Færre unge kjøper bolig

Hvor vanlig er det å eie bolig i forskjellige land i Europa? Hvilke grupper av unge har mest suksess på boligmarkedet i Norge? Har denne situasjonen forandret seg over tid?

Utflyttingsmønstre fra foreldrehjemmet varierer mellom europeiske land. I de nordiske landene flytter unge tidligere hjemmefra og blir tidligere finansielt uavhengige av foreldrene enn i andre europeiske land. Noe av forklaringen på dette kan være en studiestøtteordning som gjør unge studenter mer selvhjulpne i studietiden. Et arbeidsmarked der det er enklere å få deltidsarbeid, gjør det også mulig for studenter å spe på inntekten uten hjelp fra foreldrene. Dette står i motsetning til land som Italia og Spania der unge bor lenger sammen med foreldrene sine og får finansiell støtte av dem. Land som Ungarn og Tsjekkia er i en mellomstilling: Unge flytter ikke like sent hjemmefra som lenger sør, og de får mindre økonomisk støtte av foreldrene.

Stadig store forskjeller mellom nord og sør

Figur 1 viser at disse forskjellene vedvarer. Både i 20-årene og i starten av 30-årene er det klart færrest unge i de nordiske landene som bor sammen med foreldrene sine. I Norge bodde 32 prosent av dem mellom 20 og 24 år med minst én forelder (inkludert ste- adoptiv- eller fosterforelder). Gjennomsnittet er for alle landene i undersøkelsen er 72 prosent. 9 prosent av nordmenn i slutten av 20-årene bor sammen med foreldrene. Også dette er klart mindre enn gjennomsnittet for alle undersøkelsens land, på 41 prosent. Kun 3 prosent av nordmenn i starten av 30-årene bor med foreldre. I land som Romania, Hellas og Kroatia bor over en tredjedel i denne aldersgruppen fortsatt med foreldrene. I snitt bor fortsatt 20 prosent hjemme.

Det skal understrekes at det ikke er det samme å bo borte fra foreldrene på et gitt tidspunkt og å permanent forlate foreldrehjemmet. Mange er fortsatt finansielt avhengige av foreldrene etter at de flytter hjemmefra første gang. Noen flytter også tilbake til foreldrehjemmet etter at de forlot det første gang, såkalte «boomerangbarn». Ikke overraskende er det likevel flere som forlater foreldrehjemmet når de blir eldre enn som flytter hjem igjen, og den totale andelen som bor med foreldrene, faller med alderen i alle land. Samlet sett tyder derfor disse tallene på at unge i Norden er mer finansielt uavhengige av sine foreldre enn unge i andre deler av Europa.

Menn blir lenger hjemme

I alle europeiske land bor færre unge kvinner, enn unge menn, sammen med foreldrene sine. Dette gjelder også for de nordiske landene hvor kjønnsforskjellene er relativt store i starten av 20-årene, men så minker. 38 prosent av norske menn mellom 20 og 24 år bor med foreldrene, mens dette gjelder 25 prosent av kvinner i samme aldersgruppe. I de nordiske landene er imidlertid kjønnsforskjellene relativt små for dem som er litt eldre.

En viktig grunn til at kvinner flytter ut tidligere fra foreldrehjemmet enn menn kan være at kvinner i parforhold i snitt er yngre enn menn. Kvinner vil derfor være yngre når de flytter hjemmefra for å bo med en partner. Aldersforskjellene i utflytting er mindre i land der det er relativt liten aldersforskjell i parforhold og større der menn i snitt er betydelig eldre enn sine partnere. Aldersforskjellen mellom partnere er relativt små i de nordiske landene, og dette kan være en grunn til at det ikke er større forskjell i utflyttingstidspunkt.

Tabell 1 Andel som bor med foreldre i forskjellige land, etter kjønn og alder. 16-34 år

Til tabellen

Vi kan også vise dette ved å se på alderen da en gitt andel av kvinner og menn har flyttet hjemmefra. Halvparten av kvinner har flyttet ut fra foreldrehjemmet når de er 20 år, og halvparten av menn når de er 21. Tre av fire kvinner har flyttet hjemmefra når de er 22 år. Menn venter ett år lenger. Dette utflyttingsmønsteret ser ut til å ha ligget ganske stabilt siden starten av 1960-tallet.

Mange unge eiere i Norge

Vi har vist at mange flytter hjemmefra i relativt ung alder i de nordiske landene.  Et velfungerende leiemarked, som gjør det mulig å flytte ut av foreldrehjemmet selv om man ikke har kapitalen til å kjøpe bolig, kan bidra til dette. Vi skal se nærmere på om de unge blir værende som leiere, eller om de også har mulighet til å kjøpe seg bolig.

