Byggeareal

Godkjente bygg . Når et bygg gis rammetillatelse regnes det i statistikken som godkjent. En rammetillatelse avgjør om tiltaket skal kunne utføres innenfor de rammer som er gitt og gir rett til å igangsette forberedende tiltak. I de tilfeller der kommunen benytter ett trinns søknad ((tiltak hvor det av ulike grunner ikke er behov for oppdeling og saksbehandling av søknaden i to trinn (dvs. først rammetillatelse og deretter igangsettingstillatelse)), blir dato for rammetillatelse satt til samme dato som igangsettingstillatelse.

Bygg satt i gang . Fram til og med 1999 ble et bygg regnet som igangsatt når arbeidet med påler, forskaling av grunnmur, støping av såle eller grunnmur er påbegynt. Fra år 2000 blir igangsettingstillatelse benyttet som dato for igangsetting.

Bygg under arbeid. Fra et bygg er gitt igangsettingstillatelse til det blir gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest blir det regnet som under arbeid, selv om byggearbeidet blir stanset midlertidig. Dersom et bygg er under arbeid over lengre tid, blir det undersøkt om byggearbeidet er stanset og om det er meningen å fullføre bygget. For bygg som gitt igangsettingstillatelse og som ikke vil bli gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, blir registreringen annullert og bygget tatt ut av statistikken. Dette kan medføre at tall for under arbeid ved utgangen av statistikkåret ikke blir likt under arbeid ved utgangen av forrige år pluss gitte igangsettingstillatelser minus gitte midlertidige brukstillatelser eller ferdigattester i statistikkåret.

Fullførte bygg . For bygg blir regnet som fullført når det enten er gitt midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.

Ombygging. Nye boliger som kommer til som følge av ombygging av eksisterende bygningsmasse (for eksempel nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal). Når en gammel bygning rives ned til grunnmuren og bygges opp igjen, regnes det som nybygg. Når reisverket ikke rives ned, regnes det som ombygging.

Avgang av bygninger. Avgang av bygninger som følge av rivning, brann o.l.  For boliger omfatter statistikken antall boliger og for andre bygg antall bygninger. Bygninger med flere tilbygg/påbygg som blir revet vil telle som flere bygninger. Det samme vil gjelde vertikaltdelt tomannsbolig og rekkehus. Noe av den registrerte avgangen er ikke reell avgang, men skyldes oppryddingsarbeid i Matrikkelen. Dette gjelder spesielt garasjer.

Registrerte bygg . Både for godkjente bygg, bygg satt i gang og fullførte bygg blir det i statistikken benyttet en registrert dato som er den samme som når byggene blir registrert i Matrikkelen av kommunene.

Bruksareal , dvs. areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Bolig . En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom og har egen adkomst uten at man må gå igjennom en annen bolig. Boliger kan være både leiligheter og hybler.

Leilighet . En leilighet er i statistikken en enhet med minst ett rom og kjøkken. Hybelleilighet er nå definert som leilighet. Bare boliger som skal brukes som helårsbolig, blir regnet som leilighet.

Hybel er en bolig uten kjøkken eller med felleskjøkken.

Boliger er lik summen av leiligheter og hybler.

Rom . Et rom må tilfredsstille plan og bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold. Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. blir ikke regnet som rom.

Etasje . Det blir registrert antall boliger og areal i kjeller, underetasje, alminnelig etasje og loft. Skillet mellom kjeller/underetasje og underetasje/alminnelig etasje er fastsatt i byggeforskriftene og i prinsippet bestemt av hvor høyt himlingen er over planert terreng. En alminnelig etasje skal ha høyde på 2,10 meter eller mer over en bredde på minimum 1,20 meter. Et tilgjengelig volum over øverste alminnelige etasje blir kalt loft. Det kreves fri høyde på 1,90 meter i minimum 0,60 meteres bredde.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger, lager- og produksjonsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen.

Næring . I tillegg til bygningstype blir det også registrert hvilken næring brukeren av bygget tilhører. Næringsgrupperingen er knyttet til brukeren og er derfor uavhengig av bygningstypen. Siden det ikke alltid er kjent hvem som skal bruke bygget på det tidspunktet skjemaet til statistikken blir utfylt, er næringsgrupperingen mer usikker enn gruppering etter bygningstype. Inndelingen følger EU sin næringsgruppering NACE.

Navn: Byggeareal
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommunetall, fylkestall og nasjonalt nivå

Månedlig, kvartalsvis og årlig.

Tall rapporteres til Eurostat.

Data på bygningsnivå lagret som tekstfiler på UNIX.

Formålet er å måle utviklingen i byggevirksomheten for alle typer bygg. Statistisk sentralbyrå har publisert statistikken siden 1967.

Brukere av byggearealstatistikken er blant annet bygge- og anleggsbransjen, Finansdepartementet, Norges Bank, SSB's Seksjon for nasjonalregnskap, kommuner, ulike organisasjoner/institutt i inn- og utland.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Se også likebehandlingsprinsippet .

Informasjon om fullførte eneboliger benyttes i prisindeks for nye eneboliger. Tall fra byggearealstatistikken benyttes i Nasjonalregnskapet.

Statistikkloven § 3-2

Byggearealstatistikken skal oppfylle kravene til EU-forordning for korttidsstatistikk, rådsforordning (EF) nr. 1165/98 av 19. mai 1998. Dette innebærer månedlig rapportering av godkjente bygg.

Populasjonen er godkjente, igangsatte, fullførte bygg og bygg under arbeid i statistikkmåneden, kvartalet og året. Observasjonsenheten er bygning. 

Fra 2010 tar vi med bygninger som har bruksareal større enn 15 kvadratmeter og i tillegg bygninger der det en ny boenhet selv om bruksarealet er mindre enn 15 kvadratmeter. Tidligere var denne arealgrensen på 30 kvadratmeter bruksareal.

Fra statistikkåret 2014 baserer data til Byggearealstatistikken seg på bygninger registrert i Matrikkelen fra og med 6. januar 2014 til og med 5. januar 2015. Tidligere baserte data seg på, f.eks. for 2013, fra og med 11. januar 2013 til og med 10. januar 2014.

Fra statistikkåret 2017 baserer data til Byggearealstatistikken seg på bygninger registrert i Matrikkelen fra og med 6. januar 2017 til og med 31. desember 2017. 

Fra statistikkåret 2018 baserer data til Byggearealstatistikken seg på bygninger registrert i Matrikkelen fra og med 1. januar 2018 til og med 31. desember 2018. 

Matrikkelen er et elektronisk register som inneholder opplysninger om grunneiendommer og adresser i Norge. Det inneholder også opplysninger om alle bygninger som var under arbeid 31. desember 1982 og alle bygninger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983. Oppgavene til Matrikkelen blir hentet inn med hjemmel i delingsloven og forskriftene til denne loven.

Fra 2009 er imidlertid alle kommune overført fra Grunneiendoms-, Adresse og Bygningsregisteret (GAB) til det nye eiendomsregisteret, Matrikkelen.

Eier av registeret er Miljøverndepartementet. Det faglige ansvaret for registeret er ivaretatt av Kartverket. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og sammen med de enkelte kommunene har de ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret.

"Norske Eiendomsinformasjon as" står for den EDB-tekniske driften, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til Matrikkelen.

Totaltelling.

Elektroniske data fra Matrikkelen.

Hver bygning blir kontrollert, og eventuelt editert, ved et sett med faste maskinelle og manuelle editeringsrutiner. Variablene som blir kontrollerte er dato, bygningstype, næring, bruksareal, antall boliger, leiligheter og hybler. Editeringsrutinene sikrer at opplagte feil i registeret blir rettet opp. Rutinene sikrer også at det blir samsvar mellom de ulike variablene for en og samme bygning.

