Mer effektiv energiutnyttelse i 2013

I 2013 var industriens samlede energibruk 76 TWh. Dette er en nedgang på 11 prosent fra 2003, selv om produksjonsverdien, målt i faste 2005-priser, i samme periode økte med 25 prosent til 622 milliarder kroner. Hovedårsaken til nedgangen i energibruk i perioden etter 2003 er at energien har vært utnyttet mer effektivt. I tillegg har det vært endringer i næringsstrukturen ved at industrinæringene med størst energiforbruk hadde en mindre andel av den samlede industriproduksjonen i 2013 enn i 2003. Disse endringene har bidratt til nedgang i energiforbruk til tross for at industriproduksjonen totalt sett har økt.

Bedre energiutnyttelse totalt, dårligere i noen næringer

Fra 2012 til 2013 økte industriens samlede produksjonsverdi med 3 prosent. I motsetning til de fleste tidligere år hvor det har vært en nedgang, økte også energibruken med 2 prosent i denne perioden. Dette er små endringer, men det er store forskjeller mellom utviklingen i de enkelte industrinæringene. I 'Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri' økte energibruken mest. 'Produksjon av papir og papirvarer' hadde den største nedgangen med 14 prosent.

En dekomponeringsanalyse som vi her presenterer, kan indikere hvor mye av den samlede endringen i industriens energibruk det siste året som skyldes henholdsvis utviklingen i produksjonsverdien i industrien under ett, endringer i næringsstrukturen eller hvor effektivt energien ble utnyttet.

Større produksjon av maskiner og transportmidler

Den økte produksjonen i industrien (målt i faste priser) fra 2012 til 2013 vil uten andre endringer ha medført en økning i energiforbruket på 3 prosent fra 2012 til 2013. Næringene som bidro mest til produksjonsøkningen, var 'Produksjon av maskiner og utstyr ellers' med 8,1 milliarder kroner (målt i faste priser) og 'Produksjon av andre transportmidler' med 6,8 milliarder. På den andre siden reduseres den samlede produksjonsveksten som følge av en nedgang i produksjonen innenfor næringene 'produksjon av metaller' og 'nærings-, drikkevare- og tobakksindustri' med henholdsvis 2,2 og 1,1 milliarder. Disse fire næringene stod til sammen for om lag 79 prosent av energiforbruket i hvert av de to årene.

Strukturelle endringer påvirker energiforbruket

Uavhengig av utviklingen i industriens samlede produksjonsverdi har det skjedd en relativ forskyvning av produksjonen mellom næringene (strukturendringer). I sum trekker dette energiforbruket for industrien ned med totalt 5 prosent. Endringene i hver nærings andel av samlet produksjon er riktignok små, men det er gjennomgående en nedgang for næringene som samtidig er store forbrukere av energi. Bidraget til nedgangen er størst fra næringene 'produksjon av metaller' og 'produksjon av papir og papirvarer'.

Produksjonsverdien økte fra 2012 til 2013 med 3 prosent. Energibruken per produsert krone – energiintensiteten – for hele industrien under ett gikk ned, men nedgangen var mindre enn i tidligere år. Dette skyldes at noen av næringene med høyt forbruk av energi samtidig utnytter energien mindre effektivt enn i 2012. Spesielt gjelder dette 'Produksjon av metaller' og 'Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri'. Vesentlige forbedringer i energiutnyttelsen finner vi bare i 'Produksjon av papir og papirvarer', men denne næringen har relativt lavt energiforbruk i forhold til de foregående. Dersom forutsetningene ellers har vært de samme, har den samlede effekten av endringene i energiutnyttelse bidratt til å øke energiforbruket fra 2012 til 2013 med 4 prosent.

Innleder 2013 en varig endring?

I perioden 2003-2012 gikk industriens samlede energiforbruk ned. At nedgangen ikke fortsatte i 2013, skyldes først og fremst at energiutnyttelsen ble mindre effektiv, samt at endringer i industristrukturen har bidratt mindre til reduksjonen i den samlede energibruken. Dette resultatet gjelder imidlertid bare for ett enkelt år og er en analyse av foreløpige tall. Det er dermed ikke grunnlag for å konkludere med at 2013 innleder en varig endring av industriens energiforbruk.