Innvandrere etter innvandringsgrunn, 1. januar 2014

43 prosent av alle ikke-nordiske statsborgere som innvandret i løpet av 2013, hadde arbeid som innvandringsgrunn. En tredjedel kom på grunn av familiegjenforening eller ekteskap, mens 13 og 11 prosent kom på grunn av flukt respektive utdanning.

23 500 nye arbeidsinnvandrere

Arbeidsinnvandringen sank omtrent 8 prosent fra 2012 til 2013, men denne typen innvandring var fortsatt betydelig. 23 500 personer registrerte seg som arbeidsinnvandrere i 2013. Sju av ti arbeidsinnvandrere kom fra EU-land i Øst-Europa, av dem flest polakker som utgjorde 7 000 personer. Arbeidsinnvandringen fra Litauen har også økt betydelig de siste årene. I løpet av 2013 kom 3 900 nye arbeidsinnvandrere fra Litauen.

Litt færre familieinnvandrede

Fra 2012 til 2013 sank familieinnvandringen omtrent 4 prosent, men familieinnvandrere var fortsatt en stor gruppe. 17 400 familieinnvandrede utgjorde 32 prosent av de ikke-nordiske innvandrerne i 2013. De to største gruppene var familieinnvandrere fra Polen og Litauen som talte henholdsvis 2 800 og 1 500 personer.

Familieinnvandrerne deles i to grupper: de som kommer samtidig med eller for å gjenforenes med familien sin, og de som kommer til Norge for å gifte seg med en person bosatt her. Av de 17 400 personene som i 2013 kom på grunn av familieinnvandring, var 13 200 i kategorien gjenforening/medfølging og 4 200 i kategorien familieetablering/ekteskap. Av de sistnevnte ble 54 prosent gift med en person med innvandrerbakgrunn.

Litt flere kom på grunn av flukt

Det var 200 flere som kom til Norge av fluktgrunner i 2013 enn året før. De 7 300 personene som i løpet av 2013 ble registrert med flukt som innvandringsgrunn, utgjorde likevel kun 13 prosent av alle de ikke-nordiske innvandrerne. De to største flyktninggruppene var innvandrere fra Eritrea og Somalia, med henholdsvis 2 100 og 1 500 personer. Det var også en betydelig økning i antallet registrerte fra Syria: fra 300 i 2012 til 700 i 2013.

En tredjedel med utdanningstillatelse er fra Filippinene

Nesten 5 900 av de ikke-nordiske innvandrerne kom til Norge for å studere i 2013. Dette er en økning på drøye 400 fra 2012, og det er det største antallet som noen gang er registrert. I denne gruppen var det desidert flest fra Filippinene: 1 900 philippinere utgjorde 33 prosent av alle med en utdanningstillatelse i 2013. At det er så mange fra Filippinene, har sammenheng med at au-pair-tillatelse også blir regnet som en type utdanningstillatelse.

Stor andel bosatte

I perioden 1990-2013 har 636 000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge. Per 1. januar 2014 var 75 prosent av disse fortsatt bosatt i landet. Utflyttingsmønsteret varierer sterkt med innvandringsgrunn. Det er blant personer som har kommet på grunn av flukt, vi finner den største andelen som fortsatt var bosatt i Norge ved utgangen av 2013: 85 prosent er et gjennomsnitt for hele perioden. Tilsvarende andel blant dem som kom med en utdanningstillatelse i samme periode, var kun 42 prosent.

179 500 har flyktningbakgrunn

Ved inngangen til 2014 var det 179 500 personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge. De utgjorde 3,5 prosent av Norges befolkning og 28,4 prosent av alle innvandrere. I løpet av 2013 økte antall bosatte personer i Norge som har flyktningbakgrunn, med 7 900 personer.

Samlet er det fremdeles flest med landbakgrunn fra Somalia, med i alt 25 000 personer, etterfulgt av personer med flyktningbakgrunn fra Irak og Iran (henholdsvis 20 500 og 13 600).

Personer med flyktningbakgrunn i nesten alle kommuner

Det bodde personer med flyktningbakgrunn i 409 av landets 428 kommuner. I 32 av kommunene utgjorde de en gruppe på minst 1 000 personer. Flest - 44 600 med flyktningbakgrunn - bodde det i Oslo. Men Bergen og Trondheim har også et betydelig innslag med respektive 9 600 og 6 000 personer.