Nivåtall beregnet ved summering. Månedlige og kvartalsvise serier for antall boliger igangsatt, igangsatt bruksareal til boliger og igangsatt bruksareal til andre bygg sesongjusteres. I tillegg beregnes trendtall. Ved sesongjusteringen benyttes X13ARIMA med løpende korrigeringsfaktor og multiplikativ modell. Virkedags- og påskeeffekter prekorrigeres hvis de er signifikante. Ekstremverdier prekorrigeres hvis de er signifikante.

Ikke relevant.

Fra 1993 er bygg for jordbruk, skogbruk og fiske tatt med i statistikken igjen. I perioden 1971 - 1992 ble bygg for jordbruk, skogbruk og fiske holdt utenfor statistikken. Dette kommer av at det ble påvist svikt i registreringen av slike bygg etter at meldeplikten for denne byggevirksomheten falt bort i januar 1970. I en ny registreringsinstruks, som ble satt i verk 1. mars 1991, er kommunene igjen pålagt å melde bygg for jordbruk, skogbruk og fiske til det tidligere GAB-registeret.

Før GAB-registeret ble etablert i 1983, ble boligflaten (leiearealet) til boligen benyttet. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet omregningsfaktorer mellom bruksareal og leieareal. Basert på 2 500 bygninger, der forholdet mellom bruksareal og leieareal ble målt, kom man fram til følgende forholdstall:

Man får for eksempel totalt bruksareal i 1982 ved å multiplisere leiearealet med 1,56.

For andre bygg enn boliger før 1983 ble brutto gulvflate (bruttoarealet) brukt. Bruttoarealet inkluderer yttervegger, mens bruksarealet blir målt fra innsiden av ytterveggene.

Næringsgrupperingen baserte seg tidligere på FN sin internasjonale grupperingsstandard ISIC. Fra 1996 følger inndelingen EU sin næringsgruppering NACE. Bruksareal fordelt etter næring vil derfor ikke kunne sammenlignes med tidligere år.

For bygg under arbeid er det brudd i statistikken fra 1991 pga. nye utarbeidingsrutiner. Bygg som er meldt igangsatt for mer enn fem år siden, og ennå ikke er meldt fullført, blir ikke tatt med i statistikken som bygg under arbeid. Denne endringen gjøre at gjennomsnittstallet for alle bygg blir om lag 9 prosent lavere fra 1991.

Fra og med 2000 ble det innført nye 3-sifrede bygningstyper, mens det frem til og med 1999 er brukt 2-sifrede bygningstyper. Dette gir et brudd i gruppering av bygningstypene mellom 1999 og 2000.

Svalbard er inkludert i den årlige byggearealstatistikken fra og med 2007. Tallene omfatter kun byggeaktivitet i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. Det er dessuten noen kommuner som av ulike årsaker ikke alltid følger gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Flere kommuner har inngått samarbeid med nabokommune(r) og da kan føringen av Matrikkelen blir utført av en annen kommune på vegne av kommunen.

Registrerte igangsettingstillatelser . Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. At det gis en igangsettingstillatelse innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart. Særlig i nedgangstider vil det kunne være en del byggeprosjekter som ikke blir satt i gang, eller blir utsatt etter at tillatelse for bygging er gitt. Når byggeaktiviteten vender fra et lavt til et høyt nivå, eller omvendt, kan dette får betydning for tolkningen av statistikken.

Ombygging. Enhver ombygging som skjer i forbindelse med tilbygg eller påbygg, blir registrert som tilbygg eller påbygg og vil ikke komme med som ombygging, men som nybygging.

Byggearealstatistikken er en fulltelling, men ved stort etterslep i registrering av bygninger kan disse falle ut av statistikken.

Byggearealstatistikken er en fulltelling, så tallene i statistikken har dermed ingen utvalgsvarians eller utvalgsskjevhet.

