Direkteinvesteringer

Oppdatert: 1. oktober 2024

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Direkteinvesteringer i utlandet, total beholdning
Direkteinvesteringer i utlandet, total beholdning
2023
2 570
milliarder kroner
 
Direkteinvesteringer, beholdninger og avkastning. Mill. kr.
Direkteinvesteringer, beholdninger og avkastning. Mill. kr.
202120222023
Direkteinvesteringer i utlandet
Total beholdning1 960 4902 327 9352 569 633
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 645 1121 881 6652 096 470
Annen kapital315 378446 270473 163
Total avkastning125 435166 702171 383
Utbetalt utbytte134 297123 206172 097
Reinvestert fortjeneste-19 85225 974-36 504
Avkastning på annen kapital10 99117 52335 790
Utenlandske direkteinvesteringer i Norge
Total beholdning1 482 0201 692 9531 873 497
Aksjer, andeler og annen egenkapital1 265 6751 372 1531 550 858
Annen kapital216 345320 800322 638
Total avkastning203 602186 159149 498
Utbetalt utbytte137 878111 696106 168
Reinvestert fortjeneste54 84365 75021 432
Avkastning på annen kapital10 8808 71421 898
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Direkteinvesteringer, total beholdning - geografisk fordeling. Mill. kr.
    Direkteinvesteringer, total beholdning - geografisk fordeling. Mill. kr.
    202120222023
    Direkteinvesteringer i utlandet
    Europa1 259 1041 454 5431 588 969
    Afrika13 87420 74124 339
    Asia138 964152 235167 768
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia333 486438 903491 138
    Sør-Amerika128 747164 646185 319
    Oseania17 08918 35410 085
    Utenlandske direkteinvesteringer i Norge
    Europa1 204 3011 194 9351 472 870
    Afrika3 59713 6669 119
    Asia43 20969 47353 763
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia123 678196 616168 080
    Sør-Amerika3 1124 5314 459
    Oseania3 3987 6408 245
    Standardtegn i tabeller
  • Direkteinvesteringer, total avkastning - geografisk fordeling. Mill. kr.
    Direkteinvesteringer, total avkastning - geografisk fordeling. Mill. kr.
    202120222023
    Direkteinvesteringer i utlandet
    Europa91 51186 88077 414
    Afrika17 00625 72317 580
    Asia6 43112 45249 697
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia...
    Sør-Amerika-1578 5836 867
    Oseania8211 1661 438
    Utenlandske direkteinvesteringer i Norge
    Europa195 006160 990131 639
    Afrika1 611::
    Asia-1 5564 133-2 755
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia...
    Sør-Amerika-17995
    Oseania3552331 133
    Standardtegn i tabeller
  • Direkteinvesteringer, total beholdning - næringsfordelt. Mill. kr.
    Direkteinvesteringer, total beholdning - næringsfordelt. Mill. kr.
    202120222023
    Direkteinvesteringer i utlandet
    Alle næringer1 960 4902 327 9352 569 633
    Jordbruk, skogbruk og fiske39 63745 73350 860
    Bergverksdrift og utvinning276 778477 875507 336
    Industri285 862360 040378 328
    Kraftforsyning59 49762 48567 707
    Vannforsyning, avløp og renovasjon::1 165
    Bygge- og anleggsvirksomhet13 05614 13717 043
    Varehandel, reparasjon av motorvogner46 85447 96564 267
    Transport og lagring98 202101 626114 024
    Overnattings- og serveringsvirksomhet::2 558
    Informasjon og kommunikasjon190 287170 031156 137
    Finansiering og forsikring197 997209 037202 514
    Omsetning og drift av fast eiendom86 90287 24794 794
    Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting75 61179 959108 859
    Forretningsmessig tjenesteyting41 28736 48350 273
    Feriehus267 323291 308326 706
    Resterende næringer245 689281 968276 863
    Utenlandske direkteinvesteringer i Norge
    Alle næringer1 482 0201 692 9531 873 497
    Jordbruk, skogbruk og fiske4 8027 59117 522
    Bergverksdrift og utvinning176 497154 084232 708
    Industri169 951234 494270 541
    Kraftforsyning31 56150 56645 625
    Vannforsyning, avløp og renovasjon3 2153 9963 566
    Bygge- og anleggsvirksomhet34 12250 83132 121
    Varehandel, reparasjon av motorvogner136 278142 279149 748
    Transport og lagring91 536113 149121 536
    Overnattings- og serveringsvirksomhet14 88322 82222 797
    Informasjon og kommunikasjon128 169132 765151 077
    Finansiering og forsikring277 482306 046304 179
    Omsetning og drift av fast eiendom120 246130 019139 016
    Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting36 28578 01293 504
    Forretningsmessig tjenesteyting50 47643 61362 421
    Feriehus98 912141 637147 308
    Resterende næringer13 64817 02817 479
    Standardtegn i tabeller
  • Utenlandske direkteinvesteringer i Norge for utvalgte land, etter ultimat eierland og direkte investeringsland. Total beholdning. Mill.kr.
    Utenlandske direkteinvesteringer i Norge for utvalgte land, etter ultimat eierland og direkte investeringsland. Total beholdning. Mill.kr.
    2023
    Utenlandske direkteinvesteringer i Norge, ultimat eierlandProsentandel av alle land, ultimat eierlandUtenlandske direkteinvesteringer i Norge, direkte investeringslandProsentandel av alle land, direkte investeringsland
    Alle land1 873 497100,001 873 497100,00
    Belgia4 9930,2716 1060,86
    Bermuda9980,059 7260,52
    Caymanøyene1260,0111 8910,63
    Danmark40 0092,14107 9995,76
    Finland96 8305,1796 3375,14
    Guernsey (2007-).0,0020 6281,10
    Hong Kong3 6820,201 5740,08
    Irland3 9440,2131 5251,68
    Jersey (2007-)::16 6330,89
    Kina26 9171,4411 9150,64
    Luxembourg18 5540,99216 49011,56
    Nederland32 1291,71222 93911,90
    Norge313 81316,75
    Russland.0,00-290,00
    Singapore14 9560,8015 3400,82
    Storbritannia142 1097,59137 3627,33
    Sveits78 2084,1784 1884,49
    Sverige233 45512,46379 39520,25
    USA345 68818,45113 9416,08
    Standardtegn i tabeller
  • Direkteinvesteringer, total beholdning og totale transaksjoner - geografisk fordeling. Mill. kr.
    Direkteinvesteringer, total beholdning og totale transaksjoner - geografisk fordeling. Mill. kr.
    2023
    InngangsbalanseTotale transaksjonerAndre endringerUtgangsbalanse
    Direkteinvesteringer i utlandet
    Alle verdensdeler2 327 935126 850114 8482 569 633
    Europa1 454 54343 06691 3601 588 969
    Afrika20 7416 785-3 18724 339
    Asia152 23520 367-4 834167 768
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia438 903.52 235491 138
    Sør-Amerika164 64610 8739 800185 319
    Oseania18 354-8 99272310 085
    Utenlandske direkteinvesteringer i Norge
    Alle verdensdeler1 692 953170 6079 9371 873 497
    Europa1 194 935270 3667 5691 472 870
    Afrika13 666-5 1826359 119
    Asia69 473-17 7091 99953 763
    Nord-, Sentral-Amerika og Karibia196 616.-28 536168 080
    Sør-Amerika4 5317-794 459
    Oseania7 6403892168 245
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om direkteinvesteringer til og fra Norge. Den viser tall for beholdning, avkastning og transaksjoner knyttet til direkteinvesteringer i aksjer og andeler, annen kapital (hovedsakelig lån), samt renter, utbytte og reinvestert fortjeneste. Statistiske sentralbyrå (SSB) følger internasjonale retningslinjer i produksjonen av statistikken.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 9. oktober 2024.

