Norsk økonomi ble mindre energiintensiv i 2019
Publisert:
Samlet energiintensitet falt to år på rad fra 2017 til 2019. I de fleste næringer gikk energibruken per produsert enhet ned eller flatet ut i fjor.
- Tallene er hentet fra
- Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap
- Artikkelen er en del av serien
- Produksjon og forbruk av energi, energibalanse (arkiv)
Datagrunnlaget som denne artikkelen er basert på har blitt endret. Nye tall finnes i Statistikkbanken
Fra 2018 til 2019 gikk energiforbruket i norsk produksjon ned med 0,6 prosent, viser Energiregnskapet. Samtidig økte produksjonen målt i faste priser med 1,9 prosent, slik at forholdet mellom energibruk og produksjon, den såkalte energiintensiteten, sank med 2,4 prosent. Det kommer etter en nedgang på 1,9 prosent året før. Nedgangen i 2018 er om lag dobbelt så sterk som tidligere anslått.
Selv om energiintensiteten har gått ned de siste to årene, er den fortsatt på om lag samme nivå som i 2008-2009. I de ti årene siden finanskrisen har den samlede produksjonen i norsk økonomi økt med 16,6 prosent, mens energibruken har økt med 19,5 prosent. Dermed har energiintensiteten økt svakt over denne perioden, med 2,4 prosent. Siden 1990 har imidlertid energiintensiteten for produksjonen i norsk økonomi sett under ett blitt redusert med 35,8 prosent.
Den samlede produksjonen i norske næringer avhenger av hvordan virksomhetene organiserer seg. Økt spesialisering kan gi produksjonskjeder hvor hvert foretak utfører en bestemt aktivitet, og deretter selger sin produksjon videre til neste foretak i kjeden. En slik oppdeling øker den samlede produksjonen, uten at sluttproduktet blir større. I stedet for produksjonen, ser en derfor ofte på bruttoproduktet. Det gir grunnlag for å beregne energiintensitet basert på bruttoproduktet, i stedet for på produksjonen.
I praksis er det små forskjeller på disse to målene, når en ser på energibruken i næringene under ett. Energiintensiteten basert på bruttoproduktet gikk ned med 1,7 prosent fra 2018 til 2019, og med 1,5 prosent fra 2017 til 2018.
Figur 1. Energibruk, produksjon (faste 2015-priser), bruttoprodukt (faste 2015-priser) og energiintensitet for Norge
Energibruk | Produksjon | Bruttoprodukt | Energiintensitet produksjon | Energiintensitet bruttoprodukt | |
1990 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
1991 | 0.9713 | 1.0303 | 1.0336 | 0.9427 | 0.9397 |
1992 | 0.9636 | 1.0662 | 1.0711 | 0.9038 | 0.8996 |
1993 | 0.9695 | 1.1008 | 1.0991 | 0.8807 | 0.8821 |
1994 | 1.0169 | 1.1633 | 1.1573 | 0.8741 | 0.8787 |
1995 | 1.0339 | 1.2121 | 1.2023 | 0.8529 | 0.8599 |
1996 | 1.1216 | 1.2755 | 1.2579 | 0.8793 | 0.8917 |
1997 | 1.1778 | 1.3652 | 1.3237 | 0.8627 | 0.8897 |
1998 | 1.1711 | 1.4292 | 1.3541 | 0.8194 | 0.8649 |
1999 | 1.1444 | 1.4725 | 1.3805 | 0.7772 | 0.829 |
2000 | 1.1828 | 1.5031 | 1.4253 | 0.7869 | 0.8299 |
2001 | 1.2445 | 1.5498 | 1.4518 | 0.8031 | 0.8572 |
2002 | 1.1793 | 1.5701 | 1.4682 | 0.7511 | 0.8032 |
2003 | 1.1587 | 1.5786 | 1.4805 | 0.734 | 0.7827 |
2004 | 1.2267 | 1.639 | 1.5357 | 0.7484 | 0.7988 |
2005 | 1.2017 | 1.704 | 1.5735 | 0.7052 | 0.7637 |
2006 | 1.3253 | 1.7885 | 1.6039 | 0.741 | 0.8263 |
2007 | 1.2836 | 1.8712 | 1.6441 | 0.6859 | 0.7807 |
2008 | 1.2074 | 1.9056 | 1.6556 | 0.6336 | 0.7293 |
2009 | 1.157 | 1.8455 | 1.6246 | 0.6269 | 0.7122 |
2010 | 1.2045 | 1.8487 | 1.6313 | 0.6516 | 0.7384 |
2011 | 1.2756 | 1.8851 | 1.6426 | 0.6766 | 0.7766 |
2012 | 1.2625 | 1.9454 | 1.6856 | 0.6489 | 0.749 |
2013 | 1.2722 | 1.9729 | 1.7019 | 0.6448 | 0.7475 |
2014 | 1.2453 | 2.0162 | 1.7353 | 0.6176 | 0.7176 |
2015 | 1.4682 | 2.0411 | 1.7689 | 0.7193 | 0.8301 |
2016 | 1.3329 | 2.0325 | 1.7853 | 0.6557 | 0.7465 |
2017 | 1.3937 | 2.0777 | 1.8256 | 0.6708 | 0.7634 |
2018 | 1.3907 | 2.1128 | 1.8497 | 0.6582 | 0.7519 |
2019 | 1.3822 | 2.1523 | 1.8707 | 0.6422 | 0.7389 |
De fleste næringer har blitt mer energieffektive
I de fleste hovednæringene økte energieffektiviteten fra 2018 til 2019, slik at energiforbruket per produserte enhet sank. Et av få unntak var utvinningssektoren, hvor energiintensiteten økte med 3,7 prosent.
Figur 2. Energibruk per produserte enhet, etter type næring. GWh per milliarder kroner i faste 2015-priser
ÅR | Alle næringer | Jordbruk, skogbruk og fiske | Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester | Industri | Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon | Bygge- og anleggsvirksomhet | Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering | Andre tjenesteytende næringer | Transport ekskl. utenriks sjøfart | Undervisning, helse- og sosialtjenester | Offentlig administrasjon og forsvar |
1990 | 87.08 | 102.84 | 80.57 | 177.41 | 54.71 | 20.30 | 49.60 | 10.95 | 134.08 | 21.30 | 39.21 |
1991 | 82.09 | 92.34 | 73.25 | 173.63 | 59.50 | 22.84 | 45.24 | 10.78 | 135.60 | 20.97 | 35.25 |
1992 | 78.70 | 95.56 | 69.91 | 170.17 | 57.95 | 22.57 | 41.03 | 11.18 | 139.54 | 21.85 | 35.28 |
1993 | 76.69 | 101.57 | 71.66 | 169.15 | 57.92 | 25.40 | 44.04 | 10.75 | 142.75 | 17.94 | 31.82 |
1994 | 76.12 | 97.95 | 69.55 | 167.15 | 73.97 | 23.15 | 39.28 | 9.97 | 134.48 | 17.53 | 33.63 |
1995 | 74.27 | 83.68 | 70.17 | 160.97 | 67.74 | 23.88 | 37.80 | 9.86 | 141.68 | 17.04 | 33.81 |
1996 | 76.57 | 88.85 | 66.60 | 151.71 | 60.60 | 26.17 | 38.97 | 10.58 | 139.44 | 17.72 | 38.77 |
1997 | 75.12 | 83.83 | 65.82 | 144.65 | 70.17 | 23.68 | 39.31 | 9.54 | 136.57 | 17.86 | 37.48 |
1998 | 71.35 | 100.37 | 65.36 | 142.28 | 60.52 | 22.69 | 38.04 | 8.80 | 131.37 | 17.86 | 35.75 |
1999 | 67.68 | 104.50 | 64.90 | 140.42 | 62.32 | 23.45 | 38.13 | 8.45 | 131.72 | 17.63 | 37.05 |
2000 | 68.52 | 100.70 | 69.11 | 146.09 | 54.55 | 21.95 | 38.57 | 7.33 | 122.79 | 14.77 | 27.65 |
2001 | 69.93 | 107.66 | 70.25 | 137.95 | 60.80 | 23.32 | 38.10 | 8.03 | 125.30 | 16.49 | 33.86 |
2002 | 65.41 | 98.65 | 70.42 | 132.08 | 58.83 | 23.19 | 36.73 | 8.15 | 120.43 | 15.46 | 37.30 |
2003 | 63.92 | 90.13 | 74.34 | 137.49 | 75.82 | 21.71 | 33.62 | 7.49 | 127.24 | 13.90 | 33.58 |
2004 | 65.17 | 86.14 | 75.62 | 137.67 | 70.31 | 19.71 | 30.16 | 7.54 | 113.65 | 15.45 | 36.10 |
2005 | 61.41 | 82.71 | 77.40 | 127.39 | 67.73 | 18.34 | 30.29 | 7.12 | 111.90 | 13.89 | 32.28 |
2006 | 64.53 | 79.35 | 83.20 | 115.43 | 62.76 | 17.66 | 29.79 | 6.30 | 107.96 | 11.81 | 30.12 |
2007 | 59.73 | 75.83 | 85.31 | 104.55 | 92.20 | 17.22 | 26.37 | 6.77 | 109.73 | 13.48 | 30.42 |
2008 | 55.17 | 73.40 | 91.96 | 105.66 | 84.31 | 17.28 | 24.78 | 6.71 | 111.66 | 12.93 | 28.88 |
2009 | 54.59 | 74.00 | 89.10 | 97.47 | 146.02 | 18.81 | 26.34 | 7.62 | 120.55 | 14.20 | 32.05 |
2010 | 56.74 | 64.76 | 86.90 | 113.47 | 144.48 | 18.78 | 26.50 | 10.78 | 118.79 | 10.56 | 26.84 |
2011 | 58.92 | 55.89 | 89.31 | 113.35 | 131.22 | 17.98 | 24.43 | 9.76 | 117.18 | 9.26 | 25.88 |
