Bransjevise forskjeller i industrien

Statistisk sentralbyrås Seksjon for industri- og FoU-statistikk publiserer ulike typer industristatistikker . Produksjonsindeksen for industrien, som publiseres månedlig, viser at produksjonsvolumet i industrien totalt sett økte med 8,8 prosent fra januar 2000 til januar 2012, i henhold til virkedagskorrigere tall. Samtidig gikk antall årsverk i industrien ned fra 257 900 i 2000, til 232 500 i 2011.

Produksjonsindeksen måler utviklingen i verdiskapingen innenfor olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Denne lages med utgangspunkt i norsk standard for næringsgruppering (se SN2007 . Utvinning og utvinningstjenester dominerer produksjonsindeksen ¹ med en andel på 66,7 prosent av den totale verdiskapingen, mens industriens andel i 2012 utgjør 24,8 prosent. For å se utviklingen i produksjonsindeksen over tid benyttes 2005 som basisår med verdi lik 100. Slik viser indeksen produksjonsvolumet i hver måned sett i forhold til årsgjennomsnittet i 2005. Forholdet mellom indeksverdien i to ulike perioder gir da også volumendringen mellom periodene. I standarden for næringsgruppering er industri et eget næringshovedområde som er grunnlaget for fremstillingen for produksjonsindeksen.

Figur 1viser utviklingen i industriproduksjonen fra år 2000 og fremover. I denne perioden har det vært to markante konjunkturnedganger. Det laveste nivået på indeksen ble registrert i januar 2004, med en sesongjustert indeksverdi på 94,9. Perioden fra år 2000 til år 2004 var preget av uro og svak vekst i industrien. Denne nedgangen kan delvis knyttes til den daværende høye kronekursen, som medførte svekket konkurranseevne for norske industribedrifter. For mer informasjon, se blant annet SSBs konjunkturtendenser fra 2002 . Etter denne konjunkturnedgangen fulgte en betydelig oppgang. Dette hang sammen med en sterk vekst i aktiviteten og investeringene i norsk olje- og gassutvinning. Det kan du lese mer om under SSBs investeringsstatistikk for olje- og gassutvinning.

Produksjonsindeksen hadde et toppunkt i april 2008 med en sesongjustert verdi på 120,2. Etter dette tidspunktet fulgte en omfattende produksjonsnedgang grunnet betydelig svikt i etterspørselen fra utlandet i forbindelse med den globale finanskrisen. Denne nedgangen varte frem til mai 2009 med en påfølgende utflating. Deretter var det en svak, men jevn økning.

I andre halvår av 2011 viste imidlertid veksten en avtagende tendens, men fra bunnpunktet i 2009 hvor indeksen var på 106,2, økte den til rundt 114 i begynnelsen av 2012. Man kan derfor si at industriproduksjonen har tatt igjen deler av fallet etter finanskrisen.

Industri som hovednæringsområde består av 15 ulike grupperinger. Disse grupperingene inneholder en eller flere næringer, hvor enkelte har noen mer detaljerte næringshovedgrupper publisert under seg. Norske industrinæringer har hatt store bransjevise forskjeller i utviklingen i det tidsrommet vi her ser på. Det er noen næringer som har markert seg med en svært høy produksjonsvekst, mens andre, især mer tradisjonelle eksportrettede industrinæringer, har hatt en jevn nedgang.

For at de aggregerte indeksene skal kunne måle endringer av det relative forholdet mellom detaljerte næringer, beregnes det aggregerte indekser ved at indeksene på detaljert næringsnivå veies sammen. Som vekter i denne sammenveiingen benyttes bearbeidingsverdi til faktorpriser fra den årlige industristatistikken som framskrives med tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Ut fra vektene kan man se betydningen de ulike næringene har, og har hatt, i norsk industri.

Siden vektene viser hvilken betydning de ulike næringene har, og har hatt, i industrien, ser man hvordan enkelte næringer får mindre betydning i norsk industriproduksjon, mens andre får større. Blant næringer som har hatt en klar nedgang i sin andel av verdiskapingen i industrien er papir- og papirvareindustri samt metallindustrien. På den annen side ser vi hvordan enkelte næringer har fått større betydning, slik som for eksempel maskinindustrien.

Deling innad i norsk industri - illustrert ved utviklingen for ulike varegrupper

I den tidsperioden vi ser på, har det utviklet seg klare skiller mellom ulike næringer i industrien. Vi kan se en todeling av industrien, men kan også betrakte utviklingen som en tredeling.

For å illustrere bransjenes ulike utvikling vil vi bruke en aggregering av næringene som baserer seg på Eurostats klassifisering etter varetyper. For mer informasjon, se kommisjonsforordning 656/2007 om Main Industrial Groupings. Denne aggregeringen plasserer de ulike næringene i industrien i ulike kategorier basert på sluttanvendelsen av produktene den enkelte produsent produserer. Kategoriene er innsatsvarer, investeringsvarer, konsumvarer og energivarer.

Produsenter av innsatsvarer produserer varer og tjenester som inngår som innsatsfaktor i andre produkter. Dette gjelder for eksemplet trelast, papir, kjemiske råvarer og metaller. Disse produsentene er også i stor grad det som omtales som tradisjonell eksportrettet industri, og opererer i stor grad i konkurranse med produsenter i andre land. I tillegg dekker denne grupperingen næringen tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass . Denne næringen inngår ikke i næringshovedområde for industri, og i fremstillingene nedenfor er bidraget fra denne næringen fjernet slik at indeksen som presenteres kun viser utviklingen i industrielle innsatsvarer.

Produsenter av investeringsvarer produserer varer og tjenester som er knyttet til kapitalvarer, for eksempel skip, oljeplattformer og maskiner. Disse produsentene er i mindre grad utsatt for utenlandsk konkurranse da de produserer spesialiserte produkter som ikke like enkelt kan byttes ut med tilsvarende produkter fra andre produsenter. Dette gjelder blant annet høyteknologiske offshoreinstallasjoner, spesialiserte skip og maskiner.

Den tredje grupperingen vi skal se på er produsenter av konsumvarer . Disse produsentene produserer produkter som konsumeres. Dette gjelder næringer som næringsmiddel- og drikkevareindustri samt farmasøytisk industri, men også møbelindustri og grafisk industri inngår i denne gruppen. Den største gruppen av produsenter som er klassifisert som konsumvarer er næringsmiddel- og drikkevareindustrien. Dette er en næring som i større grad er skjermet for konkurranse fra utlandet og som derfor i mindre grad blir påvirket av internasjonale konjunktursvingninger.

De næringer som spesielt har markert seg med en vekst i produksjonen de senere årene er blant annet bygging av skip og oljeplattformer samt maskinindustrien. De sesongjusterte tallene viser at bygging av skip og oljeplattformer har hatt en økning på over 60 prosent fra januar 2000 til januar 2012. Maskinindustrien hadde på sin side en økning på over 78 prosent i samme periode. Disse bransjene kjennetegnes av å være klassifisert i gruppen investeringsvarer . Bransjene leverer blant annet til olje- og gassektoren, og har nytt godt av kraftig vekst i oljeinvesteringene i de senere år.

På den andre siden har mer tradisjonelle eksportrettede næringer som papir- og papirvareindustri, samt metallindustri, herunder ikke-jernholdige metaller, opplevd en kraftig nedgang i produksjonen fra år 2000 og frem til i dag. Disse bransjene kjennetegnes av å være produsenter av innsatsvarer . Fra januar 2000 til januar 2012 viser de sesongjusterte tallene at papir- og papirvareindustrien har hatt en nedgang i produksjonen på 44,9 prosent, mens metallindustrien har falt 24 prosent.

I figur 3 kan man se hvordan uviklingen har vært for ulike varetyper. Blant annet illustrerer figuren tydelig den klare veksten for investeringsvarer. Samtidig viser figuren at innsatsvarer unntatt utvinningstjenester, også kalt industrielle innsatsvarer, har vist en tydelig nedgang etter finanskrisen i 2008. De industrielle innsatsvarene har også vist et fall i 2011, som følge av gjeldskrisen og svak internasjonal etterspørsel.