Direkteinvesteringer

En direkteinvestering er en investering på tvers av landegrensen, der et selskap i et land etablerer en varig økonomisk forbindelse og effektiv innflytelse i selskaper i et annet eller flere andre land. Definisjonen følger internasjonale retningslinjer.

Vi kaller ofte selskapet som gjennomfører direkteinvesteringer for investor.

Siden SSBs datafangst bygger på regnskapsinformasjon, definerer vi en investering som en direkteinvestering dersom selskapet har en eierandel på minst 20 prosent. Internasjonale statistikkanbefalinger anbefaler en grense på 10 prosent, men fordi denne statistikken følger regnskapsloven så avviker vi fra dette.

Direkteinvesteringer kan deles inn i to hovedkategorier:

  • Egenkapital: Investors andel av penger som investeres i et selskap, enten gjennom innskutt egenkapital (f.eks. aksjer) eller opptjente inntekter i selskapet. Dette dekker også kapitalforhold mellom selskaper innen samme konsern.
  • Gjeld og lån: Dette inkluderer ikke bare lån eller fordringer mellom investoren og selskapet de har investert i, men også andre gjeldsforhold mellom selskaper i samme konsern, som for eksempel søsterlån (lån mellom norske og utenlandske søsterselskaper).

Søsterselskaper

Søsterselskaper er selskaper som er kontrollert av samme morselskap. Et eksempel kan være et norsk selskap og et utenlandsk selskap som begge har samme morselskap, men ingen investeringer mellom hverandre. Lån mellom slike selskaper kalles søsterlån. Disse lånene regnes som en form for direkteinvestering fordi de er en del av pengestrømmene innenfor konsernet. Dette omfatter både lån og renter.

Retningsprinsippet: Inngående og utgående direkteinvestering

Direkteinvesteringsstatistikken er beregnet etter retningsprinsippet, som viser hvilken vei investeringen går, og det utvidete retningsprinsippet.

Retningsprinsippet

Retningsprinsippet innebærer å følge investeringen fra investoren til selskapet det investeres i. Dette viser eierforholdet mellom selskapene.

Investeringer mellom investor og selskapet investor investerer i blir nettoført. Dette betyr at:

  • Inngående direkteinvesteringer: Dette er utenlandsk investors investering i norsk selskap, fratrukket norsk selskaps investering i det utenlandske selskapet. Vi kaller dette utenlandske investeringer i Norge.
  • Utgående direkteinvesteringer: Dette er norsk investors investering i utenlandsk selskap, fratrukket utenlandsk selskaps investering i det norske selskapet. Vi kaller dette Norges direkteinvesteringer i utlandet.

Det utvidete retningsprinsippet

Det utvidete retningsprinsippet omfatter investeringer mellom søsterselskaper. Dette er kun delvis innført i direkteinvesteringsstatistikken, ved at søsterlån er inkludert i nettoføringen for inngående og utgående direkteinvesteringer, som beskrevet i retningsprinsippet.

Fordeling av avkastning på direkte investert kapital

Avkastningen fra direkteinvesteringer kan deles opp i tre deler:

  • Utbytte: penger som betales ut til investorer fra selskapet
  • Renter: Betalinger for lån gitt til selskapet
  • Reinvestert fortjeneste: Den delen av overskuddet som ikke utbetales som utbytte, men som holdes tilbake i selskapet. Dette regnes også som avkastning på direkteinvestert kapital. SSB regner også reinvestert fortjeneste som en transaksjon i egenkapital fra eier til selskapet, i tråd med de internasjonale anbefalingene for Direkteinvesteringsstatistikk

I Utenriksregnskapet er reinvestert fortjeneste inntekt, mens det er opptjent egenkapital i finansregnskapet.

Andre endringer

Andre endringer består av valutakursomvurderinger og andre markeds- og prisrelaterte omvurderinger.

En omvurdering er en ny vurdering av verdien av fordringer og gjeld når priser og valutakurser har endret seg. Det er altså en ny vurdering av verdi som kommer uten at selskapene har gjennomført transaksjoner.

Valutakursomvurderingene er beregnet, mens andre typer omvurderinger er hentet inn fra datainnsamling.

Ultimate eierland

Ultimate eierland er landet hvor toppen i eierkjeden befinner seg. Dette kan være det siste selskapet som ikke eies av noe annet selskap, eller den siste personen i eierkjeden. Med andre ord, det er det landet hvor den endelige eieren holder til. I følge retningslinjene for Direkteinvesteringer er det mulig med flere ulike ultimate eierland, hvis man følger hver enkelt direkteinvestor. Av praktiske årsaker benyttes WTA-metoden (Winner-Takes-All), som vil si at vi følger kun eierkjeden til den største direkteinvestoren, og har dermed kun én ultimat eier per foretak.

Fordrings- og gjeldsprinsippet

Fordrings- og gjeldsprinsippet betyr at retningen på investeringen ikke har betydning for hvilken side av balansen den finansielle beholdningen eller transaksjonen skal føres på. Føringene omfatter alle finansielle fordringer og gjeld til utlendinger og følger et normalt balanseoppsett.

Næringsklassifisering

Næringskoden er basert på industrien til den norske delen av investeringen, både på gjelds- og fordringssiden.

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Tallene bygger på næringsstandarden SN94 fram til og med 2006-årgangen. SN94 er basert på EUs næringsstandard NACE Rev 1.

Overgangen til ny næringsstandard (SN2007) har liten betydning for næringsinndelingen som publiseres for direkteinvesteringsstatistikken. Dette skyldes at statistikken er aggregert til et forholdsvis høyt nivå.

Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er gruppert etter den virksomheten som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Du finner nærmere opplysninger om næringsstandarden i publikasjonen NOS Standard for næringsgruppering (C 182) og på Statistisk sentralbyrås nettsider under Standard for næringsgruppering.

Navn: Direkteinvesteringer
Emne: Utenriksøkonomi

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for finansregnskap

Nasjonalt nivå. Utlandet er landfordelt.

Årlig

SSB rapporterer statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

  • EUs statistikkontor (Eurostat)
  • Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
  • Det internasjonale pengefondet (IMF)
  • De forente nasjoner (FN), herunder FNs organ for handel, investering og utvikling (UNCTAD)

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Hovedformålet med statistikken er å publisere aktuelle og pålitelige tall for Norges direkteinvesteringer i utlandet og utlendingers direkteinvesteringer i Norge, til nytte for nasjonale og internasjonale brukere.

Statistikken brukes til politiske og analytiske formål, blant annet knyttet til spørsmål om eierskap og kontroll i næringslivet.

SSB har laget direkteinvesteringsstatistikken siden 2006, ut fra data fra et utvalg av norske foretak. Før 2006 ble tallene utarbeidet i Norges Bank, basert på data samlet inn av Skattedirektoratet.

I statistikkbanken finnes:

  • beholdningstall tilbake til 1998
  • avkastningstall tilbake til 2004
  • transaksjonstall fra 1993 til 2010 og fra og med 2019

Hovedbrukere av statistikken er Eurostat, OECD, IMF og FN, herunder UNCTAD.

Statistikken har også andre internasjonale og nasjonale brukere, blant annet ambassader, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, studenter og næringslivsorganisasjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Tidligere var statistikken over direkteinvesteringer i stor grad harmonisert med direkteinvesteringene i utenriksregnskapet ved at vi beregnet direkteinvesteringene i begge statistikkene etter retningsprinsippet.

Etter implementeringen av reviderte internasjonale manualer IMFs Balance of Payments Manual (BPM6) og OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4 (BMD4) skiller direkteinvesteringene i utenriksregnskapet og direkteinvesteringsstatistikken lag. Forskjellene er at:

  • direkteinvesteringer i utenriksregnskapet følger det såkalte fordrings- og gjeldsprinsippet, som betyr at investeringene bruttoføres
  • direkteinvesteringsstatistikken følger retningsprinsippet, som betyr at investeringene nettoføres

Internasjonale retningslinjer har også utvidet retningsprinsippet med flere obligatoriske spesifiseringer som gir en enda tydeligere nettoføring av investeringene. I tillegg til at alle investeringer mellom investor og investeringsobjekt skal nettoføres, skal investeringer mellom søsterselskaper klassifiseres som inngående eller utgående avhengig av hvor ultimate eier hører hjemme. Dette utvidede retningsprinsippet er gjeldende fra og med 2007.