2012 | 56.51 | 53.66 | 89.45 | 106.62 | 103.69 | 18.50 | 24.19 | 9.63 | 122.42 | 9.62 | 25.73 |
2013 | 56.15 | 50.12 | 90.34 | 106.21 | 104.91 | 19.56 | 24.27 | 9.88 | 124.17 | 9.27 | 25.99 |
2014 | 53.78 | 42.43 | 91.45 | 102.75 | 97.41 | 18.49 | 21.64 | 9.11 | 126.06 | 8.36 | 23.29 |
2015 | 62.64 | 43.05 | 91.54 | 107.28 | 106.29 | 18.64 | 21.37 | 8.97 | 130.18 | 8.11 | 21.39 |
2016 | 57.10 | 44.39 | 90.79 | 114.63 | 100.97 | 18.29 | 22.41 | 9.33 | 126.11 | 8.13 | 21.29 |
2017 | 58.41 | 42.99 | 89.46 | 113.09 | 103.20 | 18.79 | 21.38 | 9.35 | 124.46 | 8.01 | 21.06 |
2018 | 57.32 | 41.41 | 103.40 | 115.77 | 103.96 | 16.57 | 20.27 | 9.66 | 135.25 | 7.84 | 20.20 |
2019 | 55.92 | 39.84 | 106.73 | 112.04 | 107.10 | 15.57 | 20.54 | 8.68 | 132.23 | 7.74 | 19.13 |
Endringene i 2019 er forholdsvis små, men ser vi over en lengre periode har det vært store endringer for enkelte næringer. Primærnæringene er blant de som har størst fall i energiintensiteten siden 1990. I denne perioden har produksjonen økt med 141 prosent, samtidig som energiforbruket har blitt redusert med 6,7 prosent. Det gir en nedgang i energiintensiteten på 61 prosent. Primærnæringene har dermed gått fra å ligge over gjennomsnittet for alle næringer, til de siste årene trekke gjennomsnittet ned. Det er imidlertid klare forskjeller mellom de enkelte primærnæringene. Mens energiintensiteten i fiske og fangst og akvakultur har gått ned med henholdsvis 77 prosent og 29 prosent siden 1990, har den økt med 15 prosent i jordbruket.
Energiintensiteten i industrinæringene hadde nedgang fram til 2009, men gikk noe opp etter finanskrisen. Energiintensiteten i industrien sank i 2019 etter å ha gått opp året før. Siden 1990 har energiintensiteten falt 36,8 prosent i industrien. Innen industrien har produksjon av papir og papirvarer og produksjon av metaller det høyeste energiforbruket sett opp mot produksjon. I disse to næringene økte energiintensiteten fra 2018 til 2019 med henholdsvis 5,0 prosent og 0,5 prosent.
Transportnæringene totalt sett har høyest energiintensitet. Det skyldes særlig utenriks sjøfart, som trekker opp den gjennomsnittlige energiintensiteten for denne næringsgruppen. Tallene for energibruk i utenriks sjøfart er imidlertid usikre, og varierer mye fra år til år. Energiintensiteten for transportnæringene må derfor tolkes med varsomhet. Transport utenom utenriks sjøfart har hatt en oppgang i energiintensiteten siden 2006. Fra 2018 til 2019 falt den imidlertid med 2,2 prosent og ligger nå litt under nivået i 1990.
Faktaside
Kontakt
-
Martin Lundeby Grimstad
-
Ingrid Semb Weyer
-
SSBs informasjonstjeneste