Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Arbeidsinnvandringen øker mest
I løpet av 2006 innvandret 29 500 ikke-nordiske statsborgere for første gang, 40 prosent av disse kom på grunn av arbeidsinnvandring og 40 prosent på familieinnvandring. De to siste årene har arbeidsinnvandringen nesten blitt tredoblet.
Statistikken over innvandringsgrunn omfatter alle førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret til Norge for første gang mellom 1990 og 2006. Arbeidstakere på korttidsopphold (under seks måneder) er her ikke medregnet i begrepet arbeidsinnvandring. Utenlandsadopterte er ikke med fordi de ikke regnes som førstegenerasjonsinnvandrere. For mer informasjon, se ”Om statistikken”. |
I 2006 kom i alt 29 500 førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge for første gang. Av disse var 11 700 arbeidsinnvandrere. De to siste årene har arbeidsinnvandringen økt mye sammenlignet med tidligere år, og det meste av denne økningen (65 prosent) skyldes innvandring fra de landene som ble EU-medlemmer i 2004. De to siste årene har arbeidsinnvandringen nesten blitt tredoblet, fra 4 000 til 11 600. Aller flest var fra Polen. Familieinnvandrere var den andre store gruppen, med 11 400 personer. Av disse var 2 500 familieinnvandret til en person som har kommet på grunn av flukt. Resten av innvandringen fordelte seg på 3 200 som kom til Norge for å studere. 3 100 personer kom på grunn av flukt, og under 100 personer kom av andre grunner.
7 av 10 ble boende
I perioden 1990-2006 har det innvandret over 284 000 førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap til Norge. Av disse bor 70 prosent fremdeles i Norge. Av disse kom 122 000 (43 prosent) som følge av familieinnvandring. Nesten en tredjedel av innvandrerne kom som flyktninger (29 prosent), mens 16 prosent var arbeidsinnvandrere. 11 prosent kom for å ta utdanning.
Flest fra Irak
I perioden 1990-2006 utgjorde personer fra Irak den største gruppen med til sammen 18 300 personer. Også Serbia og Montenegro, Polen og Somalia hadde over 15 000 innvandrere. Bortsett fra for polakkene, var flukt den hyppigste innvandringsgrunnen for de største gruppene. Nest hyppigste grunn var familieinnvandring. 9 av 10 irakere og somaliere som familieinnvandret, kom til en flyktning. Noen av flyktningsstrømmene har hatt et stort innslag av hele familier, som fra land på Balkan. Dermed er det mindre vanlig med familiegjenforeninger for dem.
Flest personer fra Thailand forent med person uten innvandrerbakgrunn
Familieinnvandringen kan deles inn i de som kommer samtidig (medfølging) eller gjenforenes, og de som kommer til Norge for å etablere familie. Av de 11 300 personene som kom i 2006 på grunn av familieinnvandring, var nesten 7 000 gjenforening eller medfølging, og 4 500 var familieetablering. Av de sistnevnte ble 2 600 eller 57 prosent forent med en person uten innvandrerbakgrunn. Blant disse var nesten 600 fra Thailand. Nest flest slike familieetableringer finner vi blant borgere fra Pakistan, Filippinene og Russland.
For hele perioden 1990-2006 har 71 300 kommet på grunn av gjenforening eller medfølging, og 51 200 gjennom familieetablering. Andelen som etablerte familie med en person i innvandrerbefolkningen var 43 prosent.
I 2006 var det personer med statsborgerskap fra Polen, Somalia, Tyskland og Nederland som utgjorde de største gruppene blant de som er kommet på grunn av gjenforening eller medfølging. De fleste som kom på grunn av familieetablering var fra Thailand, Pakistan, Filippinene og Russland. Innvandring fra Pakistan skiller seg ut i denne sammenheng med at det er kommet 100 personer som har etablert familie med en etterkommer av innvandrere. De som kom fra Thailand, Filippinene og Russland, stiftet familie med en person utenfor innvandrerbefolkningen.
Høyest andel bosatte blant flyktninger
I perioden 1990-2006 er det blant personer som har kommet på grunn av flukt vi finner høyeste andelen som fortsatt er bosatt i Norge ved utgangen av 2006, med 82 prosent. Også blant de med familie som innvandringsgrunn finner vi mange som fortsatt bor her, 80 prosent. Blant de som kom i 1990, er nesten 7 av 10 fremdeles bosatte. Annerledes er det med personer som har kommet til Norge på grunn av arbeid eller utdanning. Da synker andelen bosatte bratt etter noen år, og blant de som kom i 2002, var henholdsvis 58 og 33 prosent fremdeles bosatt i 2006. Blant de som kom i 1990, var bare hver fjerde bosatt i 2006. Tendensen med høy arbeidsinnvandring fra Polen og de andre nye EU-landene vil kunne endre på dette mønstret. Om disse i større grad vil forbli bosatte i Norge er det for tidlig å si noe om.
Flest polske statsborgere i 2006
Polske statsborgere toppet statistikken over førstegangsinnvandringer i 2006 med 7 300 personer. Det var 5 800 som kom på grunn av arbeid og 1 400 som følge av familieinnvandring. Det betyr at polakkene var den største gruppen både blant de med arbeid og familie som innvandringsgrunn. Deretter følger tyske og litauiske statsborgere med henholdsvis 2 100 og 1 300 førstegangsinnvandringer i 2006.
3 av 4 arbeidsinnvandrere er menn
Det er litt flere kvinner enn menn blant de med ikke-nordisk statsborgerskap som har innvandret til Norge i perioden 1990-2006. Det er imidlertid tydelige kjønnsvariasjoner mellom ulike innvandrergrupper når det gjelder innvandringsgrunn. Kvinneandelen var lavest blant arbeidsinnvandrere med 23 prosent, mens 41 prosent av personer med flukt som innvandringsgrunn var kvinner, og 58 prosent av kvinnene kom på grunn av utdanning. Aller høyest kvinneandel hadde familieinnvandring med 65 prosent.
Tabeller:
- Tabell 1 Førstegangsinnflyttinger blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn, innflyttingsår og første statsborgerskap. Vestlig og ikke-vestlig statsborgerskap 1990-2006
- Tabell 2 Førstegangsinnflyttinger blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter første statsborgerskap og innvandringsgrunn. 1990-2006
- Tabell 3 Førstegangsinnvandringer blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter statsborgerskap og innvandringsgrunn. 2006
- Tabell 4 Førstegangsvandringer blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn, innflyttingsår og bosatt 1.januar 2007.
- Tabell 5 Førstegangsvandringer blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap med familie som innvandringsgrunn, etter familieforeningstype, herboendes innvandringskategori og statsborgerskap. 2006 og 1990-2006
- Tabell 6 Førstegangsinnvandringer blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap med familie som innvandringsgrunn, etter familieforeningstype, herboendes innvandringskategori og år. 2006
- Tabell 7 Førstegangsinnflyttinger blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap, etter innvandringsgrunn, kjønn og alder. Innvandringsår 1990-2006
- Tabell 8 Innvandringer, førstegangsinnvandringer og førstegenerasjonsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap etter innvandringsgrunn. 1990-2006
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42
-
Oppdrag innvandring
E-post: oppdraginnvandring@ssb.no
-
Mads Ivar Kirkeberg
E-post: mads.ivar.kirkeberg@ssb.no
tlf.: 40 81 13 21
-
Frøydis Strøm
E-post: froydis.strom@ssb.no
tlf.: 40 81 13 17