Direkteinvesteringsstatistikken har også ytterligere spesifiseringer sammenlignet med direkteinvesteringene i utenriksregnskapet, herunder:

  • investeringer i aksjer og andeler
  • investeringer i annen kapital (hovedsakelig lån)
  • renter
  • utbytte
  • reinvestert fortjeneste
  • geografisk beliggenhet
  • næringsinndeling

I tillegg kan det være avvik fra Utenriksregnskapet. På gjeldssiden gjelder dette aksjer fordi i Utenriksregnskapet blir aksjer regnet etter markedsverdi, hvis informasjonen er tilgjengelig, mens Direkteinvesteringsstatistikken bruker egenkapital metoden. Det vil si at investeringen vurderes etter investors andel av egenkapitalen. På fordringssiden kan det være avvik fra Utenriksregnskapet pga. kilder.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Utenriksøkonomi, delområde Økonomisk globalisering.

EU-regulering:

Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å lage direkteinvesteringsstatistikk i tråd med Europaparlaments- og rådsforordning nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk om utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte investeringer trådte i kraft 11.6.2005. Den er siden endret ved forordning nr. 707/2009 og nr. 555/2012.

OECD og IMF retningslinjer:

Statistikken utarbeides i samsvar med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings (OECDs) fjerde utgave av manual for statistikk over direkteinvesteringer (OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4, BMD4). OECD har samordnet sin manual med Det internasjonale pengefondets (IMFs) manual for utenriksregnskap og internasjonale investeringsposisjoner (IMF Balance of Payments Manual, BPM6).

Utvalg:

Statistikken omfatter i prinsippet alle norske sektorer. Den største sektoren er ikke-finansielle foretak.

Direkteinvesteringsstatistikken er ikke basert på en totaltelling, men på et utvalg av ikke-finansielle selskaper fordelt på to utvalgsundersøkelser.

For finansielle foretak som er konsesjonsbelagte har SSB totaldekning, mens andre finansielle foretak er et utvalg av de største foretakene. SSB henter inn tall for offentlig sektors direkteinvesteringer og feriehus gjennom administrative kilder.

Statistikken:

Direkteinvesteringsstatistikken har følgende inndeling:

Direkteinvesteringsstatistikken er delt inn i beholdninger, avkastning og transaksjoner. Beholdninger og avkastning er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital, renter, utbytte og reinvestert fortjeneste). Transaksjonene er delt inn etter objekter/art (aksjer, andeler og annen egenkapital, annen kapital og reinvestert fortjeneste. Tallene er fordelt etter næring og land.

Nytt fra og med 2007 er at:

  • investeringer mellom søsterselskaper er fordelt etter hvor den ultimate eieren hører hjemme (utvidet retningsprinsipp)
  • inngående direkteinvesteringer i Norge også fordeles etter ultimate eierland i en egen tabell

Nytt fra og med 2017 er at:

  • det utarbeides en årlig oversikt over ultimate eierland for direkteinvesteringene i de norske selskapene i utvalget. Dette gjøres for å gi bedre informasjon om hvilket land den endelige eieren er i. Ved manglende informasjon om ultimate eierland så vil den forbli ufordelt. For årganger før 2017, er ultimat eierland basert på informasjonen fra 2017.

Nytt fra og med 2019 er at:

  • at avsluttede tidsserier for geografiske- og næringsfordelte transaksjoner fra 1993 til 2010 og geografiske- og næringsfordelte transaksjoner fra og med 2019 finnes i statistikkbanken.

Datakilder:

Det er to hovedkilder til tallene i direkteinvesteringsstatistikken:

  • Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet». I undersøkelsen henter SSB inn data om utbetalt utbytte, årsresultat og egenkapital i norske datter- og tilknyttede selskaper i utlandet.
  • Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» (UT-rapporteringen). I undersøkelsen henter SSB inn data om konsernlån, aksjer og andeler, egenkapital og andre balanseposter samt resultatpostene renter og utbytte.

SSB beregner tall for feriehus på bakgrunn av flere kilder.

Populasjon:

SSB bruker informasjon fra årsregnskaper innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund, offentlige registre, internett, presse med videre for å kartlegge populasjonen av selskaper med fordringer eller gjeld overfor utlandet. Den totale populasjonen av selskaper med fordringer eller gjeld overfor utlandet er ukjent.

Utvalg:

Utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet» består av et utvalg som dekker de største og viktigste selskapene som har direkteinvesteringer i utlandet, i tillegg til et utvalg av mindre selskaper. Det vil si at norske selskaper som eier 20 prosent eller mer av aksjekapitalen i et utenlandsk selskap, er aktuelle kandidater til utvalget.


https://www.ssb.no/innrapportering/investeringer-i-utlandet

Utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» dekker alle de store og mellomstore selskapene som har direkteinvesteringer i utenlandske selskaper, eller hvor utenlandske selskaper har direkteinvesteringer i det norske selskapet.

Anslag på investeringer i feriehus baserer seg på valuta-, lignings- og prisinformasjon.

Datainnsamling:

  • Vi henter inn data for ikke-finansielle selskaper og enkelte finansielle selskaper gjennom de to utvalgsundersøkelsene «Investeringer i utlandet» og «Rapportering av utenriksøkonomi»
  • Vi henter inn data for finansielle foretak som er underlagt konsesjon (banker, finansieringsforetak, forsikring og pensjonskasser) via Offentlig regnskapsrapportering for bank og finansieringsforetak (ORBOF), Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering (FORT) og Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering (PORT)
  • Vi henter inn data for foretakenes årsresultat gjennom utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet» og næringsoppgavene til Skatteetaten.
  • Vi henter inn data for offentlige foretak og feriehus gjennom blant annet administrative kilder.

Editering:

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. SSB kontrollerer innsamlede data på selskapsnivå, på ulike aggregeringsnivå og i form av tverrsnitts- og tidsserieanalyser. Til vanlig publisering editerer vi de to siste årgangene. Vi sammenligner dataene i stor grad med informasjon fra årsregnskaper og næringsoppgaver.

Beregninger:

  • Vi beregner samlet egenkapital for utenlandske eide, kontrollerte selskaper på bakgrunn av data samlet inn i «Rapportering av utenriksøkonomi» og for utenlandske selskaper eid fra Norge på bakgrunn av data innsamlet i undersøkelsen «Investeringer i utlandet».
  • Vi lager en prosentvis beregning av egenkapitalen dersom investor kun eier deler av egenkapitalen. Dette gjelder både for inngående og utgående investeringer. Hvis investor eier 100 prosent av egenkapitalen summerer vi bare egenkapitalpostene.
  • Vi beregner reinvestert fortjeneste på bakgrunn av årsresultatene hentet inn fra næringsoppgavene og innrapporterte årsresultater i utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet». Deretter trekker vi fra utbetalt utbytte som hentes inn via utvalgsundersøkelsene nevnt ovenfor.
  • Vi beregner transaksjonene som beholdningsendring fra et år til neste minus beregnede og innrapporterte omvurderinger. Begge utvalgsundersøkelsene inneholder valutainformasjon som gjør det mulig for oss å beregne valutakursomvurderinger. Vi henter også inn andre typer omvurderinger via utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi».

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Det har kommet nye internasjonale retningslinjer for statistikk om direkteinvesteringer (i BPM6 og BMD4) gjeldende fra og med referanseåret 2013. Disse er IMFs Balance of Payments Manual (BPM6) og OECD Benchmark Definition of Foreign Direct Investment number 4 (BMD4).

