Fjellhyttesalget økte med 34 prosent

Publisert:

Aldri har det vært solgt flere hytter i Norge enn i 2020, og det var salget av fjellhytter som økte mest. I snitt kostet en brukt hytte på fjellet 2,1 millioner kroner, mens gjennomsnittsprisen var 4,1 millioner for nye hytter.

Noe av den store veksten i salget av hytter i Norge i 2020, er trolig en følge av Covid-19 og restriksjoner på utenlandsreiser. Sammenlignet med 2019 økte omsetningen i alle kvartal, men det aller meste av økningen kom i andre halvår. I alt ble det omsatt 15 800 hytter på det åpne markedet i 2020. Det er en økning på 30 prosent fra året før.

Mer enn en av ti solgte hytter var nye

11 prosent av hyttene som ble omsatt i fritt salg i 2020, var nybygde. I gjennomsnitt kostet en ny hytte 4 millioner kroner, mens kjøperne i snitt måtte ut med 2 millioner kroner for en brukt hytte. De tilsvarende medianprisene, som er den prisen der halvparten av hyttene har høyere pris og den andre halvparten lavere pris, var 3,6 millioner kroner for nye hytter og 1,5 millioner for brukte. Det vil med andre ord si at halvparten av de brukte hyttene i landet ble solgt for under 1,5 millioner kroner.

Tabell 1. Priser og antall omsetninger av nye og brukte hytter på kommunenivå. 2020

Til tabellen

Øyer og Hemsedal har de dyreste fjellhyttene

I gjennomsnitt måtte de som kjøpte hytte i fjellhyttekommunene Øyer og Hemsedal ut med henholdsvis 4,5 og 4,4 millioner kroner i 2020. Hemsedal var også den kommunen i landet som hadde flest omsetninger av nye hytter, 121 i alt. Gjennomsnittsprisen for en ny hytte i Øyer var 5,2 millioner kroner, mens kjøperne i snitt fikk en brukt hytte for 4,4 millioner kroner. I Hemsedal var forskjellen mellom nye og brukte hytter større; nye hytter kostet i snitt 5,3 millioner, mens brukte gikk for en snittpris på 3,2 millioner kroner.

Figur 1. Kommunene med dyreste fjellhyttene. 2020

Gjennomsnittspris Medianpris
Øyer 4464000 3790000
Hemsedal 4377000 4050000
Hol 3719000 3042500
Krødsherad 3547000 2800000
Bykle 3465000 3062500
Sirdal 3415000 3200000
Ringebu 3327000 2275000
Tinn 3300000 3450000
Trysil 3035000 3000000
Øystre Slidre 2996000 2745000

Færder og Bærum på pristoppen for sjøhytter

Som vanlig ligger prisene i de mest attraktive sjøhyttekommunene godt over fjellhytteprisene. De som kjøpte hytte i sjøhyttekommunene Færder og Bærum i 2020 måtte i snitt bla opp henholdsvis 8,7 og 7,9 millioner kroner. Deretter følger Lillesand med 6,7 millioner i snittpris per hytte.

Figur 2. Kommunene med de dyreste sjøhyttene. 2020

Gjennomsnittspris Medianpris
Færder 8739000 5700000
Bærum 7902000 7190000
Lillesand 6670000 4000000
Kragerø 4984000 4263000
Oslo 4733000 3700000
Fredrikstad 4624000 3375000
Tvedestrand 4553000 4275000
Nesodden 4497000 3200000
Sola 4167000 4650000
Sandefjord 4072000 2530000

Trysil og Hol hadde flest hyttesalg

I Trysil i Innlandet og Hol i Hallingdal ble det solgt henholdsvis 476 og 322 hytter i 2020. Disse to kommunene er nummer to og tre på lista over kommuner med flest hytter i alt. Bare Ringsaker har flere. Her kan du se hvor mange hytter det er din hyttekommune.

Tomtesalget økte med 10 prosent

I alt ble det solgt 3 335 hyttetomter i 2020. Det er en økning på 10 prosent fra året før. Det er fjellhyttekommunene Flå, Gausdal og Oppdal som topper lista over antall hyttetomter i fritt salg med i underkant av 100 tomter hver i fritt salg. På landsbasis var medianprisen for en hyttetomt i fritt salg 570 000 kroner. Sjøhyttekommunene med høyest medianpris for en hyttetomt var Asker og Risør med henholdsvis 1,8 og 1,6 millioner kroner. For fjellhyttekommunene var det Øyer og Bykle som hadde den høyeste medianprisen med 1,6 millioner kroner.

De flest som kjøper hytter er godt voksne

Det er ikke uventet de godt etablerte som kjøper flest hytter. 61 prosent av hyttene ble kjøpt av personer mellom 40 og 60 år. Personer i 30-årene utgjorde 18 prosent av nye hytteeiere i 2020, mens bare 3 prosent av hyttene ble kjøpt av personer under 30 år. De yngste kjøperne kjøpte også vesentlig rimeligere hytter enn de eldre kjøperne. Hyttekjøperne i 50-årene kjøpte de dyreste hyttene.

Det var litt færre kvinner enn menn som kjøpte hytte. Når vi teller med inntil to kjøpere per hyttesalg var fordelingen mellom kjønnene 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Nesten halvparten av hyttene ble kjøpt av ektefeller i sammen.

Aldersfordelingen og kjønnsfordelingen blant hyttekjøperne er omtrent identisk med tilsvarende tall fra 2013.

Hva er hytter i denne artikkelen?

Hyttene som inngår i denne artikkelen er tinglyste omsetninger i fritt salg der formålet med overdragelsen er fritidsbolig. Hytter som er oppgitt som fritt salg på skjøtet, men som er solgt til nær familie, er tatt ut. Hytter omsatt med tinglysingskoden etablering av festeavtale, som utgjør litt over 200 omsetninger i 2020, inngår ikke i tallgrunnlaget for artikkelen, men er med i tallgrunnlaget i Statistikkbanken. Tallgrunnlaget kan omfatte fritidsleiligheter og småbruk omsatt til fritidsformål.