blant innvandrere varierer, vil også det samlede fruktbarhetstallet variere over tid for hver landgruppe. Det samme gjelder innvandrere under ett og hele landetes befolkning.

Levealderen kan øke til over 90 år

Levealderen i Norge har steget i 200 år, og vi forventer at den vil fortsette å gjøre det. Forutsetningene om dødeligheten er gjort på grunnlag av en analyse av data for perioden 1950-2010. Forutsetningene er nokså like som i fjorårets framskrivning, bortsett fra for de første fem årene, der tallene er justert litt for å ta hensyn til observasjonene for 2011.

I hovedalternativet er forventet levealder ved fødselen for menn antatt å stige fra 79 år i 2011 til 90 år i 2100. For kvinner er det tilsvarende tallet forventet å stige fra 83 år til 93 år. I lavalternativet er det antatt at levealderen til menn vil øke til 84 år og til 85 år for kvinner i den samme perioden. I høyalternativet er det tilsvarende tallet 93 år for menn og 96 år for kvinner.

Vi har brukt samme dødelighet for alle grupper, det vil si for innvandrere, personer født i Norge med to innvandrerforeldre og befolkningen for øvrig, fordi slike forskjeller har vist seg å være små.

Ulik økonomisk utvikling gir ulik innvandring

I beregningene av innvandringen framover brukes det en økonomisk modell til å lage tre alternative baner - høy, lav og middels. De baserer seg på tre ulike framtidsbilder for den økonomiske situasjonen i Norge og verden.

Hovedalternativet (M) legger til grunn at inntektsnivået i Norge i forhold til resten av verden vil synke i takt med synkende petroleumsinntekter. Etter hvert vil inntektsnivået bli liggende 10 prosent over OECD-nivået. Da vil innvandringen gå ned til rundt 40 000 per år. Utvandringen avhenger blant annet av tidligere innvandring og vil på sikt være rundt 30 000 hvert år, ifølge hovedalternativet. Nettoinnvandringen vil da på lang sikt bli på 10 000-15 000 personer årlig.

I høyalternativet (H) antar vi at dagens inntektsforskjeller mellom Norge og resten av verden videreføres til 2100. Det innebærer en fortsatt høy innvandring i årene framover. Siden utvandringen også øker fordi det blir flere potensielle utvandrere, vil nettoinnvandringen gradvis bli lavere. Nettoinnvandringen vil i følge dette alternativet ikke komme under 25 000 årlig.

I lavalternativet (L) antar vi at Norges inntektsnivå etter hvert kommer helt ned på nivået for OECD-landene. I tillegg antar vi at landgruppe 2 og 3 vil ha raskere økonomisk vekst enn landgruppe 1 (se tekstboksen). Da blir innvandringen til Norge mindre, og nettoinnvandringen synker til under 1 000 per år fra rundt 2050.

20 prosent innvandrere i 2050

Hvor mange innvandrere som vil bo i Norge i framtiden, varierer med hvilket alternativ som legges til grunn. Ifølge hovedalternativet blir det rundt 1,3 millioner innvandrere i Norge i 2050. Dette tilsvarer 20 prosent av befolkningen. Etter 2050 går denne andelen noe ned.

Antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre vil øke gjennom hele perioden, til drøyt 500 000 i 2050 og til 750 000 i 2100. Denne gruppen blir stadig større i forhold til foreldregenerasjonen. I dag utgjør innvandrere 11 prosent av befolkningen, mens deres norskfødte barn utgjør 2 prosent. I 2100 vil disse andelene bli henholdsvis 16 og 10 prosent, ifølge hovedalternativet.

Ifølge høyalternativet vil Norge ha 30 prosent innvandrere rundt 2070, men også i dette alternativet går andelen deretter litt ned. Ifølge lavalternativet ligger andelen på rundt 15 prosent fra 2030, men den vil etter hvert gå betydelig ned.

Dersom man legger sammen antallet innvandrere og personer født i Norge med to innvandrerforeldre, vil disse utgjøre litt under 30 prosent av befolkningen på lang sikt - ifølge mellomalternativet. I høyalternativet vil de komme opp i drøyt 40 prosent før andelen flater ut. I lavalternativet vil andelen bli litt over 20 prosent, før den igjen går ned.

Flere fra alle landgrupper

I 2050 vil det, ifølge mellomalternativet, være 250 000 innvandrere fra landgruppe 1, som omfatter Vest-Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand. Det vil være 300 000 fra landgruppe 2 og 800 000 fra landgruppe 3. Landgruppe 2 består av østeuropeiske land og landgruppe 3 av resten av verden. Disse tre innvandrergruppene vil utgjøre nærmere 4, 5 og 12 prosent av den samlede befolkningen i 2050.

Antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre vil i 2050 omfatte 40 000 med bakgrunn fra landgruppe 1, 110 000 med bakgrunn fra landgruppe 2 og 360 000 med bakgrunn fra landgruppe 3, ifølge hovedalternativet. De vil da utgjøre henholdsvis 1, 2 og 5 prosent av hele befolkningen.

Fram mot 2100 vil tallet på innvandrere fra landgruppe 1 holde seg ganske stabilt, ifølge mellomalternativet. Derimot vil antallet fra landgruppe 2 antallet gå kraftig ned, til 150 000 i 2100, mens antallet fra landgruppe 3 vil øke til nærmere 900 000. Antall norskfødte med to innvandrerforeldre vil øke for alle tre grupper fram mot 2100. Da vil det være 50 000 fra landgruppe 1, 130 000 fra landgruppe 2 og 560 000 fra landgruppe 3.

Tabeller:

• Tabell 1 Folkemengden 1. januar. Registrert 2012. Framskrevet 2013-2100, i fjorten alternativer. 1 000 personer
• Tabell 2 Antall fødte, døde, absolutt og relativ befolkningsvekst per år. Registrert 2011. Framskrevet 2012-2100 i ulike alternativer. 1 000 personer
• Tabell 3 Innvandring, utvandring og nettoinnvandring, samlet og for innvandrere, etter landbakgrunn. Registrert 2011. Framskrevet 2012-2060 etter tre alternativer. 1 000 personer
• Tabell 4 Antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og øvrige befolkning. Registrert 1. januar 2012. Framskrevet 2013-2100, etter landbakgrunn, i tre alternativer. 1 000 personer
• Tabell 5 Samlet fruktbarhetstall for alle kvinner og for innvandrerkvinner fra tre landgrupper. Registrert 2011. Framskrevet 2012-2100 etter tre alternativer
• Tabell 6 Forventet levealder for menn og kvinner. Registrert 2011. Framskrevet 2012-2100 etter tre alternativer
• Tabell 7 Befolkningsframskrivning for kommunene 2012-2040
• Tabell 8 Framskrevet folkemengde for Oslo, etter region, tid og statistikkvariabel