Norge har hatt en stor andel boligeiere i lang tid, også sammenliknet med de andre nordiske landene. Det er dessuten en uttalt politikk i Norge å opprettholde og styrke denne eierlinja. En rask økning i boligprisene har imidlertid gjort at mange frykter at unge ikke har de samme mulighetene til å kjøpe bolig som foreldrene deres hadde.

Norge har likevel den største andelen unge boligeiere i Europa, og dette gjelder alle aldersgruppene vi ser på her, som vist i figur 3. 18 prosent av personer i starten av 20-årene bor i en eid bolig i Norge. Dette er mer enn 10 prosentpoeng over gjennomsnittet for alle land. 53 prosent i slutten av 20-årene og 70 prosent i starten av 30-årene bor i eid bolig. Snittet for hele Europa er henholdsvis 25 og 46 prosent. Det er også en del forskjeller mellom de nordiske landene i hvor store andeler som eier bolig. I Danmark er for eksempel andelen unge som eier, klart mindre enn i Norge, og det er tilsvarende en større andel unge som leier.

Eiere er her definert som personer som bor i en husholdning der et husholdningsmedlem eier boligen, og som ikke bor med foreldrene. Vi har ikke mulighet til å skille ut dem som faktisk eier boligen selv. Eierandelene ville vært litt mindre dersom vi tok høyde for dette, ettersom noen bor i boliger som er eid av for eksempel samboer. Vi vil se mer på dette senere i artikkelen.

Færre unge eiere enn tidligere

I nærmest alle europeiske land var det en nedgang i eierandelen for unge mellom 2007 og 2016, men størrelsen på endringen varierer. Dette stemmer med funn fra tidligere forskning som har vist fallende eierandeler blant unge i mange land. I Storbritannia har andelen som eier bolig og ikke bor med foreldrene, falt fra 55 til 35 prosent i aldersgruppen 25-34 år, mens andelen har falt fra 53 til 34 prosent i Danmark. Dette har bidratt til avisoppslag om at det har oppstått en boligkrise i disse landene.

Også i Norge er det mindre vanlig å eie boligen sin enn tidligere, men endringen er mindre markant enn i Storbritannia og Danmark. Vi vil nå se nærmere på endringen i andelen som eier bolig i Norge, og hvordan dette er for ulike grupper.

Mindre vanlig å eie for alle aldersgrupper

Tallene over tyder altså på at eierandelen hos unge har falt noe i løpet av 2000-tallet. I resten av artikkelen vil vi se på andelen i Norge som sier at de personlig eier bolig, og ikke bor med foreldrene. Vi finner en svakt fallende trend etter årtusenskiftet også med dette tallgrunnlaget. I 2004 eide 38 prosent av personer mellom 16 og 34 år i Norge boligen sin. Dette økte noe de neste årene, men har siden hatt en svak nedgang. I 2017 var 35 prosent av unge eiere.

Etter toppen i 2007 har eierandelene falt litt i alle aldersgruppene. På det tidspunktet eide 72 prosent av personer i starten av 30-årene bolig. Andelen er nå 67 prosent. Andelen som eier, har falt fra 54 prosent i 2008 til 48 prosent i 2017 for personer i slutten av 20-årene. Det har også vært et visst fall for dem i starten av 20-årene, men fra et lavere utgangspunkt. 13 prosent mellom 20 og 24 år eier bolig i de mest oppdaterte tallene. Svært få som er yngre enn dette, eier derimot bolig uten å bo med foreldrene.

Perioden med fallende eierandeler kommer etter finanskrisen og innstrammingene i reglene for boliglån som kom som følge av den. Disse har blitt strammet inn i flere omganger og har ført til økte krav om egenkapital og strengere vurdering av låntakernes betjeningsevne. Det har også vært en periode der boligprisene har vokst raskt, selv om de falt litt like etter finanskrisen.

Figur 6 viser samtidig at man ikke skal overdrive hvor store endringene har vært over tid. Andelen som eier bolig, henger først og fremst sammen med alder. Flere eier bolig jo eldre man blir. Dette viser at svært mange unge fortsatt får kjøpt seg en bolig. Det er allikevel en tendens til at linjen ligger lavere for dem som ble født på 1990-tallet enn for dem som ble født på 1980-tallet. Det er også noe færre av dem som ble født på 1980-tallet som hadde kjøpt seg bolig i slutten av 20-årene og starten av 30-årene enn av dem som var født på 1970-tallet.