Konsumvarer har relativt sett en flatere utvikling og er mindre påvirket av konjunktursvingningene i industrien enn de andre næringene. Dette kan forklares ved at den viktigste komponenten her er næringsmiddelindustrien, som i stor grad er skjermet for konkurranse. Samtidig er en næring som møbelindustri sterkt konkurranseutsatt, og mange produsenter har i de senere år flyttet produksjonen til utlandet eller lagt ned virksomheten. Dette bidrar til en nedadgående trend i utviklingen for konsumvarer. Totalt for industrien vil konsumvarer virke inn som en dempende faktor for konjunktursvingningene.

For å se nærmere på hvor stort bidrag hver varetype har til industrien totalt, kan vi se på vektfordelingen. Vektene viser oss hvor stor gjennomslagskraft en endring i en av varetypene har for samlet industriproduksjon. Innsatsvarer unntatt utvinningstjenester har hatt en fallende vektandel fra 2000 til 2011 og ligger nå på 36 prosent. Tilsvarende har vektandelen til investeringsvarer vært stigende og er nå 37 prosent. Konsumvarer har imidlertid holdt seg relativt stabil med en vektandel på 27 prosent. Figur 4 viser utviklingen i tidsperioden. Grovt sett kan vi si at de tre varetypenes bidrag til utviklingen i industriens produksjonsutvikling er om lag en tredjedel hver. En positiv utvikling i investeringsvarer og en tilsvarende negativ utvikling i innsatsvarer unntatt utvinningstjenester, vil dermed utligne hverandre og føre til at samlet norsk industriproduksjon blir tilnærmet uendret.

Tydelige næringsvise forskjeller i industrien ved konjunktursvingninger

En annen måte å se produksjonsindeksen på er å se de spesifikke nevnte næringene med bygging av skip og oljeplattformer samt maskinindustrien på den ene siden (investeringsvarer), og papir og papirvareindustri, samt metallindustri på den andre (innsatsvarer hvor utvinningstjenester ikke inngår). Figur 5 viser endringene fra år 2000 og frem til 2012 for disse næringene og næringsmiddelindustrien, og som man kan se har det utviklet seg et klart skille mellom disse næringene i den senere tid.

Ved nedgangen i perioden 2000-2004 var forskjellen mellom næringer innen henholdsvis innsats- og investeringsvarer mindre markant enn hva vi har sett de siste årene. Samtidig var det negativ utvikling i næringen bygging av skip og oljeplattformer som da var en viktig bidragsyter til nedgangen i industriproduksjonen. Noe av nedgangen skyldtes avvikling av norsk verftstøtte fra og med januar 2001. Dette førte til en akkumulering av ordrer i perioden før ordningen ble avviklet samt en påfølgende periode med svært lav ordretilgang. Se ordrestatistikk for mer informasjon. Svak ordretilgang i den påfølgende perioden ga lav aktivitet i næringen bygging av skip og oljeplattformer fra 2002 til 2004.

Fra og med januar 2005 ser man derimot at splittelsen mellom næringene er betydelig. Figur 5 viser hvordan utviklingen i papir- og papirvareindustri samt metallindustri er svært påvirket av det internasjonale konjunkturforløpet med sviktende produksjon både under finanskrisen i 2008-2009, og under den pågående gjeldskrisen i andre halvdel av 2011. I tilegg viser figuren også at disse næringene ble betydelig rammet under nedgangsperioden i 2000-2004. Både papir- og metallindustrien er svært konkurranseutsatte sektorer hvor store deler av produksjonen er rettet mot utlandet, se omsetningsstatistikken . Dette innebærer at produksjonsmengden er meget avhengig av utenlandsk etterspørsel, samtidig som disse næringene har sterk konkurranse fra utenlandske aktører. To faktorer som har bidratt til at disse næringene har tapt kostnadmessig konkurranseevne over tid er en svært høy lønnsvekst, og en forholdsvis sterk kronekurs. Den fallende produksjonsutviklingen i disse næringene kan slik delvis ses i sammenheng med lav utenlandsk etterspørsel i forbindelse med nedgangskonjunkturer og sviktende konkurranseevne sammenlignet med utenlandske konkurrenter.

Maskinindustrien hadde et relativt høyt og jevnt produksjonsnivå igjennom finanskrisen i 2008-2009, og har hatt en klar stigning på slutten av 2011. For bygging av skip og oljeplattformer var nedgangen under finanskrisen først merkbar i midten av 2009, men produksjonsnivået ved inngangen til 2012 var høyere enn i starten av 2009. Store deler av veksten i maskinindustrien kan tilskrives underleverandører av maskinutstyr som er knyttet til olje og gassektoren. Deler av denne veksten ses i sammenheng med den sterke prisveksten på råolje, og naturgass. For mer informasjon, se produsentprisindeksen . Også for bygging av skip og oljeplattformer kan produksjonsveksten knyttes til den høye aktiviteten innenfor olje- og gassektoren. SSBs investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomheten viser at det har vært en kraftig økning innen påløpte investeringskostnader til feltutbygging og felt i drift siden år 2000. For 4. kvartal 2011 viste dette seg også å ligge på rekordhøyt nivå.

Konjunkturutviklingen sammenlignet med EU

Hvis vi sammenligner utviklingen i industriproduksjonen i Norge og EU, ser vi av figur 6 at Norge i stor grad har fulgt konjunkturutviklingen i EU. Dette skyldes at viktige eksportrettede næringer står overfor de samme markedsforholdene som resten av Europa og at svak internasjonal etterspørsel etter industrielle produkter vil slå ut i begge markeder. Samtidig ser vi at Norge i betydelig mindre grad ble påvirket av etterdønningene etter finanskrisen. Dette skyldes, som beskrevet ovenfor, at produsenter av investeringsvarer har hatt sterk etterspørsel grunnet den høye aktiviteten innenfor olje- og gassektoren, og at disse produsentene har en relativt høy vektandel i produksjonsindeksen. På den måten har disse produsentene motvirket fallet i tradisjonell eksportrettet industri, som for eksempel metallindustri samt papir- og papirvareindustri.

Oppsummering og utsiktene fremover

En gjennomgang av norsk industriproduksjon gjennom det siste tiåret viser at norsk industri står overfor store bransjevise forskjeller. Som vist i figur 5 er det en klar todeling mellom oljerelatert industri på den ene siden og mer tradisjonell eksportrettet industri på den andre. Samtidig kan man også anse utviklingen i industrien som en tredeling, hvor konsumvarer er mer eller mindre stabile, jamfør figur 3 og 5. Her inngår blant annet industriens største enkeltnæring, næringsmidler, som i stor grad er skjermet.

Disse bransjevise forskjellene vil trolig også fortsette i tiden fremover, i hvert fall på kort sikt. SSBs konjunkturbarometer forsøker å fange opp dette ved å kartlegge industriledernes vurderinger av konjunktursituasjonen og utsiktene for en del faste kjennetegn. Selv om undersøkelsen ikke gir presise målinger av økonomiske variabler, bidrar denne typen statistikk til overvåking av konjunkturbildet i nåtid og ett kvartal fram i tid. Ifølge konjunkturbarometeret, 1.kvartal 2012 vurderes generelle utsikter som dårligere av mange ledere innenfor papir- og papirvareindustrien, men som om lag uendret innenfor metallindustrien. For maskinindustrien samt bygging av skip og oljeplattformer vurderes de generelle utsiktene for 2. kvartal av mange ledere som bedre, og det ventes videre vekst i produksjon, sysselsetting og ordretilgang.

Samtidig viser  SSBs investeringsstatistikk for olje- og gassvirksomheten at investeringsanslagene for 2013 nå er på et rekordhøyt nivå, noe som vil bidra til sterke etterspørselsimpulser i industrielle næringer som leverer til denne sektoren også på noe lengre sikt.