Kommunale boliger, 31. desember 2001

Det har lenge foregått en omfattende rapportering av kommunenes bruk av Husbankens virkemidler uten at det har vært noen jevnlig rapportering til staten på kommunale utleieboliger. Dette har likevel vært gjort i ulike sammenhenger, spesielt i forbindelse med ulike statlige og kommunale handlingsplaner, jf. eksempelvis handlingsplanen for eldreomsorg 1990-2001. Slike data benyttes også i den kommunale planleggingen, blant annet i kommuneplanarbeidet.

Kommunene eier flesteparten av boligene sine selv

Det foreløpige tallgrunnlaget vi har på området, viser at 427 kommuner til sammen har råderett over 85 250 boliger. Av disse eier kommunene 70 450 boliger (83 prosent), mens de fremleier 4 200 boliger og 10 600 er privat eid, men med kommunal disposisjonsrett. Dette vil ofte være omsorgsboliger, hvor kommunen får være med og bestemme hvem som skal leie/eventuelt eie boligene.

Oslo disponerer ca. 14 prosent av alle landets kommunale boliger. Oslo er Norges mest folkerike fylke, det er også et område med sterkt press på boligmarkedet og høye priser. Behovet for kommunale boliger er større enn antall tilgjengelige boliger, her som i andre storbyer. Det er et visst avvik mellom antall kommunale boliger oppgitt i KOSTRA-sammenheng og antall boliger oppgitt i annen tilgjengelig statistikk. I det foreliggende tallmaterialet er det spesielt personalboligene (sykehusboliger mv.) som er mangelfullt rapportert.

Andre fylker med mange kommunale boliger er Hordaland, Sør-Trøndelag og Akershus (se tabell). Sør-Trøndelag og Akershus har nesten like mange kommunale boliger, drøye 6 000.

Omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede

Totalt er det rapportert 23 000 omsorgsboliger ¹ for 2001, og det er Hordaland fylke som har flest, med 2 400 til disposisjon, deretter følger Nordland og Østfold. Oslo havner langt nede på listen.

Hvem bor i de kommunale boligene?

Med det stramme boligmarkedet som bakgrunn er det interessant å se hvem som bor i de kommunale boligene som finnes tilgjengelig. En prosentvis fordeling viser at det er flest eldre (på landsnivå) som disponerer en kommunal bolig. 41 prosent av boligene disponeres av denne gruppen, mens gruppen økonomisk vanskeligstilte og rusmiddelbrukere med flere bebor en fjerdedel av boligene. Funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser disponerer ca. 14 prosent av boligene, mens de unge må nøye seg med 5 prosent av boligmassen. Kommunalt ansatte og andre uten behovsprøving disponerer på landsbasis 7 prosent av boligene, men det er store fylkesvise forskjeller ² . I Finnmark disponerer denne gruppen 28 prosent av boligene. Her er bolig et virkemiddel for å få folk til å bosette seg i fylket.

Datakvalitet

Det blir i år via KOSTRA publisert 46 boligindikatorer, hvorav 11 omhandlet Husbankens tjenester. I KOSTRA-publiseringen 17. juni 2002 mangler data fra 11 små kommuner i tallmaterialet. I tallene referert i denne artikkelen, mangler det bare 8 kommuner. Dette skyldes at tre kommuner kom for sent inn til at de ble inkludert i KOSTRA-publiseringen, mens vi fikk tatt hensyn til disse kommunene i vedlagte tabeller. Siden dette er første året med rapportering, må det understrekes at datakvaliteten er usikker. Skjemaet er nytt, og kommunene har ingen rutiner for utfylling. Dette har medført problemer som mangelfull utfylling, og sannsynligvis er det en viss underrapportering av enkelte boligtyper. Det kan også forekomme andre feilrapporteringer som er vanskelig å oppdage når man ikke har tidligere tall å sammenligne med.

Innhold i statistikken

Staten har frem til nå hatt liten oversikt over hvor mange boliger kommunen disponerer til ulike målgrupper. En arbeidsgruppe med medlemmer fra både stat og kommune har under ledelse av Statistisk sentralbyrå (SSB) systematisert og samlet boligrapporteringen ett sted. Gruppen har i tillegg til å utarbeide et spørreskjema om boliger, også jobbet frem en ny funksjonsinndeling knyttet til kommunale boliger.

SSB samler nå inn data om antallet boliger kommunene har til disposisjon, hvem som bor i disse boligene, antall søknader, antall avslag og tildeling av bolig, bruk av korttidsopphold, bruk av lån til depositum, kommunal bostøtte, kommunal handlingsplan og kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Denne typen data vil gi staten mulighet til å vurdere måloppnåelse, resultater og ressursbruk på en helt annen måte enn tidligere. Dette vil gi et godt grunnlag for videre anbefalinger til kommunene og prioritering av midler til ulike formål. Boligdata innføres ikke i KOSTRA-rapporteringen bare for å gi stat og kommune bedre styringsgrunnlag, men også for å gi kommunene langt bedre muligheter til å foreta sine egne analyser.

Tilgjengelighet

KOSTRA-dataene kan finnes på http://www.ssb.no/kostra/ . Under overskriften 'Tall for kommuner' kan man velge 'Detaljerte nøkkeltall' (Nivå 2), velg deretter område N-bolig i rullegardinen øverst på siden. Fra denne siden kan man også gå inn på 'Utvalgte nøkkeltall' (Nivå 1) og 'Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger' (Nivå 3). Her er det også muligheten for å laste ned gratis programvare som PC-Axis og PC-Map. Denne programvaren kan brukes til å lage egne tabeller og kart. (Lastes ned fra http://www.ssb.no/pcaxis/ .)

¹ Det er her snakk om omsorgsboliger bygget med tilskudd fra Husbanken, en ordning som startet i 1994.

² Det er store fylkesvise forskjeller for alle gruppene.

Tabeller:

• Tabell 1 Totalt antall kommunalt disponerte boliger per 31.12.2001, fordelt etter fylke
• Tabell 2 Totalt antall kommunalt disponerte omsorgsboliger per 31.12.2001, fordelt etter fylke
• Tabell 3 Hvem som bor i en kommunalt disponert bolig per 31.12.2001, etter fylke. Prosent