6498_not-searchable
/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar
6498
Færre arbeidsinnvandrere
statistikk
2010-10-28T10:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvgrunn, Innvandrere etter innvandringsgrunn, innvandringsgrunn (for eksempel arbeid, flukt, familiegjenforening), flyktninger, innvandrerbakgrunn, ikke-nordiske statsborgere, landbakgrunn, innvandringsår, primærflyktninger, overføringsflyktninger, kvoteflyktninger, asyltilfeller, asylanter, familiegjenforening, ekteskapsetableringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
false

Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre arbeidsinnvandrere

Færre kom til Norge på grunn av arbeid i 2009, men arbeid var fortsatt den vanligste innvandringsgrunnen blant ikke-nordiske statsborgere. Det var også nedgang i familieinnvandringen, mens antall personer med flukt som innvandringsgrunn økte.

Kildegrunnlaget og metodene for å bestemme innvandringsgrunn har blitt stadig bedre de siste årene. Når nye metoder blir brukt på tidligere årganger av data blir det et avvik i forhold til de tallene som er publisert tidligere. Avviket er spesielt synlig for flukt som innvandringsgrunn. Derfor er det bestemt at tidligere publiserte tall skal oppdateres med nye tall, noe som vil bli gjort i løpet av 2. kvartal 2011. Inntil dette er på plass, stenges tabellene med innvandringsgrunn i Statistikkbanken. Tabellene nedenfor og artikkelen inneholder altså historiske tall som kommer til å bli korrigert. (17.02.2011)

44 000 personer med ikke-nordisk statsborgerskap innvandret til Norge for første gang i løpet av 2009. Det er en nedgang på nesten 5 000 sammenlignet med rekordåret 2008, men innvandringen var fortsatt en av de høyeste noensinne. Arbeid var innvandringsgrunn for om lag 42 prosent av de ikke-nordiske statsborgerne, en tredel kom på grunn av familie, mens henholdsvis 14 og 10 prosent kom på grunn av flukt og utdanning.

Innvandringer, etter innvandringsgrunn og innvandringsår. 1990-2009

Redusert arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandringen sank omtrent 20 prosent fra 2008 til 2009. To tredeler av arbeidsinnvandrerne i 2009 kom fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Av disse igjen kom over halvparten fra Polen.

I datagrunnlaget for 2009 var det 3 200 personer med uoppgitt innvandringsgrunn. Dette skyldes de nye registreringsreglene for EU/EØS/EFTA-borgere som fra 1. oktober 2009 ikke lenger trenger å søke om oppholdstillatelse. Tallene for arbeid, familie og utdanning er derfor i realiteten høyere enn de som er spesifisert på de ulike grunnene til innvandring i tabellene. De fleste av de med uoppgitt innvandringsgrunn kom fra Polen, 1 400 personer. Rundt 400 kom fra Litauen og Tyskland. Av alle med uoppgitt innvandringsgrunn var 20 prosent eller 650 personer barn under 18 år. Hele 60 prosent var i alderen 20-39 år.

En liten nedgang i familieinnvandringen

Familieinnvandrere var også en stor gruppe i 2009. De utgjorde 33 prosent av innvandrerne dette året. Det er en nedgang i forhold til 2008.

Familieinnvandrerne kan deles inn i de som kommer samtidig med, eller for å gjenforenes med, familien sin, og de som kommer til Norge for å etablere en ny familie med en person bosatt i Norge. Av de 13 700 personene som kom i 2009 på grunn av familieinnvandring, var nesten 9 700 i kategorien gjenforening eller medfølging, og 4 000 i kategorien familieetablering. Av de sistnevnte ble 1 900 eller 47 prosent gift med en person uten innvandrerbakgrunn. Blant disse var nesten 600 fra Thailand.

Familieinnvandring, de 10 største gruppene. 1990-2009

I hele perioden 1990-2009 har 98 000 personer kommet på grunn av gjenforening eller medfølging, mens 67 000 kom gjennom familieetablering. Det er flest familieinnvandringer fra Polen. Deretter følger Thailand, Irak, Somalia og Pakistan.

Flere kom på grunn av flukt

Sammenlignet med 2008 var det i fjor 1 900 flere som kom til Norge av fluktgrunner. De 6 200 personene som kom på grunn av flukt utgjorde likevel kun 14 prosent av alle de ikke-nordiske innvandrerne i 2009. De fleste av dem kom fra Eritrea og Afghanistan. Oppgangen fra 2008 til 2009 har sammenheng med det store antall asylsøkere i 2009. Antallet asylsøkere ser ut til å bli betydelig lavere i 2010.

Virkningene av konfliktene på Balkan kommer tydelig frem når vi ser på personer som innvandret til Norge av fluktgrunner for hele perioden 1990-2009. Selv om de fleste kosovoalbanere og bosniere innvandret på 90-tallet er de fortsatt blant de største gruppene innvandrere med flukt som innvandringsgrunn.

3 av 4 fortsatt bosatt

I perioden 1990-2009 har 420 000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Av disse var 3 av 4 bosatt i Norge ved utgangen av 2009. Høyest andel bosatte var det blant de med flukt og familie som innvandringsgrunn. Over 80 prosent av alle med flukt og familie som hovedinnvandringsgrunn var fremdeles bosatt i Norge ved dette årets begynnelse.

Andel bosatte, etter innvandringsgrunn og -år

Statistikken over innvandringsgrunn omfatter alle innvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som innvandret til Norge for første gang mellom 1990 og 2009. Personer som har familieinnvandret til personer med flyktningbakgrunn regnes som familieinnvandrere. Arbeidstakere på korttidsopphold (under 6 måneder) registreres ikke som bosatte i Norge, og er her ikke medregnet i begrepet arbeidsinnvandring. Utenlandsadopterte er ikke med fordi de ikke regnes som innvandrere. De viktigste enkeltkildene for statistikkdataene er Det sentrale folkeregister (DSF) i Skattedirektoratet og Utlendingsdatabasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet. For mer informasjon, se Om statistikken .

Tabeller: