6684_not-searchable
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boligstat/arkiv
6684
Eneboliger dominerer - størst vekst for blokkleiligheter
statistikk
2007-09-04T10:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Svalbard
no
boligstat, Boliger, boligmasse, enebolig, tomannsbolig, rekkehus, boligblokk, bofellesskap, boligstandard, boligstørrelse, byggeårBygg, bolig og eiendom, Bolig og boforhold, Bygg, bolig og eiendom, Svalbard
false

Boliger, 1. januar 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Eneboliger dominerer - størst vekst for blokkleiligheter

Per 1. januar i år var det nær 2 243 000 boliger i Norge. Eneboliger dominerer, med totalt 1,2 millioner boliger. De siste årene er det imidlertid bygget flest blokkleiligheter, og det er nå registrert totalt 478 000 blokkleiligheter.

Antall boliger, etter bygningstype. Per 1. januar 2007. Prosent

Gjennomsnittlig antall rom, etter fylke. Per 1. januar 2007. Prosent

Foruten eneboligene og blokkleilighetene er det registrert over 255 000 boliger i rekkehus, kjedehus og andre småhus, 205 000 tomannsboliger og nær 39 000 boliger i bygninger for bofellesskap. Vel 60 000 boliger er dessuten registrert i bygninger hvor hoveddelen av arealet er knyttet til annet enn boligformål, i hovedsak næringsbygninger.

Antall blokkleiligheter øker mest

Sammenlignet med 1. januar 2006 har antall blokkleiligheter økt mest. Det er registrert 15 121 flere blokkleiligheter per 1. januar 2007. I tillegg er det en vekst på 4 480 boliger i rekkehus, kjedehus og andre småhus, 4 305 flere eneboliger og antallet boliger i tomannsboliger har steget med 2 663. Totalt var det en tilvekst i boligmassen på 1,3 prosent siste år.

Som bolig regnes både hybler og leiligheter. Statistikken skiller foreløpig ikke mellom bebodde og ubebodde boliger, og inneholder følgelig alle boliger som er registrert som aktive i Grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB).

Oslo har de minste boligene

Med sin store andel blokkleiligheter har Oslo størst andel små boliger. Hele 20,7 prosent av boligene i hovedstaden er på under 50 kvadratmeter bruksareal, mot 8,5 prosent på landsbasis. Kun 9,0 prosent av Oslos boliger er over 160 kvadratmeter. I Rogaland finner vi størst andel store boliger - hele 31,6 prosent av boligene i fylket er over 160 kvadratmeter. For landet under ett er tilsvarende andel 22,8 prosent. Statistisk sentralbyrå mangler imidlertid arealopplysninger for 7,7 prosent av boligmassen, noe som bidrar til å gjøre sammenligningen vanskelig.

Vi bor på fire rom

Gjennomsnittsboligen i Norge hadde per 1. januar i år fire rom. Antall rom per bolig er lavest i Oslo, med et gjennomsnitt på 3,1 rom. Sogn og Fjordane har, med et gjennomsnitt på 4,6 rom, det største antallet rom per bolig. Disse gjennomsnittstallene er beregnet av 1,98 millioner boliger som SSB har opplysninger om antall rom på. Boliger med tre eller fire rom er mest vanlig. 21,6 prosent av boligene er registrert med fire rom, mens 18,3 prosent av boligmassen har tre rom.

Sammenlignbarhet med Folke- og boligtellingen 2001

Den registerbaserte boligstatistikken er ikke direkte sammenlignbar med antall boliger fra boligtellingen i 2001 . Denne omfattet 1,96 millioner bebodde boliger, mens den registerbaserte boligstatistikken omfatter alle boliger, både bebodde og ubebodde.

Oppryddinger i GAB-registeret

Både løpende, og spesielt i forbindelse med forberedelse av overgangen til det nye offisielle eiendomsregisteret, Matrikkelen, foretar kommunene oppryddinger i GAB-registeret for å bedre kvaliteten. Boliger med feil opplysninger i fjor kan derfor være registrert med andre data i årets boligstatistikk. Antallet registrerte boliger i en kommune kan også endres fra år til år på grunn av slik opprydding. Dette kan medføre at tallene for enkelte kommuner og fylker ikke blir direkte sammenlignbare med tidligere publiserte tall.

Utvidelse av statistikken

I løpet av 1. halvår 2008 vil det bli publisert tall over boligmassen per 1.1.2008. Målet er da å utvide publiseringen med flere kjennemerker knyttet til boligene, samt at det vil bli arbeidet med å øke dekningsgraden på eksisterende kjennemerker. Det er også et mål at statistikken i fremtiden skal kunne skille mellom bebodde og ubebodde boliger.

Mer om sammenlignbarhet, kvalitet og annen informasjon i ”Om statistikken” .

Tabeller: