Oljedrevet nedtur for industrien fortsatte i 2016

Årsindeksen for industriproduksjonen var på 113,5 (2005=100) i 2016, mot 119,5 året før, ifølge produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning.

Kalenderjusterte tall viser at norsk industriproduksjon falt med 5 prosent fra 2015 til 2016. Dermed tiltok fallet i styrke sammenlignet med nedgangen fra 2014 til 2015, da årsendringen var ned 3,4 prosent. Sesongjusterte tall viser at fallet i aktiviteten var størst i 2. og 3. kvartal.

Produksjonsindeks. Årsgjennomsnitt, etter næring og varetype. Kalenderjusterte serier. 2005=100

Til tabellen

Tydelig produksjonsnedgang i petroleumsrelaterte industrinæringer

Siden slutten av 2013 har investeringene i norsk olje- og gassnæring i hovedsak vært avtakende. I utgangspunktet var nedgangen knyttet til fallende lønnsomhet i olje- og gassnæringen som følge av vedvarende høye priser på innsatsfaktorer til bruk på sokkelen. Fra juni 2014 begynte også oljeprisen å falle, som et resultat av et overskuddstilbud av olje på verdensmarkedet. Den reduserte investeringsaktiviteten i olje- og gassnæringen førte til at den positive utviklingen som lenge preget den petroleumsrettede leverandørindustrien, snudde omtrent ved årsskiftet 2014/2015.

Siden bunnpunktet i januar 2016 steg oljeprisen noe gjennom året, og veksten var sterkest fra november til desember. Likevel lå årsgjennomsnittet for oljeprisen i 2016 betydelig lavere enn i 2014 og 2015. Gjennom 2016 falt investeringene i olje- og gassnæringen ytterligere. Dette bidro til at produksjonen i den analytiske grupperingen petroleumsrettet leverandørindustri ble redusert med hele 14 prosent fra 2015 til 2016. Størst var nedgangen i maskinindustrien.

Figur 2 viser produksjonen i den petroleumsrettede leverandørindustrien og investeringene i olje, gass og rørtransport de siste seks årene.

 ¹ Investeringer for 2016 er årsanslag gitt 4. kvartal 2016 og består av utførte investeringer 1. til 3. kvartal pluss antatte investeringer 4. kvartal.

Maskinindustrien falt mest

Det var maskinindustrien som opplevde den største produksjonsnedgangen blant industrinæringene fra 2015 til 2016: ned hele 20 prosent. Dette er betydelig mer enn fra 2014 til 2015, da næringen opplevde en produksjonsnedgang på 3,9 prosent. Virksomhetene i maskinindustrien leverer produkter både på hjemme- og eksportmarkedet, og hovedvekten av produksjonen er spesialiserte offshoreprodukter. Maskinindustrien rammes derfor i stor grad av reduserte investeringer i olje- og gassnæringen.

Redusert oppdragsmengde hos virksomheter i maskinindustrien har også ført til at næringen har vært preget av nedbemanninger gjennom året. Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser at antall sysselsatte i maskinindustrien falt med 11 prosent fra 2015 til 2016. Omsetningen i maskinindustrien har også falt kraftig i denne perioden, både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet.

Tungt år også for maskinreparasjon og -installasjon

Nest etter maskinindustrien følger maskinreparasjon og -installasjon som den næringen som bidro mest til den samlede produksjonsnedgangen i industrien fra 2015 til 2016, med et fall på 17 prosent. Virksomheter i denne næringen leverer hovedsakelig tjenester, blant annet reparasjon og vedlikehold av borerigger, skip og andre transportmidler, samt reparasjon og installasjon av industrimaskiner og utstyr. Maskinreparasjon og -installasjon er i likhet med maskinindustrien nært knyttet til olje- og gassektoren. Nedgangen i oljeinvesteringene har med andre ord hatt stor betydning for aktivitetsutviklingen også i denne næringen. Det var delnæringen reparasjon og vedlikehold av skip og båter, som også omfatter reparasjon av borerigger, som bidro mest til nedgangen i næringen fra 2015 til 2016, etterfulgt av delnæringen reparasjon av maskiner.

