Kraftinvesteringer i støtet

Investeringsstatistikken (KIS) har som formål å gi et aktuelt bilde av nivå og utvikling for utførte og antatte investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Mens anslagene for 2016 og 2017 viser en kraftig investeringsnedgang i olje- og gassindustrien, ventes det rekordhøye investeringer i kraftforsyning i 2016 med utsikter til videre vekst i 2017. Denne artikkelen tar for seg investeringsutviklingen i norsk kraftforsyning basert på denne statistikken. Artikkelen ser på de utførte investeringer i perioden 2006-2015 i tillegg til investeringsanslagene for inneværende år og neste år.

I KIS er det publisert tall for kraftforsyning totalt helt tilbake til 1990. For de ulike undernæringene er investeringstall bare tilgjengelige tilbake til 2006. Av den grunn legger artikkelen vekt på investeringer fra og med 2006.

Kraftinvesteringene nesten femdoblet fra 2000 til 2015

I 2015 investerte kraftforsyningsnæringen samlet sett for rekordhøye 23,1 milliarder kroner målt i løpende priser. Det tilsvarer en vekst fra 2014 på 6,6 prosent. Ser vi på investeringsutviklingen gjennom en lengre tidsperiode, har næringen hatt en vedvarende vekst siden 2000, bare avbrutt av en mindre nedgang i 2005 og 2009. Næringens investeringsnivå lå nesten fem ganger så høyt i 2015 som i 2000. Investeringene i kraftforsyning har siden 2013 ligget på et høyere nivå enn de samlede investeringene i industrien, slik figur 1 viser.

Investeringer i kraftforsyning kan øke til mer enn 31 milliarder i 2017

De nyeste investeringsanslagene for 2016, gitt i 4. kvartal i år, viser at de samlede investeringene i kraftforsyning kan beløpe seg til 27,1 milliarder kroner. Anslaget ligger hele 15 prosent over tilsvarende tall for 2015. Men veksten ser ikke ut til å stoppe der – tidlige anslag for 2017 tyder på at kraftinvesteringene kan overstige 31 milliarder i 2017. Sammenlignet med 2016-anslagene gitt i 4. kvartal i fjor tilsvarer dette en økning på om lag 19 prosent. Hvis et slikt investeringsnivå realiseres, vil kraftinvesteringene i 2017 være over 13 milliarder høyere enn investeringene i industrien samlet.

Overføring og distribusjon av elektrisitet dominerer kraftinvesteringene

På grunn av landets topografiske forhold og store nedbørsmengder har Norge lange tradisjoner for vannkraftproduksjon. Over tid har dette resultert i en velutviklet og moderne kraftsektor. I SSBs kvartalsvise investeringsstatistikk (KIS) er kraftforsyningsnæringen inndelt i tre undernæringer:

• overføring og distribusjon av elektrisitet
• produksjon av elektrisitet
• fjernvarme og annen kraftforsyning

Førstnevnte undernæring omfatter virksomheter og foretak som drifter og forvalter overførings- og distribusjonsnettet som transporterer elektrisitet fra produksjonsanlegg til forbruker. Undernæringen produksjon av elektrisitet omfatter produsenter av elektrisitet. I Norge består denne næringsgruppen stort sett av vannkraftprodusenter, men for eksempel vindkraftprodusenter hører også til her. Den siste undernæringen er en restpost som dekker produksjon og distribusjon av fjernvarme, samt annen type kraftforsyning som i svært liten grad er utbredt i Norge. Dette kan eksempelvis være virksomheter som produserer biogass.

Figur 3 viser prosentvis andel av de totale utførte investeringene i 2015 for hver undernæring. Med et investeringsnivå på 14,1 milliarder kroner stod overføring og distribusjon av elektrisitet for vel 60 prosent av disse investeringene. Produsenter av elektrisk kraft investerte for 7,75 milliarder, mens virksomheter innenfor fjernvarme og annen kraftforsyning stod for 1,24 milliarder.

Aldrende nett og strømeksport har krevd investeringer

Overføring og distribusjon av elektrisitet er i dag næringsgruppen med de høyeste investeringene innenfor kraftforsyning og er også den grupperingen som gir det største bidraget til veksten fra 2014 til 2015. Ser man på utviklingen siden 2006, er investeringene for denne næringsgruppen mer enn tredoblet. Denne veksten er dermed også den viktigste årsaken til den totale investeringsoppgangen i kraftforsyning i hele tiårsperioden. Investeringsveksten i overføring og distribusjon av elektrisitet i perioden 2006-2015 kan knyttes til følgende to faktorer:

• et aldrende og utdatert innenlands strømnett
• mellomlandsforbindelser

Et viktig moment som har bidratt til grupperingens kraftige investeringsvekst fra 2006 til 2015, er et generelt stort investeringsetterslep i sentral- og regionalnettet. Store deler av dagens kraftnett ble bygd ut på 60- og 70-tallet og har dermed nådd sin maksimale levetid. Noe av etterslepet kan ses i sammenheng med energiloven fra 1991 som førte til større kostnadsbevissthet i driften av kraftnettet. I de påfølgende 10-15 årene ble nye investeringer og oppgraderinger av lønnsomhetsårsaker utsatt lengst mulig. Det har dermed oppstått et sterkt behov for en kraftig opprusting og modernisering av kraftnettet.

I 1996 ble Norge en del av et felles nordisk kraftmarked som igjen er integrert i det europeiske kraftmarkedet. Dette har ført til investeringer i overføringskapasitet til utlandet, som gjør at strømmen kan brukes der det er størst behov. I perioder med kraftoverskudd vil det for eksempel være eksport til utlandet. Motsatt, ved lite regn og redusert produksjon i Norge vil det være mulig å importere billigere kraft fra utlandet. Mellomlandsforbindelser til Nederland (Norned) og Danmark (Skagerrak 4) ble ferdigstilt i henholdsvis 2008 og 2014.

Flere moderniseringstiltak gir ytterlige vekst i 2016 og 2017

Oppgradering av kraftnettet og mellomlandsforbindelser vil også påvirke investeringsnivået i de kommende årene. Anslagene for 2016, målt i 4. kvartal i år, antyder at investeringene i overføring og distribusjon av elektrisitet kan beløpe seg til over 16,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på så mye som 15 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2015. Tidlige anslag for 2017 indikerer at veksten neste år kan tilta ytterligere med en økning på hele 19 prosent. Blant annet ble det i 2015 vedtatt å bygge ut to nye mellomlandsforbindelser til Tyskland (Nordlink) og England (North Sea link), som ventes å være i drift i henholdsvis 2020 og 2021. Videre oppgradering av sentralnettet for å bedre forsyningssikkerheten i Nord-Norge og på Vestlandet trekker også opp investeringene.

I tillegg til nett og mellomlandsforbindeleser kan deler av vekstutsiktene i 2016 og 2017 også knyttes til installering av smarte strømmålere (AMS-er). Dette er et arbeid som ventes å være ferdig ved utgangen av 2018. Figur 5 viser anslagene for 2016 og 2017 gitt på ulike tidspunkter.

Moderat investeringsvekst i strømproduksjon tross el-sertifikater

Målt i løpende priser kom utførte investeringer innenfor produksjon av elektrisitet opp i 7,75 milliarder kroner i 2015. Sammenlignet med 2006 har investeringene i produksjon av elektrisitet økt med 56 prosent. Toppåret for næringsgruppen var i 2012 da investeringsnivået var på 8,5 milliarder kroner. I perioden 2006-2011 var derimot investeringsveksten i næringsgruppen forholdsvis moderat, slik figur 4 viser. Større lønnsomhetsfokus i kjølvannet av dereguleringene i 1991 kan ha ført til at vannkraftprodusenter bare har prioritert de mest lønnsomme oppgraderingene av eksiterende anlegg, se rapport om kapitalavkastning og ressursrente i kraftsektoren. I tillegg har det lenge vært politisk enighet om at tiden for nye, store vannkraftprosjekter er forbi på grunn av naturinngrepene disse medfører. Samlet plan for vassdrag har lagt restriksjoner på utbygging av nye, dyre anlegg. Samtidig har det vært lagt til rette for andre typer fornybar kraftproduksjon. Investeringstoppen som kom i 2012, kan blant annet tilskrives utbygging av flere vindkraftparker. Norge hadde som mål å øke produksjonen av vindkraft, og det ble blant annet etablert en finansiell støtteordning for vindkraftutbygging fra ENOVA.

Etter 2012 avtok derimot investeringsnivået noe, og i perioden 2013-2015 har investeringene befunnet seg på et forholdsvis stabilt nivå. Dette til tross for at den norsk-svenske el-sertifikatordningen startet i 2012. Noe av dette kan knyttes til vedvarende lave kraftpriser siden 2010, som har ført til at investeringer i ny kraftproduksjon er mindre lønnsømt. SSBs årlige elektrisitetsstatistikk viser at gjennomsnittlig kraftpris for husholdninger var mer enn 14 øre lavere per kWh i 2015 enn i 2006, se også figur 6. Mer fordelaktige avskrivningsregler for vindkraft har også medført at utbygging av fornybar energi gjennom el-sertifikatsystemet har vært mer lønnsomt i Sverige enn i Norge (NVEs kvartalsrapport for godkjente anlegg og produksjonsvolum i el-sertifikatordningen.)

Ny boom i vindkraftutbyggingen

De nyeste anslagene for produksjon av elektrisitet viser at investeringene i 2016 kan komme opp i om lag 9,2 milliarder. Dette tilsvarer en kraftig vekst på så mye som 15 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2015. Veksten henger blant annet sammen med et nytt oppsving for vindkraftutbyggingen. Det har i løpet av 2016 blitt vedtatt å bygge ut flere nye vindparker, og mange av disse prosjektene hadde oppstart i 2. halvår 2016. Denne utviklingen kan delvis forklares med at fristen for å søke el-sertifikater nærmer seg. I tillegg har norske myndigheter jobbet med å harmonisere avskrivningsreglene mellom Norge og Sverige. Nye regler trådde i kraft i juni 2015, noe som også har lagt til rette for økte investeringer i vindkraft i Norge.

Tidlige anslag for 2017 tyder på at investeringene kan øke ytterligere til neste år. Sammenlignet med tilsvarende anslag for 2016 er det nå ventet en vekst på hele 27 prosent. Den tiltakende veksten skyldes at hovedutbyggingen for flere av disse vindkraftprosjektene vil finne sted til neste år.

Enkeltprosjekter utslagsgivende for fjernvarme og annen kraftforsyning

Fjernvarme og annen kraftforsyning er undernæringen med de klart laveste investeringene innenfor kraftforsyning. Næringsgruppen investerte bare for 1,24 milliarder i 2015 og har derfor liten innvirkning på det totale investeringsnivået i kraftforsyning. Nyeste anslag for 2016 antyder investeringsvekst på 11 prosent, mens anslagene for neste år viser at investeringene vil gå ned med 23 prosent. Denne variasjonen viser at investeringsnivået i næringsgruppen er svært avhengig av enkeltprosjekter.

Investeringsanslag 2016 og 2017, registrert i 4. kvartal 2016

Til tabellen

Utførte investeringer 2006-2015

Til tabellen