Byggeareal

Godkjente bygg

Når et bygg gis rammetillatelse regnes det i statistikken som godkjent. En rammetillatelse avgjør om tiltaket skal kunne utføres innenfor de rammer som er gitt og gir rett til å igangsette forberedende tiltak. I de tilfeller der kommunen benytter ett trinns søknad ((tiltak hvor det av ulike grunner ikke er behov for oppdeling og saksbehandling av søknaden i to trinn (dvs. først rammetillatelse og deretter igangsettingstillatelse)), blir dato for rammetillatelse satt til samme dato som igangsettingstillatelse.

Bygg satt i gang

Fram til og med 1999 ble et bygg regnet som igangsatt når arbeidet med påler, forskaling av grunnmur, støping av såle eller grunnmur er påbegynt. Fra år 2000 blir igangsettingstillatelse benyttet som dato for igangsetting.

Bygg under arbeid

Fra et bygg er gitt igangsettingstillatelse til det blir gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest blir det regnet som under arbeid, selv om byggearbeidet blir stanset midlertidig. Dersom et bygg er under arbeid over lengre tid, blir det undersøkt om byggearbeidet er stanset og om det er meningen å fullføre bygget. For bygg som gitt igangsettingstillatelse og som ikke vil bli gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, blir registreringen annullert og bygget tatt ut av statistikken. Dette kan medføre at tall for under arbeid ved utgangen av statistikkåret ikke blir likt under arbeid ved utgangen av forrige år pluss gitte igangsettingstillatelser minus gitte midlertidige brukstillatelser eller ferdigattester i statistikkåret.

Fullførte bygg

Bygg blir regnet som fullført når det enten er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Fra og med januar 2023 inkluderer byggearealstatistikken ferdigstilte bygg som er fritatt byggesaksbehandling, men som likevel er meldepliktige og registreres i Matrikkelen.

Ombygging

Nye boliger som kommer til som følge av ombygging av eksisterende bygningsmasse (for eksempel nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal). Når en gammel bygning rives ned til grunnmuren og bygges opp igjen, regnes det som nybygg. Når reisverket ikke rives ned, regnes det som ombygging.

Avgang av bygninger

Avgang av bygninger som følge av rivning, brann o.l. For boliger omfatter statistikken antall boliger og for andre bygg antall bygninger. Bygninger med flere tilbygg/påbygg som blir revet vil telle som flere bygninger. Det samme vil gjelde vertikaldelt tomannsbolig og rekkehus. Noe av den registrerte avgangen er ikke reell avgang, men skyldes oppryddingsarbeid i Matrikkelen. Dette gjelder spesielt garasjer.

Registrerte bygg

Både for godkjente bygg, bygg satt i gang og fullførte bygg blir det i statistikken benyttet en registrert dato som er den samme som når byggene blir registrert i Matrikkelen av kommunene.

Bruksareal

Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.

Bolig

En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom og har egen adkomst uten at man må gå igjennom en annen bolig. Boliger kan være både leiligheter og hybler.

Leilighet

En leilighet er i statistikken en enhet med minst ett rom og kjøkken. Hybelleilighet er nå definert som leilighet. Bare boliger som skal brukes som helårsbolig, blir regnet som leilighet.

Hybel

Hybel er en bolig uten kjøkken eller med felleskjøkken.

Boliger

Boliger er lik summen av leiligheter og hybler.

Rom

Et rom må tilfredsstille plan og bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold. Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. blir ikke regnet som rom.

Etasje

Det blir registrert antall boliger og areal i kjeller, underetasje, alminnelig etasje og loft. Skillet mellom kjeller/underetasje og underetasje/alminnelig etasje er fastsatt i byggeforskriftene og i prinsippet bestemt av hvor høyt himlingen er over planert terreng. En alminnelig etasje skal ha høyde på 2,10 meter eller mer over en bredde på minimum 1,20 meter. Et tilgjengelig volum over øverste alminnelige etasje blir kalt loft. Det kreves fri høyde på 1,90 meter i minimum 0,60 meters bredde.

Bygningstype

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen.

Næring

I tillegg til bygningstype blir det også registrert hvilken næring brukeren av bygget tilhører. Næringsgrupperingen er knyttet til brukeren og er derfor uavhengig av bygningstypen. Siden det ikke alltid er kjent hvem som skal bruke bygget på det tidspunktet skjemaet til statistikken blir utfylt, er næringsgrupperingen mer usikker enn gruppering etter bygningstype. Inndelingen følger EU sin næringsgruppering NACE.

