6496_not-searchable
/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar
6496
Familieinnvandring er mest vanlig
statistikk
2006-11-30T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvgrunn, Innvandrere etter innvandringsgrunn, innvandringsgrunn (for eksempel arbeid, flukt, familiegjenforening), flyktninger, innvandrerbakgrunn, ikke-nordiske statsborgere, landbakgrunn, innvandringsår, primærflyktninger, overføringsflyktninger, kvoteflyktninger, asyltilfeller, asylanter, familiegjenforening, ekteskapsetableringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Innvandrere etter innvandringsgrunn1. januar 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Familieinnvandring er mest vanlig

254 000 førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge i årene fra 1990-2005, og 7 av 10 bor her fremdeles. De fleste har kommet til landet på grunn av familieinnvandring og flukt.

Statistikken om innvandringsgrunn, omhandler alle førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret til Norge for første gang mellom 1990 og 2005.

Ser vi perioden 1990-2005 under ett, har det innvandret over 254 000 personer med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge. Nesten 110 000 av disse (43 prosent) kom som følge av familieinnvandring. Personer som har familieinnvandret til tidligere flyktninger regnes her som familieinnvandrede. En tredjedel av innvandrerne har kommet som flyktninger (31 prosent) mens 14 prosent har sin bakgrunn i arbeidsinnvandring. 11 prosent av innvandrerne har fått en utdanningstillatelse og kom til landet på dette grunnlaget i perioden 1990-2005.

Flere kvinner enn menn

I perioden fra 1990-2005 innvandret litt flere kvinner enn menn til Norge. Det er imidlertid tydelige kjønnsvariasjoner mellom ulike innvandrergrupper med hensyn til innvandringsgrunn. De fleste menn er å finne blant flyktninger (38 prosent), familieinnvandrede (31 prosent) og arbeidsinnvandrere (21 prosent). De fleste av kvinnene kom til Norge på grunn av familieinnvandring (55 prosent). I perioden 1990-2005 var det nesten dobbelt så mange kvinner (72 000) som menn (38 000) som familieinnvandret. Samtidig var kvinneandelen blant arbeidsinnvandrerne relativt lav med 25 prosent.

Det var mange unge blant de som innvandret til Norge i perioden fra 1990-2005. To tredjedeler var under 30 år, mens hele 9 av 10 var under 40 år. Mellom ulike innvandrergrupper var det variasjoner i alderssammensetningen når det gjelder innvandringsgrunn. Familieinnvandrede og flyktninger er mest spredt aldersmessig, noe som skyldes at det i disse gruppene er mange barn. Arbeidsinnvandrere er sterkt representert i aldersgruppen fra 20-39 år. 78 prosent av alle som innvandret på grunn av arbeid var under 40 år.

Innvandringsgrunn. 1990-2005

Familieinnvandringen øker

Det har vært en markert økning i familieinnvandring i perioden 1990-2005. Blant familieinnvandrede er det personer med statsborgerskap fra Thailand, Irak og Pakistan som utmerker seg. Fra hvert av disse landene har det vært over 6 000 gjenforeninger i perioden. Også fra Russland, Somalia, USA, Tyrkia og Storbritannia har det vært mer enn 5 000 gjenforeninger.

Familieinnvandringer,
etter statsborgerskap.
1990-2005
Thailand                6 754
Irak 6 706
Pakistan 6 185
Russland 5 584
Somalia 5 561
USA 5 310
Tyrkia 5 150
Storbritannia 4 574
Filippinene 3 992

Blant familieinnvandrede til en mann med norsk landbakgrunn finner vi mange kvinner fra ikke- vestlige land, særlig fra Thailand, Russland og Filippinene. Blant familieinnvandrede til en kvinne med norsk landbakgrunn er det flest menn fra USA og Storbritannia. Norsk landbakgrunn innebærer at personen har minst en norsk forelder.

Det er kommet et betydelig antall familieinnvandrede fra Pakistan, Irak, Tyrkia og Sri Lanka, der begge personer har samme landbakgrunn.

Familieinnvandring til mann
med norsk landbakgrunn.
1990-2005. Ti hyppigste
landbakgrunner
Thailand                     4 353
Russland 2 380
Filippinene 2 307
Polen 1 223
USA 1 176
Brasil  662
Storbritannia  438
Tyskland  436
Romania  433
Ukraina  414

Familieinnvandring til mann uten innvandrerbakgrunn. 1990-2005. Fem hyppigste landbakgrunner

Familieinnvandring
til ektefelle/registrert partner
med samme landbakgrunn.
1990-2005.
Ti hyppigste land
Pakistan                     3 920
Irak 2 538
Tyrkia 2 407
Sri Lanka 2 202
Vietnam 1 825
Somalia 1 528
Iran 1 386
India 1 070
Storbritannia 1 020
Marokko 1 012

En tredjedel er flyktninger

Virkningene av konfliktene på Balkan kommer tydelig frem når vi ser på personer som innvandret til Norge som flyktninger (familiegjenforente er ikke medregnet). 1993 og 1999 var toppårene, og det skyldtes innvandring først fra Bosnia-Hercegovina i 1993-1994 og deretter fra Serbia (hovedsakelig albanere fra Kosovo) i 1999. At flyktninginnvandring igjen økte noe utover 2000-tallet, skyldtes hovedsakelig irakiske, somaliske, afghanske og russiske (tsjetsjenske) flyktninger.

Personer med
innvandringsgrunn flukt.
1990-2005. Ti hyppigste
landbakgrunner
Serbia og Montengero           14 035
Bosnia-Hercegovina 13 155
Irak 10 791
Somalia 8 941
Iran 5 823
Afghanistan 4 052
Russland 3 293
Vietnam 2 227
Sri Lanka 1 713
Etiopia 1 641

To tredjedeler av arbeidsinnvandrerne kommer fra vestlige land

Det var 34 000 personer som innvandret til Norge av arbeidsgrunner i perioden 1990-2005. Hele 27 000 eller 79 prosent har kommet fra Europa. De fleste kommer fra Storbritannia, Tyskland og Polen. Fra Polen og Litauen har arbeidsinnvandringen steget kraftig de siste to-tre årene.

Personer med
innvandringsgrunn arbeid.
1990-2005. Ti hyppigste
landbakgrunner
Storbritannia                5 959
Tyskland 5 802
Polen 4 397
USA 2 981
Frankrike 2 051
Nederland 2 041
Litauen  936
Italia  823
Russland  788
Spania  532

Utdanning har steget jevnt og trutt i hele perioden

11 prosent av innvandrerne har fått en utdanningstillatelse og innvandret på dette grunnlaget i perioden 1990-2005. I denne gruppen har det vært forholdsvis mange innvandringer fra Tyskland, Kina, Russland og USA. Ser vi hele perioden under ett, har antall vestlige studenter holdt seg stabilt, mens antall studenter med ikke-vestlig bakgrunn har steget konstant. 70 prosent av de som innvandret på grunn av utdannelsen i perioden, kom fra ikke-vestlige land. Økningen i innvandringen av ikke-vestlige studenter har blitt særlig synlig de siste fem årene. Det har vært en merkbar økning i tallet på utdanningstillatelser, spesielt til studenter fra Kina, Russland, Filippinene og Polen.

Personer med
innvandringsgrunn utdanning.
1990-2005. Ti hyppigste
landbakgrunner
Tyskland                2 427
Kina 1 885
Russland 1 654
USA 1 551
Filippinene 1 450
Polen 1 013
Litaun  803
Ghana  768
Latvia  676
Romania  633

Ikke alle forblir i landet

Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, forblir her. Mer enn 254 000 personer flyttet til Norge mellom 1990 og 2005, og av disse var 72 prosent (184 000) fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2006. Utflyttingsmønsteret varierer sterkt med innvandringsgrunn. Blant de som har kommet på utdanningstillatelser i hele perioden, var kun 37 prosent bosatt per 1. januar 2006. Hele 82 prosent av de som innvandret på dette grunnlag før år 2000 har utvandret. 7 av 10 som innvandret for arbeid før år 2000 har også valgt å forlate Norge. Over 80 prosent av personene med flyktningbakgrunn og familieinnvandrede var fremdeles bosatt per 1. januar 2006.

Tabeller: