Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper

Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene deles i salgsinntekter (avgiftspliktige og avgiftsfrie), leieinntekter, offentlig tilskudd/refusjon, gevinster ved avganger av anleggsmidler og andre driftsrelaterte inntekter.

Driftskostnadene omfatter varekostnader, beholdningsendringer, lønnskostnader, av- og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt en rekke ulike typer øvrige driftskostnader. Eksempler på driftskostnader som er spesifisert er fremmedytelser og underentrepriser, reparasjon og vedlikehold og kostnader knyttet til transportmidler.

Varekostnad er inklusive beholdningsendringer av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer.

Lønnskostnad omfatter kostnader til lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader.

Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter og kostnader knyttet til pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld. Finanspostene omfatter også resultatandel vedrørende investeringer i andre foretak (datterselskaper, tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet), renteinntekter, rentekostnader og verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler.

Ekstraordinære inntekter og kostnader gjelder vesentlige poster som er uvanlige for virksomheten og som ikke opptrer regelmessig. Disse postene utgår fra og med statistikk år 2022 grunnet endring i regnskapsloven.

Skattekostnaden representerer skatt knyttet til det regnskapsmessige resultatet.

Anleggsmidler omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i aksjeselskapets langsiktige verdiskapning og som er bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst senere enn ett år etter oppgjørstidspunktet. Her inngår varige driftsmidler (som for eksempel bygninger og anlegg, anlegg under utførelse, transportmidler mv) og finansielle anleggsmidler (som for eksempel investeringer i andre virksomheter og lån til foretak i samme konsern).

Omløpsmidler er eiendeler knyttet til aksjeselskapets omsetning av varer og tjenester, eller som forventes å ha en funksjonstid på under ett år i virksomheten. Her inngår betalingsmidler og kortsiktige kapitalplasseringer (kontanter, bankinnskudd, aksjer, obligasjoner mv.), fordringer og varelager. Fordringer er omløpsmidler dersom det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp.

Egenkapitalen er den delen av totalkapitalen som tilhører eierne, og fremkommer som verdien av eiendelene fratrukket gjeld. Egenkapitalen klassifiseres med hovedinndeling i innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består blant annet av aksjekapital og overkursfond. Opptjent egenkapital består av fond for vurderingsforskjeller, annen egenkapital og udekket tap.

Gjeld omfatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av aksjeselskapets ressurser, og deles i avsetning for forpliktelser (pensjonsforpliktelser, utsatt skatt, mv.), annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld.

Langsiktig gjeld er rettslige eller finansielle forpliktelser som ikke skal innløses i kommende regnskapsperiode, og som ikke er knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra oppgjørstidspunkt, eller som er direkte knyttet til aksjeselskapets kortsiktige omsetning av varer og tjenester.

Avstemming av egenkapitalen viser hvordan et overskudd disponeres og et underskudd dekkes inn. Det gis blant annet opplysninger om overføringer til/fra egenkapital, nedsettelse av aksjekapital, prinsippendringer, konsernbidrag og utbytte til eierne.

Se Variabeldefinisjoner for forklaring på variabler og andre begreper i regnskapsstatistikken.

Næringsgrupperingen er fra 2007,Næringsgruppering 2007 (SN 2007), i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. Aksjeselskaper som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. For årgangene før 2007 er tidligere versjoner av Standard for næringsgruppering, Næringsgruppering (SN) 2002, benyttet.

Sektorgrupperingen følger klassifikasjoner fra Standard for institusjonell sektorgruppering.