Kommunene er ansvarlig for å registrere inn byggesakene til Matrikkelen. Det er et visst etterslep i kommunenes registreringer av byggesaker. Registreringsforsinkelsen medfører at ikke alle bygninger som er registrert igangsatt eller fullført i statistikkåret også faktisk er henholdsvis igangsatt eller fullført i statistikkåret. Jo større registreringsforsinkelsen er, jo mindre vil denne andelen bli. Tabell 3 og 4 viser hvor stor andel av bygningene som hvert år var registret igangsatt og fullført i perioden 1993 til 2019 om også faktisk var igangsatt og fullført disse årene.

Tabell 1. Gjennomsnittlig årlig registreringsforsinkelse. Boliger. 1993-2020. Måneder

Tabell 2. Gjennomsnittlig årlig registreringsforsinkelse. Andre bygg enn boliger. 1993-2020. Måneder

Tabell 3. Andelen registrerte boliger som faktisk tilhøre statistikkåret. 1993-2020. Prosent

Tabell 4. Andre bygg enn boliger. Andelen registrert bruksareal som faktisk tilhører statistikkåret. 1993-2020. Prosent

Konsekvenser og tolkning av registreringsforsinkelsene

Registreringsforsinkelsene medfører to hovedproblemer når det gjelder tolkning av de registrerte tallene:

• Registrert byggeaktivitet sammenfaller ikke nødvendigvis med faktisk byggeaktivitet.
• Registrert endring i byggeaktiviteten fra et år til et annet sammenfaller ikke nødvendigvis med den faktiske endringen i byggeaktiviteten.

Jo større registreringsforsinkelsen er, jo større er muligheten for store avvik mellom registrert og faktisk byggevirksomhet.

Tabell 5. Antall igangsatte boliger. Registrert som igangsatt i statistikkåret, faktisk igangsatt per desember i statistikkåret og faktisk igangsatt per desember 2020

Tabell 6. Igangsatt bruksareal til boliger. Registrert som igangsatt i statistikkåret, faktisk igangsatt per desember i statistikkåret og faktisk igangsatt per desember 2020

Tabell 7. Igangsatt bruksareal til andre bygg enn boliger. Registrert som igangsatt i statistikkåret, faktisk igangsatt per desember i statistikkåret og faktisk igangsatt per desember 2020

Man kan i utgangspunktet aldri vite eksakt hvor stor den faktiske byggevirksomheten et bestemt år eller måned har vært før lenge etter statistikkperiodens utløp. For eksempel er det blitt registrert inn bygninger, som faktisk ble igangsatt i 2000, hvert år i Matrikkelen helt fram til nå. Omfanget av byggesaker som har blitt liggende i kommunene uten å bli registrert utover i året, vet vi heller ikke helt nøyaktig om. Så lenge vi ikke har noen oversikt over om denne registreringsforsinkelsen kommer til å øke eller minke i fremtiden, er det heller ikke godt, så kort tid etter at statistikkåret er omme, å si noe sikkert om den registrerte byggeaktiviteten i ett bestemt år er for høy eller for lav i forhold til den faktiske aktiviteten.

Tabell 8. Sammenligning mellom registrert igangsatte og registrert fullførte boliger. 1983-2020. Antall boliger

Tabell 8 viser at det over tid er registrert igangsatt flere boliger enn det er registrert fullført. Hovedgrunnen til dette er manglende eller sen registrering av fullført bygging i kommunene. I SSB sine produksjonsrutiner blir boliger som er registrert fullført i Matrikkelen, men som samtidig er faktisk fullført for mer enn 3 år tilbake, ikke tatt med i statistikken. *Foreløpige - endelige tall* Det er de samme prinsippene og definisjonene som ligger til grunn i månedlig og årlig byggearealstatistikk. I praksis vil likevel rettelser (pga. feilregistreringer), som blir gjort i Matrikkelen som statistikken bygger på, gjøre at summen av tre månedsstatistikker avviker fra tall for kvartalet. Tilsvarende avviker summen av fire kvartal fra tall i årsstatistikken.

Ikke aktuelt.