Navn: Byggeareal
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommunetall, fylkestall og nasjonale tall.

Månedlig, kvartalsvis og årlig.

Månedlige tall publiseres vanligvis rundt 3 uker etter månedens utløp.

Kvartalvise tall publiseres vanligvis 5-6 uker etter kvartalets utløp.

Årlige tall publiseres vanligvis i midten av februar.

Tall rapporteres til EUs statistikkontor(Eurostat).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet er å måle utviklingen i byggevirksomheten for alle typer bygg. Statistisk sentralbyrå har publisert statistikken siden 1967.

Brukere av byggearealstatistikken er blant annet bygge- og anleggsbransjen, Finansdepartementet, Norges Bank, SSB's Seksjon for nasjonalregnskap, kommuner og ulike organisasjoner/institutt i inn- og utland.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Informasjon om fullførte eneboliger benyttes i prisindeks for nye eneboliger. Tall fra byggearealstatistikken benyttes i Nasjonalregnskapet.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Bygg, bolig og eiendom, delområde Bygg og anlegg.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

Populasjonen er godkjente, igangsatte, fullførte bygg, bygg revet/brent, ombygde bygg og bygg under arbeid i statistikkmåneden, kvartalet og året. Observasjonsenheten er bygning.

Fra 2010 tar vi med bygninger som har bruksareal større enn 15 kvadratmeter og i tillegg bygninger der det en ny boenhet selv om bruksarealet er mindre enn 15 kvadratmeter. Tidligere var denne arealgrensen på 30 kvadratmeter bruksareal.

Fra statistikkåret 2014 baserer data til Byggearealstatistikken seg på bygninger registrert i Matrikkelen fra og med 6. januar 2014 til og med 5. januar 2015. Tidligere baserte data seg på, f.eks. for 2013, fra og med 11. januar 2013 til og med 10. januar 2014.

Fra statistikkåret 2017 baserer data til Byggearealstatistikken seg på bygninger registrert i Matrikkelen fra og med 6. januar 2017 til og med 31. desember 2017.

Fra statistikkåret 2018 baserer data til Byggearealstatistikken seg på bygninger registrert i Matrikkelen fra og med 1. januar 2018 til og med 31. desember 2018.

Matrikkelen er et elektronisk register som inneholder opplysninger om grunneiendommer og adresser i Norge. Det inneholder også opplysninger om alle bygninger som var under arbeid 31. desember 1982 og alle bygninger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983. Oppgavene til Matrikkelen blir hentet inn med hjemmel i delingsloven og forskriftene til denne loven.

Fra 2009 er imidlertid alle kommune overført fra Grunneiendoms-, Adresse og Bygningsregisteret (GAB) til det nye eiendomsregisteret, Matrikkelen.

Eier av registeret er Kommunal- og distriktsdepartementet. Det faglige ansvaret for registeret er ivaretatt av Kartverket. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og sammen med de enkelte kommunene har de ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret.

Totaltelling.

Elektroniske data fra Matrikkelen.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Hver bygning blir kontrollert, og eventuelt editert, ved et sett med faste maskinelle og manuelle editeringsrutiner. Variablene som blir kontrollerte er dato, bygningstype, næring, bruksareal, antall boliger, leiligheter og hybler. Editeringsrutinene sikrer at opplagte feil i registeret blir rettet opp. Rutinene sikrer også at det blir samsvar mellom de ulike variablene for en og samme bygning.

Nivåtall beregnet ved summering. Månedlige og kvartalsvise serier for antall boliger igangsatt, igangsatt bruksareal til boliger og igangsatt bruksareal til andre bygg sesongjusteres. I tillegg beregnes trendtall. Ved sesongjusteringen benyttes X-12-ARIMA i RJdemetra med løpende korrigeringsfaktor og multiplikativ modell. Vi prekorrigerer for påskeeffekt. Ekstremverdier korrigeres automatisk hvis de er signifikante.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Fra 1993 er bygg for jordbruk, skogbruk og fiske tatt med i statistikken igjen. I perioden 1971 - 1992 ble bygg for jordbruk, skogbruk og fiske holdt utenfor statistikken. Dette kommer av at det ble påvist svikt i registreringen av slike bygg etter at meldeplikten for denne byggevirksomheten falt bort i januar 1970. I en ny registreringsinstruks, som ble satt i verk 1. mars 1991, er kommunene igjen pålagt å melde bygg for jordbruk, skogbruk og fiske til det tidligere GAB-registeret.

