Er det lønnsomt å være en grønn næring?

Når vi ser på utviklingen i norsk næringsliv i løpet av siste 25 år, det vil si på hvilke nye næringer som ble etablert og på drivkreftene bak disse endringene, er det tre næringer som peker seg ut som aktuelle for å si noe om grønt skifte i Norge. Disse er vindkraft, solenergi og fjernvarme.

Utviklingen og anvendelsen av nye og miljøvennlige teknologier har også ført til store endringer i eksisterende næringer. I denne artikkelen har vi allikevel valgt å fokusere på etableringer av helt nye næringer med grønn profil for å kunne følge deres utvikling fra oppstart til 2018. Vi ser på antall etableringer innenfor hver næring, anskaffelse av arbeidsplasser, omsetning, driftsresultat og verdiskaping. Til slutt ser vi på ordningene som gir offentlig støtte til disse næringene og omfang av støttemengden.

Drivkrefter bak næringslivets utvikling

Det er naturlig for bedrifter å stadig tenke på utvikling. Ofte er det gjennom nyetablerte og raskt voksende bedrifter at nye ideer, varer og bedre tjenester kommer inn i markedet. Dette fører både til økt konkurranse og kontinuerlig behov for eksisterende virksomheter å videreutvikle seg for å beholde sin markedsposisjon. Prosessen der ressurser allokeres fra gamle, ineffektive foretak til nye foretak med ny teknologi, nye produkter og bedre måter å produsere og distribuere varer og tjenester på beskrives som «kreativ ødeleggelse» (Schumpeter, 1942). Denne dynamikken fører til økonomisk vekst og etablering av nye næringer.

Staten og internasjonale offentlige organer kan også spille en viktig rolle ved å legge føringer for den teknologiske utviklingen med forskjellige reguleringer, kvoter og støtteordninger. For eksempel gjelder dette utviklingen av grønne teknologier og etableringen av nye bærekraftige næringer (se for eksempel Bye og Klemetsen, 2018, og Klemetsen, 2015).

Figur 1 viser utviklingen i etableringer i de tre grønne næringer. Vi ser at de første enhetene ble etablert helt i starten av 1990-tallet når det gjelder vindkraft- og fjernvarmenæringen, og på slutten av 1990-tallet når det gjelder solenerginæring. Det var store svinger i etableringer.

Begrensede rammer for økonomisk støtte, mangel på gode prosjekter og høye investeringskostnader bidro til at etter noen få pilotprosjekter til og med 1997, ble det relativt få etableringer av vindkraftverk i perioden 1998 til 2005. Flere av prosjektene etablert i denne perioden ble delfinansiert med forventet salg av opprinnelsesgarantier  i Nederland. I 2006 og 2007 lot ingen prosjekter seg realisere, men i 2008 lanserte Enova et nytt vinkraftprogram med økte økonomiske rammer for å stimulere mer til utbygging av vindkraft. Dette førte til flere etableringer av vindkraftverk i 2008-2009 før denne støtten ble avviklet i 2010. Som erstatning fikk man en ny ordning med el-sertifikater som var på plass 1. januar 2012. Produsenter i Norge må begynne å produsere kraft innen utgangen av 2021 for å kunne få elsertifikater. Dette forklarer en stor økning i antall nyetablerte vindkraftverk og rekordstor vindkraftproduksjon i 2018 (jf. Ruen mfl., 2019).

Etableringer i solenerginæringene er særlig påvirket av det globale markedet for solenergisystemer og mangelen på silisium, samt innføring av forskjellige støtteordninger via Enova og Innovasjon Norge til norske forbrukere av solcellepaneler og solfangere. Vi omtaler disse i mer detaljer senere.

Når det gjelder fjernvarme, var det igjen Enova som støttet fjernvarmeutbygging siden 2002. Støtte fra Enova har i stor grad bidratt til den store økningen i etableringer på 2000-tallet og til at det i dag finnes fjernvarme i de fleste store byer og tettsteder. Samtidig har kommunene mulighet til å pålegge tilknytningsplikt ved etablering av infrastruktur for fjernvarme, noe som også påvirket denne utviklingen i antall etableringer i fjernvarmenæringen.

Solenergirelatert industri bidrar mest med arbeidsplasser

Figur 2 viser utviklingen i totalt antall ansatte i de utvalgte grønne næringer i perioden 1997-2018. Vi ser at antall ansatte har økt jevnlig i alle næringer bortsett solenergirelatert industri. Her observerer vi en bratt økning frem til 2010 og kraftig kutt i antall ansatte i 2011-2012 med en liten oppreising i antall ansatte mot 2018.

Denne utviklingen i solenergirelatert industri følger tett utviklingen i det globale markedet for solenergisystemer som opplevde sterk vekst tidlig på 90-tallet, og veksten fortsatte i høyt tempo til langt inn på 2000-tallet.

Forventninger i markedet om høy renhetsgrad gav incentiver til investeringer i silisiumproduksjon samt optimalisering av produksjonsprosesser og reduksjon av svinn. Som en konsekvens av overkapasitet i markedet for solceller har solenergiselskaper fordelt over hele verdikjeden annonsert store omstillinger eller avviklet driften fra 2011. Sett over hele analyseperioden bidrar denne næringen allikevel mest med å skape arbeidsplasser i Norge, sammenlignet med fjernvarme og vindkraft.

Store investeringer i vindkraft, men ikke helt uten hjelp

Figur 3 viser utviklingen i omsetning, driftsresultat og verdiskaping (i mill. NOK) for vindkraftsnæringen over perioden 1997-2018. Vi kan observere at til tross at omsetningen øker over tid, er driftsresultat ofte negativt eller nær null i denne næringen. Dette skyldes først og fremst de høye investeringskostnader som kreves for utbygging og vedlikehold av vindkraftverk, som gir høye avskrivninger. Driftsresultatet tillagt av- og nedskrivinger og lønnskostnader viser en positiv brutto verdiskaping i de fleste av årene. Men som diskutert tidligere er etableringer av nye vindkraftverk sterkt avhengig av diverse støtteordninger (jf. Figur 1) og er oftest drevet av eksterne drivkrefter enn bare teknologi- eller markedsdrevne prosesser.

Fra suksess til stort fall i solenergirelatert industri

Figur 4 viser utviklingen i omsetning, driftsresultat og brutto verdiskaping (i mill. NOK) for solenergirelatert industri over perioden 1997-2018. Vi kan observere at omsetningen følger den samme utviklingen som utviklingen i antall ansatte omtalt tidligere. Omsetningen øker raskt til langt inn på 2000-tallet og går kraftig ned i 2011. Driftsresultatet er dramatisk lavt i dette året og er negativt i etter perioden. Tallene for brutto verdiskaping blir også relativt beskjedne i senere årene i forhold til oppblomstringsperiode før 2011. Allikevel viser næringen høyere tall på verdiskaping enn, for eksempel, vindkraftsnæringen på slutten av observasjonsperioden. Som nevnt var denne næringen også best av de tre «grønne» næringene når det gjaldt å skape arbeidsplasser i Norge (jf. Figur 2).

Gitt at prisene på silisium og solcellepaneler kollapset i 2019 og at Kina kuttet i subsidier til solenergi, er det dessverre ikke noen optimistiske prognoser for bedring av situasjonen i denne næringen i nærmeste fremtid.

Etablering, kjøp og drift av solkraftverk i utlandet skaper lite verdi i Norge

Figur 5 viser utviklingen i omsetning, driftsresultat og brutto verdiskaping (i mill. NOK) for etablering, kjøp og drift av solkraftverk i utlandet over perioden 2007-2018. Denne undernæringen har kortest historie i vårt analyseutvalg og viser tegn til å bidra lite for verdiskaping i Norge. Bortsett fra 2010, 2012 og 2013, fører denne næringen lite omsetning i norske regnskap og viser negative driftsresultat og verdiskaping. Denne næringen kan allikevel skape verdier i utlandet og bidra til grønt skifte gjennom produksjon av bærekraftig energi på verdensbasis.   

Handel med-, installasjon- og vedlikehold av solenergisystemer er næring i vekst

Figur 6 viser utviklingen i omsetning, driftsresultat og brutto verdiskaping (i mill. NOK) for handel med-, installasjon- og vedlikehold av solenergisystemer (solceller og solfangere) over perioden 1997-2018. Denne næringen demonstrerer en kraftig økning i omsetningen over hele periode, stabilt positivt driftsresultat og en jevn økning i verdiskaping. Veksten i verdiskaping er i hovedsak drevet av vekst i omsetning.

Denne næringen ser ut å ha god lønnsomhet, hvor utviklingen er drevet både av tilbudssiden via utviklingen av nye teknologier og ved at etterspørselen etter denne type teknologi øker blant både husholdninger, andre næringer og offentlig sektor. På ti år, fra 2006 og fram til 2016, har prisene på solcellemoduler falt med 60%. I tillegg ble det innført flere støtteordninger (se informasjonsboks) som gir støtte ved installasjon av solceller og solfangere. Dette har ført til at solceller nesten har blitt et «allemannseie». 2014 var et vendepunkt for solceller i Norge, med tre ganger volumet fra 2013 (Multiconsult, 2015). I 2016 var det kraftig vekst i installering av solcellepaneler på norske hus: solenergi fra norske hjem er firedoblet fra 2015 til 2016 (Multiconsult og Asplan Viak, 2018). Og veksten har fortsatt videre med 29 prosent økning fra 2017 til 2018 (Multiconsult, 2019).