En endring som vi så gjorde markant utslag i statistikken, er den nye føringen av lånene mellom søsterforetak som ble innført med det utvidede retningsprinsippet. Lånene skal etter det utvidede retningsprinsippet nettoføres som inngående eller utgående direkteinvesteringer avhengig av hvor den ultimate eieren hører hjemme. Det medfører at lån som tidligere ble ført som inngående investeringer, nå i stor grad blir ført som negative utgående investeringer og omvendt.

Direkteinvesteringer i utlandet:

SSB publiserer beholdninger for direkteinvesteringer i utlandet tilbake til 1998. Fra og med 1998 til og med 2006 er kilden Skattedirektoratets innsamling «Kontrollerte transaksjoner og mellomværender» (Internprisingsoppgaven). Fra og med 2006 har SSB gjennomført årlige utvalgsundersøkelser.

Direkteinvesteringer i Norge:

Beholdningsstatistikken for direkteinvesteringer i Norge har hatt ulike kilder og fulgt ulike prinsipper gjennom årene. Tallene som nå er publisert på SSBs nettsider, følger gjeldende prinsipper og definisjoner tilbake til 1989, med unntak av nytt prinsipp for føring av investeringer mellom søsterforetak fra og med 2013 som nevnt over.

Frem til og med 2004 er transaksjonstall for direkteinvesteringer basert på tall utarbeidet av Norges Bank. Datagrunnlaget var bankenes rapportering av utenlandstransaksjoner for bankkunder (Bravorapporteringen) og direkte rapportering av kontoforhold med utlandet og andre mellomværende med utlandet fra selskaper.

I 2005 tok SSB over ansvaret for direkteinvesteringsstatistikken. Vi henter inn tall for norske direkteinvesteringer i utlandet fra ulike kilder, men hovedkilden er utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi». Vi beregner transaksjonene som beholdningsendringer korrigert for beregnede og innrapporterte omvurderinger.

Brudd i statistikken:

I forbindelse med omlegging til ny næringsklassifisering fra og med 2007-årgangen kan enkelte selskaper være klassifisert under andre hovednæringer enn de var tidligere. Men dette gjelder så få selskaper at det ikke gir nevneverdig utslag på næringsinndelingen i direkteinvesteringsstatistikken.

Fra og med referanseåret 2007 klassifiserer vi investeringer mellom søsterselskaper som inngående eller utgående direkteinvesteringer avhengig av hvor den ultimate eieren hører hjemme. Dette har vi ikke tilbakeført til tidligere årganger, og det slår tydelig ut i lånene både for de inngående og de utgående direkteinvesteringene.

Statistikkens kvalitet påvirkes av registergrunnlaget for utvalgene, samt kvaliteten på dataene som blir innrapportert. De vanligste feilkildene er:

  • at oppgavegiverne bruker feil skala, og for eksempel rapporterer tall i kroner i stedet for i tusen kroner
  • at oppgavegiverne gjør feil vurderinger av hva SSB ber om av tall
  • at SSBs skjema og rapporteringsløsninger ikke er gode nok
  • at SSB behandler dataene feil i forbindelse med innregistrering

I utvalgsundersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi» kopierer vi rapporten fra forrige år om rapporten uteblir, dersom selskapet rapporterte året før. Om SSB ikke får forespurte data i utvalgsundersøkelsen «Investeringer i utlandet», bruker vi tall fra årsregnskap eller undersøkelsen «Rapportering av utenriksøkonomi». Begge utvalgsundersøkelsene er hjemlet i statistikkloven, og vi bruker tvangsmulkt til å drive inn manglende oppgaver.

Den totale populasjonen av alle foretak med fordringer eller gjeld overfor utlandet er ukjent, men vi er trygge på at de viktigste aktørene er med. Strukturendringer (fusjoner, fisjoner, sektorendring til/fra utlandet) er utfordrende å følge med på, og kan gi feil i utvalget og dermed feil i statistikken.

Statistikken har årlig revisjon ett år tilbake, og gjennomfører større revisjoner tilbake i tid ved hovedrevisjon og nye standarder og manualer.

Kontakt