Før GAB-registeret ble etablert i 1983, ble boligflaten (leiearealet) til boligen benyttet. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet omregningsfaktorer mellom bruksareal og leieareal. Basert på 2 500 bygninger, der forholdet mellom bruksareal og leieareal ble målt, kom man fram til følgende forholdstall:

Man får for eksempel totalt bruksareal i 1982 ved å multiplisere leiearealet med 1,56.

For andre bygg enn boliger før 1983 ble brutto gulvflate (bruttoarealet) brukt. Bruttoarealet inkluderer yttervegger, mens bruksarealet blir målt fra innsiden av ytterveggene.

Næringsgrupperingen baserte seg tidligere på FN sin internasjonale grupperingsstandard ISIC. Fra 1996 følger inndelingen EU sin næringsgruppering NACE. Bruksareal fordelt etter næring vil derfor ikke kunne sammenlignes med tidligere år.

For bygg under arbeid er det brudd i statistikken fra 1991 pga. nye utarbeidingsrutiner. Bygg som er meldt igangsatt for mer enn fem år siden, og ennå ikke er meldt fullført, blir ikke tatt med i statistikken som bygg under arbeid. Denne endringen gjøre at gjennomsnittstallet for alle bygg blir om lag 9 prosent lavere fra 1991.

Fra og med 2000 ble det innført nye 3-sifrede bygningstyper, mens det frem til og med 1999 er brukt 2-sifrede bygningstyper. Dette gir et brudd i gruppering av bygningstypene mellom 1999 og 2000.

Svalbard er inkludert i den årlige byggearealstatistikken fra og med 2007. Tallene omfatter kun byggeaktivitet i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.

Fra og med 2021 er metoden for utregning av årlig gjennomsnittlig registreringsforsinkelse forbedret.

Fra og med januar 2023 inkluderer byggearealstatistikken ferdigstilte bygg som er fritatt byggesaksbehandling, men som likevel er meldepliktige og registreres i Matrikkelen.

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Flere kommuner har inngått samarbeid med nabokommune(r) og da kan føringen av Matrikkelen blir utført av en annen kommune på vegne av kommunen.

Registrerte igangsettingstillatelser

Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. At det gis en igangsettingstillatelse innebærer heller ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart. Særlig i nedgangstider vil det kunne være en del byggeprosjekter som ikke blir satt i gang, eller blir utsatt etter at tillatelse for bygging er gitt. Når byggeaktiviteten vender fra et lavt til et høyt nivå, eller omvendt, kan dette får betydning for tolkningen av statistikken.

Ombygging

Enhver ombygging som skjer i forbindelse med tilbygg eller påbygg, blir registrert som tilbygg eller påbygg og vil ikke komme med som ombygging, men som nybygging.

Fulltelling

Byggearealstatistikken er en fulltelling, men ved stort etterslep i registrering av bygninger kan disse falle ut av statistikken.

Byggearealstatistikken er en fulltelling, så tallene i statistikken har dermed ingen utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet.

Registreringsforsinkelse

Kommunene er ansvarlig for å registrere inn byggesakene til Matrikkelen. Fristen for å registrere tiltaket etter at en tillatelse er gitt, er i utgangspunktet 5 dager. Det er likevel et betydelig etterslep i kommunenes registreringer av byggesaker. Registreringsforsinkelsen medfører at ikke alle bygninger som er registrert igangsatt eller fullført i statistikkåret også faktisk er henholdsvis igangsatt eller fullført i statistikkåret. Jo større registreringsforsinkelsen er, jo mindre vil denne andelen bli. Tabell 3 og 4 viser hvor stor andel av bygningene som hvert år var registrert igangsatt og fullført i perioden 1993 til 2023 som også faktisk var igangsatt og fullført disse årene.