Fjernvarmenæringen skaper relativt store vedier

Figur 7 viser utviklingen i omsetning, driftsresultat og brutto verdiskaping (i mill. NOK) for fjernvarme over perioden 1997-2018. Denne næringen har enda høyere vekst i omsetningen enn det vi observerer for handel med-, installasjon- og vedlikehold av solenergisystemer over vår analyseperiode. Med relativt høyere og positivt driftsresultat og en jevn økning i antall ansatte (jf. Figur 2) og dermed i lønnskostnader, hadde denne næringen større verdiskaping enn de andre utvalgte grønne næringene, etter at solenergirelatert industri falt i 2011.

Samtidig har denne utviklingen skjedd ikke helt uten eksterne drivkrefter. Som nevnt tidligere, har både Enova, som støtter fjernvarmeutbygging helt siden 2002, og kommunene/fylkeskommunene, som har mulighet til å pålegge tilknytningsplikt ved etablering av infrastruktur for fjernvarme, vært sterke bidragsytere til denne utviklingen. I tillegg til støtteordninger og reguleringer, er denne næringen minst utsatt for internasjonal konkurranse.

Staten er en stor medspiller på utviklingen i de tre grønne næringer

Vi har nevnt flere støtteordninger underveis hvor støtte fra Enova ble nevnt gjennomgående. Også kommunene/fylkeskommunene kan påvirke utviklingen via diverse reguleringer og regionale støtteordninger. For å se på omfanget av direkte støtte i form av tilskudd i de utvalgte grønne næringene, henter vi informasjon fra SSBs virkemiddeldatabase.

Tabell 1 gir en oversikt over tilskudd til de utvalgte grønne næringene over perioden 2002-2018. I tillegg kan disse næringene få indirekte støtte i form av egenkapitalinvesteringer gjennom investeringsfond, rådgivning og gjennom deltakelse i nettverksutviklende programmer. Opplysningene om indirekte støtte er tilgjengelige over en mye kortere periode og brukes derfor ikke i denne artikkelen.   

Tabell 1 Oversikt over tilskudd til næringene vindkraft, solenergi og fjernvarme. Millioner kroner. 2002-2018

Til tabellen

Tabellen viser at det er fjernvarmenæringen som støttes mest blant de utvalgte grønne næringene. Og som forventet er det Enova som deler ut mesteparten av støtten, etterfulgt av Innovasjon Norge og SkatteFUNN. Gitt at denne næringen viser seg å være ganske lønnsom (jf. Figur 7), kan man spørre om det er nødvendig å støtte denne næringen i så stor grad som det gjøres i dag.

De store beløpene som vindkraftsnæringen fikk i løpet av 2009-2013 gjelder prosjekter som ble tildelt vindkraftprogrammidler fra Enova i løpet av 2008-2009. Før og etter dette programmet er direktestøtte av vindkraftsnæringen svært beskjeden. Men næringen fortsetter å få støtte via bruk av el-sertifikater, egenkapitalinvesteringer gjennom investeringsfond og gunstige låneordninger.

I motsetning til vindkraft og fjernvarme, som får mye støtte til sine kapitalinvesteringer, får solenerginæringene mest av støtte i form av tilskudd til FoU og innovasjon. Både NFRs programmer for næringslivet, Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsprogrammer og SkatteFUNN er de viktigste offentlige virkemidlene her. Fra og med 2015 ble også Enova en stor medspiller til solenergirelatert industri etter at denne næringen begynte å slite med lønnsomheten. Over tid ble SkatteFUNN størst på finansiering av FoU i næringen Handel med-, installasjon- og vedlikehold av solenergisystemer. Og som nevnt tidligere, får forbrukerne av solceller og solfangere en betydelig støtte som indirekte virker positivt på utviklingen i denne næringen.

Gruppen av foretak som driver med etablering, kjøp og drift av solkraftverk i utlandet og som skaper lite av verdier i Norge får ikke støtte av betydning fra det offentlige virkemiddelapparatet.      

Epilog

I denne artikkelen har vi fulgt utviklingen i tre utvalgte grønne næringer, vindkraft, solenergi og fjernvarme, over en lang periode fra etableringen på 1990-tallet fram til 2018. Det har ikke vært en problemfri utvikling. Vi finner at næringene sett under ett har bidratt til verdiskaping og nye arbeidsplasser i Norge, men bidraget har vært svært varierende. I de fleste tilfeller inngår staten som en viktig medspiller til utviklingen i disse næringene, enten i form av forskjellige støtteordninger eller via diverse reguleringer. Et høyt omfang av offentlig støtte til grønne næringer baseres ofte på en antakelse om at disse kan ha positive eksterne effekter på utvikling av grønne teknologier og på bruk av bærekraftige energikilder. Å fange opp og verdsette slike eksterne effekter er imidlertid svært utfordrende, men en viktig forutsetning for å kunne fordele støttemidlene på mest mulig effektiv måte.

 

Oppdragsgiver: PLATON-prosjektet med finansiering fra Norges forskningsråd.