Boliger, 1. januar 2020

Kommune, fylke og nasjonalt nivå.

Årlig.

Rapportering til FN og Eurostat i forbindelse med folke- og boligtellingene hvert tiende år.

Boliger på individnivå langtidslagres som tekstfil for hver statistikkårgang på Unix.

Formålet med statistikken er å gi en løpende oversikt over antall boliger i Norge med tilhørende kjennetegn.

Før Boligadresseprosjektet ble gjennomført i forkant av folke- og boligtellingen i 2001, inneholdt ikke Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (i dag kalt Matrikkelen) informasjon om hvor mange boliger det var i hver bygning, bortsett fra for eneboliger og rekkehus. Målet med boligadresseprosjektet var å gjøre Matrikkelen så oppdatert som mulig ved at alle boliger ble registrert med en egen adresse. Dette er oppnådd ved at også boliger i flerbolighus er registrert i Matrikkelen. Statistisk sentralbyrå kan nå utarbeide en løpende statistikk over antall boliger i Norge. Per i dag fordeles antall boliger etter bygningstype, byggeår, intervall for bruksareal, antall rom, antall WC, antall bad, antall etasjer i bygning, kjøkkenmuligheter, beliggenhet (etasje) i bygning, heis, eieform og andel boliger som befinner seg i tettbygde og spredtbygde områder. For boligblokker finnes det i tillegg oversikt over antall boliger per bygning.

Det er et mål at statistikken i fremtiden også skal gi tall for antall bosatte per bolig, botetthet og eierskap). Fra og med Folke- og boligtellingen 2011 kan man nå gjennomføre registerbaserte boligtellinger, som erstatning for de tidligere skjemabaserte tellingene.

Statistikken ble publisert for første gang i 2006.

Brukere av statistikken er blant annet ulike forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, kommunene, bygge- og anleggsbransjen og SSBs seksjon for nasjonalregnskap.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på www.ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Se også likebehandlingsprinsippet.

Den månedlige, kvartalsvise og årlige byggearealstatistikken gir en oversikt over antall godkjente, igangsatte og fullførte boliger i nye bygninger. Den omfatter imidlertid ikke avgangen av boliger som følge av riving, brann o.l., samt endringen av antall boliger som følge av ombygging og bruksendring (f.eks. nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal). Endring i boligbestanden fra en periode til en annen kan i prinsippet forklares som følger:

Endring i antall boliger

=

antall boliger i nye bygg (byggearealstatistikken)

+/-

endring i antall boliger som følge av ombygging og bruksendring

&–

avgang i antall boliger som følge av riving, brann o.l.

Boligstatistikken presenteres etter tilsvarende bygningstypeklassifisering som byggearealstatistikken.

Statistikken over eksisterende bygningsmasse gir en oversikt over antall bygninger fordelt på bygningstyper, og er også basert på opplysninger fra Matrikkelen. Det skilles mellom rene boligbygninger og andre bygninger. En bygning vil ofte bestå av flere boliger.

Tall fra FoB 2011 er fullt ut sammenlignbar med boligstatistikken fra og med årgang 2012.

Statistikkloven § 3-2 (Administrative datasystemer).

Råds- og parlamentsforordning 0763/2008

Statistikken omfatter alle boliger i Norge etter prinsippene for registrering av boliger i Matrikkelen, som er Kartverkets register over grunneiendommer, bygninger, boliger og adresser. Alle boliger inngår, uavhengig av om de er bebodde eller ikke. Fritidsboliger og bruksenheter registrert som annet en bolig regnes også med som boliger dersom det er registrert bosatt minst en person.

En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Under følger eksempler fra Matrikkelen sin registreringsinstruks for hva som skal regnes som selvstendig bolig og hvor bolig skal registreres i Matrikkelen:

• Hybler i hybelbygg. Hver hybel regnes som selvstendig bolig, selv om beboerne deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som deles av flere beboere regnes som fellesareal.
• Studentboliger som er bygd som bofellesskap. Hver studenthybel regnes som selvstendig bolig, selv om beboerne deler viktige funksjoner som kjøkken og/eller bad. Kjøkken, bad og gang som deles av flere beboere regnes som fellesareal.
• En privat bolig som leies av studenter eller andre for å dele boutgifter, regnes som én bolig.
• Boenheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede. Som oftest er det tjenester knyttet til slike boliger, men de er å forstå som selvstendige boliger fordi beboere har egen økonomi.
• Private boliger som er tilpasset pleiebehov. Her gjelder det samme som for enheter i bofellesskap for eldre eller funksjonshemmede.
• Helårsboliger benyttet som fritidsbolig. SSB inkluderer disse boligene i statistikken kun dersom det er registrert bosatte på adressen i følge folkeregisteret.

