Befolkningsframskrivinger, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2005-2060

Flere ulike prosesser har ført til en betydelig vekst i innvandrerbefolkningen i Norge, fra 60 000 i 1970 til 365 000 i 2005. Oppgangen har vært særlig sterk blant personer med bakgrunn i Øst-Europa (inkludert de nye medlemslandene i EU) og Asia, Afrika og Latin-Amerika. Til sammen var det knapt 10 000 innvandrere derfra i 1970 - i 2005 var det over 250 000. Veksten i innvandrerbefolkningen framover vil i stor grad være avhengig av de forutsetningene for nettoinnvandring som vi bruker. Framskrivingen anslår at innvandrerbefolkningen i 2060 vil bli mellom 1 og snaut 2 millioner i våre hovedalternativer (figur 8), eller mellom 19 og 27 prosent av folketallet. Når den prosentvise variasjonen er mindre enn variasjonen i absolutte tall, skyldes det at stor innvandring henger sammen med stor vekst i folketallet i Norge.

Størst er den relative usikkerheten om innvandrere med bakgrunn i de andre nordiske landene. Denne gruppen anslås til å bli mellom 25 000 og 75 000 i 2060. Det har vært svært stor variasjon i nettoinnvandringen fra disse landene, særlig fra Sverige de siste tiårene. Fra resten av EU er anslagene mellom 200 000 og 450 000. Her er den største usikkerheten knyttet til den framtidige arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene, men vi må regne med en betydelig vekst fra både gamle og nye EU-land. For disse to gruppene vil utviklingen i det norske arbeidsmarkedet trolig spille en stor rolle.

Gjennom flere år har det kommet et betydelig antall flyktninger fra Øst-Europa. Antallet fra "Øst-Europa uten EU-land" anslås til mellom 150 000og 325 000 i 2060. Den største gruppen i innvandrerbefolkningen er imidlertid personer med bakgrunn i land i Afrika, Asia (inkl. Tyrkia) og Latin-Amerika. Det er i dag 200 000 med bakgrunn i denne delen av verden, og denne gruppen venter vi at vil vokse til mellom 600 000 og 1,2 millioner i 2060. Det er forutsetningene om nettoinnvandring som styrer dette, mens det vi oppfatter som sannsynlige variasjoner i fruktbarhet og dødelighet betyr lite i denne sammenhengen.

Den mest avgjørende forutsetningen er knyttet til selve innvandringen. Fra dagens nivå på vel 30 000, venter vi at tallet i 2060 vil ligge mellom 35 000 og 80 000. Når forskjellene i den framskrevne innvandrerbefolkningen tilsynelatende blir langt mindre, skyldes dette at stor innvandring gjerne etterfølges av en relativt stor utvandring. Antall utvandringer fra innvandrerbefolkningen er anslått til mellom 30 000 og 60 000 i 2060.

Nettoinnvandringen har variert mye

Etter innvandringsstoppen midt på 1970-tallet holdt innvandringsnivået seg nokså uendret, men det ble langt flere familiemedlemmer - særlig kvinner og barn - og færre menn i yrkesaktiv alder. Omtrent samtidig kom de første store gruppene av flyktninger. Fram til midt på 1980-tallet var nettoinnvandringen rundt 5 000 årlig, men den økte til over 10 000 fram til slutten av 1980. Etter 1997 har nettoinnvandringen variert mellom 8 000 og 17 000. De siste årene er det kommet flest flyktninger fra Irak og Somalia. De fleste av disse gruppene har behov og muligheter for familieetablering eller familiegjenforening. Det har også vært en viss innvandring av utdanningssøkende og arbeidskraft. Endelig er det blitt stadig mer vanlig at personer uten innvandringsbakgrunn finner en ektefelle i utlandet.

Metode og forutsetninger

Framskrivingen er gjort separat for fire grupper av innvandrere: Norden; EU/EFTA uten Norden, Nord-Amerika og Oseania; Øst-Europa ellers; og Afrika, Asia med Tyrkia og Latin-Amerika. Bakgrunnen for denne inndelingen er en vurdering av reglene for bosetting i Norge, geografisk nærhet, størrelse av innvandringen til Norge hittil, og atferdsforskjeller, særlig tilbake- eller videreflytting og barnetall (fruktbarhet). Vi har begrenset antall grupper til fire fordi mange grupper er svært små, noe som gir usikre estimater for de størrelser som trengs i en framskriving.

På bakgrunn av utviklingen hittil er det gjort forutsetninger om utviklingen av nettoinnvandringen i hver innvandrergruppe, se figur 1-3. For utviklingen av inn- og utvandringen for de ulike gruppene, se artikkelen Inn- og utvandring blant innvandrere - hvor mange vil flytte i årene framover?

For beregningen av fødsler til innvandrerkvinnene, er det brukt ulike fødselsrater, se figurene 4-7. Kvinner fra Afrika, Asia med Tyrkia og Latin-Amerika som var 17 år eller over da de kom til Norge, skiller seg ut med betydelig høyere fruktbarhet enn andre. Disse har hatt et samlet fruktbarhetstall (SFT) mellom 3 og 4 barn de siste årene, mens kvinner fra disse landene som kom til Norge som barn, har en SFT bare litt over 2, som vist i figur 4. På bakgrunn av den fallende fruktbarheten i de fleste innvandrergrupper, har vi antatt at SFT vil nærme seg nivået i Norge, se Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 2005-2060 . For kvinner fra Afrika mm. som kom hit som voksne, har vi antatt at SFT vil utvikle seg omtrent som i FNs siste befolkningsframskrivinger for de minst utviklede land. Dette er kanskje noe for høyt for innvandrere til Norge, da mange av dem ikke kommer fra de minst utviklede land, men fra land som India og Filippinene. På den annen side kan det være en tendens til at innvandrere har noe høyere fruktbarhet enn i både hjemlandet og Norge pga. familieforeninger, som ofte skyldes ekteskap. De første årene av et ekteskap er det gjennomsnittlige fødselstallet som regel høyt.

Førstegenerasjonsinnvandrer : Dette er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrere har altså på et tidspunkt innvandret til Norge.

Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre - ofte kalt etterkommere - er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet.

Innvandrerbefolkningen er summen av de to foregående grupperingene, og omfatter personer som har to utenlandsfødte foreldre, eller mer presist: Personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge. Innvandrerbefolkningen omfatter dermed førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Tabeller:

• Tabell 1 Innvandrerbefolkningen etter fire grupper landbakgrunn. Registrert 2005. Framskrevet 2006-2060 ifølge mellomalternativet. Total innvandrerbefolkning framskrevet etter tre alternativer. 1 000