Hytte-Norge er flerkulturelt

Med annen landbakgrunn teller vi her bosatte i Norge som enten selv er født i et annet land, eller som har en eller flere foreldre eller besteforeldre med utenlandsk opprinnelse.

Mange med amerikansk bakgrunn

Ikke uventet er det personer med landbakgrunn fra Sverige og Danmark, som er vanligst å finne i det norske hyttemarkedet. Fra disse to gruppene finner vi henholdsvis 6 599 og 5 445 hytteeiere.

Andreplassen er imidlertid knepen, for like bak kommer «amerikanere» med 5 333 hytteeiere og disse eier faktisk hele 6 600 eierandeler, hvilket er mer enn det danskene eier.

Personer med bakgrunn fra andre land utgjør 27 prosent av befolkningen. En lavere andel hytteeiere blant folk med annen landbakgrunn, kan dels forklares med at sannsynligheten for å arve en hytte er lavere når ett eller flere slektsledd er utenlandsk. En annen forklaring kan være at folk med annen landbakgrunn bruker mer fritid til å besøke «hjemlandet» på bekostning av hytteopphold.

Vil flere innvandrere innta hytteparadisene?

Om vi begrenser oss til å telle kun personer med innvandrerbakgrunn, blir skjevheten enda større. Ved inngangen til 2017 var 725 000 innvandrere og 159 000 norskfødte med innvandrerforeldre registrert bosatt i Norge. Dette tilsvarer 16,8 prosent av totalbefolkningen. Den samme delbefolkningen har imidlertid kun 1,7 prosent av eierandelene i hytter.

Den typiske hytteeier er imidlertid over 60 år, mens mens personer med innvandrerbakgrunn generelt fortsatt er relativ unge, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Man kan derfor forvente at andelen innvandrereide hytter vil øke ettersom innvandrerne også blir eldre.

Borte bra men hjemme best?

Deler av befolkningen med innvandrerbakgrunn eller annen landbakgrunn kan også være underrepresentert av andre årsaker enn at de er unge. Folk med bakgrunn fra eksempelvis tidligere Jugoslavia og Pakistan synes å være særlig underrepresentert. Muligens velger mange her å investere i feriehjem i sine tidligere hjemtrakter.

Ellers er det bakgrunn fra typiske adoptivland som dominerer når det gjelder eierandeler i hytter. Dette tyder på at innvandrere som har kommet tidlig i livet til Norge, og til en norsk familie, også følger de «norske» hyttevanene.