Færre arbeidsløse og deltidsansatte eier bolig

Fallet i eierskap har vært størst for dem som har en mer usikker økonomi. Rundt 60 prosent av unge heltidsarbeidende har eid bolig i hele perioden. Når det gjelder unge som jobber deltid, har derimot andelen falt fra 58 prosent i 2006 til 38 prosent i 2017. Det har vært en liten endring i størrelsen på denne gruppen i løpet av perioden, og andelen deltidsansatte har falt fra å utgjøre omtrent 11 til 9 prosent av unge. Tall fra andre kilder finner også den samme nedgangen. Det kan tenkes at denne nedgangen har ført til at de som er deltidsansatte, er mer utsatt enn før. I aldergruppen 20-34 år rapporterer omtrent 60 prosent at de er heltids sysselsatte.

Det har også vært et markant fall i andelen som eier boligen sin i gruppen som ikke er i arbeid eller utdanning. I starten av perioden eide 34 prosent av personene i denne gruppen bolig, mens 20 prosent gjorde det mot slutten. Gruppen er sammensatt av personer med en rekke forskjellige økonomiske hovedaktiviteter. Den største gruppen har hele tiden vært personer som definerer seg som arbeidsledige, men det har allikevel vært betydelige endringer i sammensetningen. Like etter årtusenskiftet var den nest største gruppen hjemmearbeidende, men denne andelen har falt betraktelig i løpet av perioden. Dette har sannsynligvis påvirket eierandelene ettersom en relativt stor andel hjemmearbeidende er eiere. I slutten av perioden er arbeidsuføre den nest største gruppen. Denne gruppen omfatter også blant andre personer i yrkesrettet attføring eller på arbeidsavklaringspenger.

Studentenes eierandel har svingt litt, og det er ingen forskjell på starten og slutten av perioden. I 2004 eide 14 prosent, mens 13 prosent var boligeiere i 2017. Studentene har økt fra å utgjøre 18 prosent av de unge til å utgjøre 20 prosent. Det at flere unge er studenter, kan ha bidratt til de fallende eierandelene for unge totalt, ettersom svært få studenter eier bolig. Dette kan være fordi mange studenter ikke har god nok økonomi til å kjøpe bolig, men også skyldes at mange flytter fra studiested til studiested og derfor setter pris på fleksibiliteten de får ved å leie.

I Figur 8 vises utviklingen i andelen som eier boligen fordelt etter inntektskvartil for personer mellom 20 og 34 år som hverken er studenter, eller bor med foreldrene. I de to kvartilene med høyest inntekt har eierandelene vært ganske stabile. Det har derimot vært et fall i eierandeler for personene med lavere inntekter, særlig i perioden etter finanskrisen. Ser vi på fjerdedelen med lavest husholdningsinntekt, har eierandelen falt fra 30 prosent i 2004 til i overkant av 20 prosent i 2017. Fallet kom særlig i perioden rundt finanskrisen.

Størst nedgang i de store byene

På starten av 2000-tallet var det små forskjeller i andelen som eide i Oslo og resten av landet, men de siste årene har eierandelene falt raskere i Oslo enn ellers. I 2007 eide 53 prosent av unge i Oslo boligen sin. Andelen hadde falt med 11 prosentpoeng – til 43 prosent – i 2017. Det har også vært et betydelig fall i de andre store byene: I Bergen, Trondheim og Stavanger har eierandelene falt med 7 prosentpoeng i samme periode, fra 45 til 38 prosent. Endringen kommer særlig av at flere unge leier i de store byene. I resten av landet har fallet vært mindre. 50 prosent av unge eide bolig i 2007 og 46 prosent i 2017.

Eierandelene for unge har i hele perioden vært mindre i «Bergen, Trondheim og Stavanger» enn i de to andre gruppene. Snittalderen er også nesten 1 år lavere for unge bosatt i disse byene enn unge bosatt i resten av landet. En viktig grunn til dette er den store, og økende, andelen studenter i disse byene. I starten av perioden var omtrent én av fire unge i Bergen, Trondheim og Stavanger studenter, mot slutten av perioden var én av tre unge studenter. I Oslo har også studentandelen økt fra omtrent én av fem til én av fire, mens den har ligget stabilt rundt én av seks i resten av landet. Denne økende studentandelen er én av grunnene til at eierandelene har falt i de største byene. Dersom vi holder studenter utenfor, har det vært et større fall i Oslo enn i resten av landet, mens det er mindre forskjell i Bergen, Trondheim og Stavanger.