For følgende eksempler skal det ikke registreres bolig:

• Utleierom i en privat bolig (hybel) regnes ikke som selvstendig bolig om man må gå gjennom andres bolig for å komme til eget rom.
• Utleierom på pensjonat eller lignende.
• Rom på institusjon. En institusjon regnes som felleshusholdning når beboere tilbys kost og heldøgns pleie og omsorg, og beboerne har (delvis) fellesøkonomi (for eksempel sykehjem).
• Rom i arbeidsbrakke som er satt opp for midlertidig beboelse.
• Rom i militærforlegning, sykehus eller fengsel.
• Rom i mottak for flyktninger eller asylsøkere.
• Appartementsboliger og andre fritidsboliger.

Boligstatistikken bygger på informasjon fra SSB sin statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Hovedkilden er Matrikkelen, som er et elektronisk register som inneholder opplysninger om grunneiendommer og adresser i Norge. Det inneholder også opplysninger om alle bygninger som var under arbeid 31. desember 1982 og alle bygninger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983. Registeret inneholder i tillegg alle bygninger som er større enn 15 m2 i Norge etter at MABYGG-prosjektet var gjennomført i 1995. For bygninger som ble registrert i forbindelse med MABYGG-prosjektet har vi i de fleste tilfellene kun informasjon om bygningstype og koordinater. Etter gjennomføringen av boligadresseprosjektet inneholder også Matrikkelen alle boliger i Norge. Eier av registeret er Miljøverndepartementet. Det faglige ansvaret for registeret er ivaretatt av Statens kartverk. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og har sammen med de enkelte kommunene ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret. Kartverket står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til bygningsdelen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (register over eldre bygninger) for byggeår og boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i Folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data. Data fra SERG og SEFRAK blir første gang benyttet fra og med årgang 2012.

Informasjon om heiser hentes fra registeret til Norsk Heiskontroll.

Opplysninger om boligens eieform framkommer gjennom informasjon om sektorkoder og organisasjonsform fra Bedrifts- og foretaksregisteret og informasjon om personeiernes bostedsadresse fra BeReg (SSBs statistiske versjon av Det sentrale folkeregisteret).

For kvalitetssikring av boligpopulasjonen benyttes informasjon om antall bosatte i boligen fra BeReg.

Imputering
For boliger som mangler opplysninger om tilhørende kjennemerker (bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC) er det etablert enkle imputeringsrutiner. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene.

Statistikken er en fulltelling.

Statistikken er helt  registerbasert, og har derfor ingen egen datainnsamling.

Det blir gjort enkelte maskinelle kontroller av datamaterialet. For eksempel skal det ikke registreres boliger på fritidsbygninger i Matrikkelen. For å avgjøre om disse likevel skal inkluderes kontrolleres det om det er registrert bosatte på disse boligene i folkeregisteret. Bruksenheter registrert som "Annet enn bolig" inkluderes også dersom det er registrert bosatte på disse bruksenhetene. Videre blir boliger i bygninger som ikke er fullført ifølge Matrikkelen inkludert i statistikken om det er registrert bosatte i disse bygningene. For boligbygninger uten registrerte boliger blir det imputert boluger dersom det er registrert bosatte på bygningens adresse.

Nivåtall beregnet ved summering.

Ikke aktuelt.

Ikke relevant.

Erfaringsmessig foretar flere kommuner stadig opprydding i sine registre. En del bygninger som året før var feilklassifiserte kan ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte boliger i kommunene kan også endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet.

Svalbard er inkludert i statistikken fra og med 2008. Tallene omfatter kun boligmassen i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.