Tabell 1. Gjennomsnittlig årlig registreringsforsinkelse. Boliger. 1993-2023. Måneder. (Excel)

Tabell 2. Gjennomsnittlig årlig registreringsforsinkelse. Andre bygg enn boliger. 1993-2023. Måneder. (Excel)

Tabell 3. Andelen registrerte boliger som faktisk tilhøre statistikkåret. 1993-2023. Prosent. (Excel)

Tabell 4. Andre bygg enn boliger. Andelen registrert bruksareal som faktisk tilhører statistikkåret. 1993-2023. Prosent. (Excel)

Konsekvenser og tolkning av registreringsforsinkelsene

Registreringsforsinkelsene medfører to hovedproblemer når det gjelder tolkning av de registrerte tallene:

• Registrert byggeaktivitet sammenfaller ikke nødvendigvis med faktisk byggeaktivitet.
• Registrert endring i byggeaktiviteten fra et år til et annet sammenfaller ikke nødvendigvis med den faktiske endringen i byggeaktiviteten.

Jo større registreringsforsinkelsen er, jo større er muligheten for store avvik mellom registrert og faktisk byggevirksomhet.

Tabell 5. Antall igangsatte boliger. Registrert som igangsatt i statistikkåret, faktisk igangsatt per desember i statistikkåret og faktisk igangsatt per desember 2023 (Excel)

Tabell 6. Igangsatt bruksareal til boliger. Registrert som igangsatt i statistikkåret, faktisk igangsatt per desember i statistikkåret og faktisk igangsatt per desember 2023 (Excel)

Tabell 7. Igangsatt bruksareal til andre bygg enn boliger. Registrert som igangsatt i statistikkåret, faktisk igangsatt per desember i statistikkåret og faktisk igangsatt per desember 2023 (Excel)

Man kan i utgangspunktet aldri vite eksakt hvor stor den faktiske byggevirksomheten et bestemt år eller måned har vært før lenge etter statistikkperiodens utløp. For eksempel er det blitt registrert inn bygninger, som faktisk ble igangsatt i 2000, hvert år i Matrikkelen helt fram til nå. Omfanget av byggesaker som har blitt liggende i kommunene uten å bli registrert utover i året, vet vi heller ikke helt nøyaktig om. Så lenge vi ikke har noen oversikt over om denne registreringsforsinkelsen kommer til å øke eller minke i fremtiden, er det heller ikke godt, så kort tid etter at statistikkåret er omme, å si noe sikkert om den registrerte byggeaktiviteten i ett bestemt år er for høy eller for lav i forhold til den faktiske aktiviteten.

Tabell 8. Sammenligning mellom registrert igangsatte og registrert fullførte boliger. 1983-2023. Antall boliger (Excel)

Tabell 8 viser at det over tid er registrert igangsatt flere boliger enn det er registrert fullført. Hovedgrunnen til dette er manglende eller sen registrering av fullført bygging i kommunene. I SSB sine produksjonsrutiner blir boliger som er registrert fullført i Matrikkelen, men som samtidig er faktisk fullført for mer enn 3 år tilbake, ikke tatt med i statistikken.

Foreløpige - endelige tall

Det er de samme prinsippene og definisjonene som ligger til grunn i månedlig og årlig byggearealstatistikk. I praksis vil likevel rettelser (pga. feilregistreringer), som blir gjort i Matrikkelen som statistikken bygger på, gjøre at summen av tre månedsstatistikker avviker fra tall for kvartalet. Tilsvarende avviker summen av fire kvartal fra tall i årsstatistikken.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Serier som sesongjusteres

Det beregnes sesongjusterte tall og trendtall for de månedlige seriene for antall boliger igangsatt, igangsatt bruksareal til boliger og bruksareal til andre bygg.

For å kunne analysere den underliggende utviklingen i byggevirksomheten sesongjusteres enkelte av hovedseriene i byggearealstatistikken.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finnes som standard opsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell). Kalenderregresjonsvariabler er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold. Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Valg av sesongjusteringsmetode

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Kommentarfelt: Ikke aktuelt

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data og rådata revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen.

Kommentarfelt: Rådata revideres normalt ikke

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene kun identifiseres og estimeres årlig, mens sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Ingen av de publiserte serier blir oppfattet som problematiske.

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.

• Dokumentasjon av sesongjustering i SSB
• US census: X-12-ARIMA-manual
• Nye US Census-baserte metoder for ukedageffekter for norske data
• Ny metode for påskekorrigering for norske data
• Notat 2001/54 Sesongjustering av tidsserier, Spektralanalyse og filtrering
• Notat 2001/02 Innføring i tidsserier, Sesongjustering og X-12-ARIMA