Nedgang i renteutgifter, men økende boliggjeld

Norske husholdningers totale bokostnad er i snitt 96 000 kroner i året. Bokostnadene er høyest i de store byene, hvor snittet er 106 000, og lavest i spredtbygde strøk, hvor snittet er 84 000, viser tallene fra Levekårsundersøkelsen 2018.

I landet som helhet har de totale bokostnadene falt noe de siste årene. I 2012 var de totale bokostnadene i snitt 105 000 for norske husholdninger, mot dagens 96 000. Nedgangen gjelder både spredtbygde strøk og byer.

Nedgang i total bokostnad for eiere, økning for leiere

Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin. De siste årene har vært en periode med svært lave rentesatser. Tallene fra Levekårsundersøkelsen viser at eieres totale bokostnad har gått ned, og at en stor del av nedgangen skyldes en nedgang i renteutgifter. I snitt betalte boligeiere på landsbasis 40 000 kroner i renter på boliglån i 2012, mot 29 000 i 2018. Nedgangen har vært noe svakere i de store byene.

Selv om den tidligere sterke gjeldsveksten har avtatt, har boligeieres gjennomsnittlige gjenstående lån likevel fortsatt å øke siden 2012. I snitt hadde eiere 1 million i boliggjeld i 2012, mot 1,2 millioner i 2018. Økningen er størst i de store byene. Eiere har samtidig anslått stadig høyere salgspris for sin bolig i perioden, en økning fra 3,5 millioner i snitt 2012 til 4 millioner i 2018. Boligprisindeksen viser også en økning i boligpriser i perioden.

Én av fire norske husholdninger leier boligen de bor i. Leierne har siden 2012 opplevd en økning i sin totale bokostnad. Dette skyldes at utgiftene til husleie har økt i samme periode. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene.

Par med barn bruker mest penger på bolig

Store husholdninger har høyere total bokostnad enn små husholdninger. Par med små barn har de høyeste utgiftene. I snitt bruker de 141 000 kroner på bolig i året. Par med store barn og enslige forsørgere bruker også mer enn gjennomsnittet, henholdsvis 131 000 og 118 000 i gjennomsnitt. Unge par uten barn ligger også over snittet på landsbasis. Deres bokostnader er i snitt 116 000. At unge par (i alder 16-44 år) uten barn også har høyere bokostnader enn gjennomsnittet kan skyldes at de er i en etableringsfase, og at unge i større grad bor i byene. Disse gruppene har også den største boliggjelden.

Aleneboende og eldre par uten barn har de laveste totale bokostnadene, med mellom 62 000 og 85 000 i totale bokostnader.

Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter

Selv om par med små og store barn har boutgifter som ligger betydelig over gjennomsnittet, opplever de ikke boutgiftene som tyngende i større grad enn snittet for befolkningen. Fem prosent av par med små barn opplever boutgiftene som svært tyngende, som er en like stor andel som i befolkningen som helhet. To prosent av par med store barn opplever sine utgifter som svært tyngende, som er markant lavere enn i befolkningen som helhet. At disse husholdningene til tross for store utgifter ikke opplever disse som mer tyngende enn landsgjennomsnittet, kan sees i sammenheng med at disse husholdningene har høyere gjennomsnittlig inntekt, samtidig som de har flere stordriftsfordeler enn små husholdninger. Sammenhengen mellom husholdningens inntekt, gjeld og subjektiv opplevelse av boutgiftene er beskrevet mer i detalj i tidligere analyser av levekårsundersøkelsen.

Én av ti unge aleneboende og enslige forsørgere opplever sine boutgifter som svært tyngende, som er dobbelt så mange som i befolkningen som helhet. At disse husholdningene oftere opplever sine utgifter som svært tyngende enn resten av befolkningen kan sees i sammenheng at disse husholdningene har en lavere gjennomsnittlig inntekt enn parhusholdningene.

Gruppene som i aller minst grad opplever bokostnadene sine som svært tyngende er par over 45 år uten barn. Av disse opplever bare én prosent sine bokostnader som svært tyngende.