Rapporten starter med en beskrivelse av datagrunnlaget som er brukt. Datagrunnlaget er SSBs byggearealstatistikk og boligstatistikk. Byggearealstatistikken viser utviklingen i byggeaktiviteten, mens boligstatistikken viser hele boligmassen i Norge. Begge disse statistikkene benytter matrikkelen som hovedkilde. Byggearealstatistikken og boligstatistikken kobles sammen for å hente bruksarealet til de enkelte boligene som har blitt ferdigstilt i de ulike årene. Perioden som undersøkes for bruksareal er 2007–2023, fordi det er så langt tilbake man har bruksareal i boligstatistikken i SSB. Boligstatistikken henter bruksareal fra matrikkelen i tillegg til å koble på bruksareal fra andre kilder der det mangler i matrikkelen. Når vi har fokus på hvor mange boliger som har blitt ferdigstilt bruker vi kun byggearealstatistikken som kilde og har da mulighet til å se på en lenger tidsperiode, 1983–2023. Tallene for antall boliger i denne rapporten skiller seg fra tallene i byggearealstatistikkens statistikkbanktabeller på ssb.no. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i datoen boligene faktisk ble ferdigstilt i motsetning til statistikkbanktabellene som har utgangspunkt i datoen boligene ble registrert ferdigstilt i matrikkelen. Ulikhetene mellom disse datoene beskrives nærmere i kapittel 2.
Rapporten viser at boligsektoren er sterkt påvirket av den økonomiske situasjonen. Økonomiske nedgangstider merkes godt både i boligbygging og størrelsen på boligene som bygges. Det var en merkbar nedgang i boligbyggingen under bankkrisen og finanskrisen. I første omgang ser vi en nedgang i antall igangsettingstillatelser. Nedgangen i antall ferdigstilte boliger ser vi litt senere, i etterkant av krisene. Det er fordi det tar tid å fullføre boliger som har fått igangsettingstillatelse. I tillegg ser vi at det var en større grad av utsettelse og avlysning av bygg under finanskrisen sammenlignet med resten av perioden. Årene 2008 og 2009 har 5-6 prosentpoeng høyere grad av avlysning og utsetting enn perioden ellers (se fig. 3.8). Blant boligene som ble ferdigstilt i 2009 og 2010 var en spesielt høy andel i boligtypene enebolig og tomannsbolig, mens en lav andel var i boligblokker. Det tyder på at det i dårlige økonomiske tider som regel er de store boligprosjektene med boligblokker som enten blir avlyst eller utsatt. Boligprodusentene er vanligvis avhengig av å få solgt et visst antall boliger før byggestart og i tider med økende priser på varer og tjenester og stor grad av usikkerhet knyttet til renter er investeringsviljen blant boligkjøperne mindre.
Nedgangen i byggeaktiviteten var mer langvarig i etterkant av bankkrisen enn i etterkant av finanskrisen. Årsaken er sammensatt. Åttitallet var et turbulent tiår for boligsektoren med sterk boligprisvekst og kredittvekst etterfulgt av sterk boligprisnedgang og kredittkrise, samtidig som liberaliseringen av boligmarkedet gjorde boligbyggingen konjunkturutsatt og mer risikofylt (Kronborg, 2022). Alle disse faktorene satte sitt preg på boligsektoren på 90-tallet.
I stor grad har utviklingen i boligbyggingen på fylkesnivå og i storbyene utviklet seg på samme måte som på landsbasis, spesielt ved at vi kan se en nedgang i etterkant av bank- og finanskrisen. Unntaket er at vi kan se en regional forskjell som følge av oljeprisfallet i 2014. Oljeprisfallet førte til en nedgang i boligbyggingen i Stavanger-regionen.
Publikasjonen er laget på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.