Vi brukte mindre energi i fjor

Vi brukte om lag 213,5 TWh energi innenlands i 2019. Av dette gikk om lag 35 prosent til industrien, 24 prosent til transportformål og 41 prosent til andre forbruksgrupper som husholdninger og tjenesteytende næringer, viser nye tall fra Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap.

Energibruk til innenlands transportformål hadde den største nedgangen med 4 prosent fra året før. Veitransport står for vel 70 prosent av dette forbruket, og dette gikk ned med 3,5 prosent. Forbruk av fossil diesel og bensin gikk ned med henholdsvis 7 og 8 prosent, mens bruk av biogass og biodrivstoff til veitransport steg med henholdsvis 29 og 27 prosent fra året før.

Mer elbiler

Strømforbruk til elbiler og ladbare hybridbiler kommer foreløpig ikke med under veitransport i energibalansen, men havner der ladingen skjer, altså i husholdninger og tjenesteytende næringer. Beregnet forbruk til disse utgjorde rundt 860 GWh i 2019, som er en økning på 35 prosent fra året før. Til sammenligning utgjorde forbruk til tog og bane i Norge totalt sett 587 GWh i 2019. Dersom man tar med forbruk til elbiler under transport for begge årganger, blir nedgangen i forbruk til veitransport noe lavere, knapt 3 prosent.

Nedgangen i transport kan altså ha sammenheng med at det blir stadig flere el-kjøretøyer, som da er mer energieffektive. Per kjørte mil bruker en bensin- eller dieselbil rundt 3-4 ganger mer energi enn en elbil. Ved inngangen til 2020 utgjorde elbiler og ladbare hybridbiler hele 13 prosent av personbilparken i Norge. Tar man med ikke-ladbare hybridbiler så kommer andelen opp i 17 prosent.

Mindre bruk av olje i tjenesteyting og husholdninger

Energibruken i husholdninger og tjenesteytende næringer var omtrent 1,5 prosent lavere enn året før og var totalt sett på om lag 83 TWh i 2019. Utviklingen for 2019 bar preg av forbudet mot fyringsolje som trådde i kraft i 2020. Det var en nedgang i bruk av fyringsoljer og fyringsparafin på henholdsvis 51 og 92 prosent samlet sett for disse forbruksgruppene, mens det da var en oppgang i bruk av fjernvarme, LPG og naturgass. For husholdninger steg fjernvarmeforbruket med hele 10 prosent. Det kan også ha vært en overgang fra bruk av fyringsoljer til biooljer, som da ikke fanges opp av statistikken. Forbruk av ved i husholdninger gikk ned med 3 prosent mens bruk av elektrisitet gikk ned med 1,6 prosent for disse gruppene samlet. Forbruk av elektrisitet utgjør ca 80 prosent av energiforbruket i husholdninger og tjenesteyting.

Sammenlignet med 2010 var energibruken 4 prosent lavere for disse gruppene tross at vi stadig blir flere. Man kan anta det har pågått en viss energieffektivisering over tid. Svært mange har varmepumpe som da bidrar til å redusere strømforbruket. I tillegg har det vært en økning i bruk av solcellepaneler, som da ikke kommer med i beregnet energibruk. Foreløpig vet vi ikke eksakt hvor mye dette bidrar med i energiforsyningen, men leveranser av elektrisitet fra solcellepaneler til elektrisitetsnettet steg fra 2 GWh i 2018 til 13 GWh i 2019. Tall fra Enova og NVE viser en kraftig økning i installert solkraftkapasitet fra 2018 til 2019 og stipulert produksjon fra dette er ca. 100 GWh, som er nesten en fordobling fra året før.

Lavere energiproduksjon.

Total strømproduksjon i 2019 var på 135 TWh, som er en nedgang på 8 prosent fra året før, og for første gang siden 2010 hadde Norge en litt høyere import av strøm enn eksport. Vannkraftproduksjonen, som da er viktigst gikk ned med 10 prosent. Vindkraftproduksjonen steg derimot med over 40 prosent fra året før og kom opp i 5,5 TWh. Av Norges totale primære energiproduksjon utgjør råolje og naturgass om lag 90 prosent, og både råolje og naturgassproduksjonen gikk ned med rundt 5 prosent fra året før.