Produksjonsnedgang for bygging av skip og oljeplattformer

Bygging av skip og oljeplattformer hadde en produksjonsnedgang på 8,4 prosent fra 2015 til 2016. Aktiviteten i denne næringen påvirkes, i likhet med de to næringene omtalt ovenfor, i stor grad av investeringene i olje- og gassnæringen. Fra 2014 til 2015 var dette den næringen som hadde det største produksjonsfallet blant industrinæringene. I figur 3 ser vi at den negative utviklingen i næringen viste noe tegn til å snu til vekst i første halvdel av 2016, før produksjonen igjen falt i 3. kvartal samme år. Det at produksjonen ikke falt mer enn den gjorde i 2016, kan særlig knyttes til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet. Delnæringen bygging, innrednings- og installasjonsarbeider av oljeplattformer og moduler hadde den klart største produksjonsnedgangen fra 2015 til 2016.

Metallvareindustrien hadde sammen med dataindustri og elektrisk utstyrsindustri også produksjonsfall på henholdsvis 7,4 og 7,2 prosent. Også dette er næringer hvor mye av produksjonen er rettet mot olje- og gassnæringen.

Vekst i eksportrettet industri

Til tross for en tydelig nedgang i industriproduksjonen samlet sett hadde flere eksportrettede næringer vekst. De bidro dermed til å dempe det totale produksjonsfallet i industrien:

• Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri: +8,8 prosent
• Papir- og papirvareindustri: +8,0 prosent
• Metallindustrien: +3,6 prosent

Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri økte mest

Næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri kan glede seg over den største produksjonsoppgangen i fjor: hele 8,8 prosent mer enn i 2015. Veksten skyldes særlig produksjonsvekst i farmasøytisk industri. Virksomhetene i denne næringen produserer i stor grad for eksportmarkedet, og produksjonsoppgangen kan i hovedsak knyttes til økt utenlandsk etterspørsel. 

Sterk vekst for papir- og papirvareindustrien

Papir- og papirvareindustrien hadde en solid produksjonsoppgang i 2016 på 8 prosent sammenlignet med 2015. Aktiviteten innenfor næringen omfatter blant annet produksjon av papirmasse, papir og papp, samt varer av papir og papp. Næringen har de senere årene vært preget av nedleggelser og en kraftig produksjonsnedgang, blant annet på grunn av økt digitalisering av mediebransjen. Fra å utgjøre om lag 5 prosent av industriens produksjonsvolum i år 2000 er denne andelen nå redusert til om lag 1 prosent. Store deler av produksjonen er rettet mot utlandet, noe som gjør næringen svært konkurranseutsatt. Den tydelige veksten i 2016 kan blant annet tilskrives en vedvarende lav kronekurs som har bidratt til å bedre konkurranseevnen. I tillegg har nedbygd kapasitet på verdensbasis bidratt til bedre markedsforhold og en økning i kapasitetsutnyttelsen gjennom 2016.

Oppgang også for metallindustrien

Produksjonen i metallindustrien økte med 3,6 prosent fra 2015 til 2016. Dette til tross for en prisnedgang i samme periode på 7,8 prosent. Metallindustrien er en viktig norsk eksportnæring, og produksjonsvolumet avhenger i stor grad av utenlandsk etterspørsel. Lønnsomheten bestemmes av innenlandsk kostnadsutvikling og prisutviklingen på verdensmarkedet. Veksten var størst innenfor delnæringen ikke-jernholdige metaller som økte med 5,4 prosent fra 2015 til 2016. 

 

Nedgang i Norges største industrinæring

Næringsmiddelindustrien opplevde en produksjonsnedgang på 1,6 prosent fra 2015 til 2016. Næringen er Norges største industrinæring, målt i både bearbeidingsverdi og sysselsetting. Nedgangen i 2016 skyldes hovedsakelig lavere produksjon av bearbeidet og konservert fisk. Dette henger blant annet sammen med forsert slakting grunnet luseproblemer, i tillegg til reduserte fiskekvoter på enkelte fiskeslag, for eksempel makrell. Produksjonen av bearbeidet og konservert fisk har hatt en fallende trend siden 2. kvartal 2015. Den samlede nedgangen i næringsmiddelindustrien ble motvirket noe av produksjonsøkning for meierivarer og iskrem samt bakeri- og pastavarer. 

Svært godt år for dansk industri

Mens industriproduksjonen i Norge falt med hele 5 prosent fra 2015 til 2016, økte produksjonen i eurosonen med 1,5 prosent, ifølge kalenderjusterte tall fra EUs statistikkontor, Eurostat. Ser vi på produksjonsutviklingen i Danmark og Sverige, har de to nabolandene i denne perioden hatt produksjonsvekst på henholdsvis 4,6 og 1,6 prosent. Produksjonsoppgangen i Danmark skyldes vekst i flere viktige næringer; farmasøytisk industri økte mest, etterfulgt av maskinindustrien og næringsmiddelindustrien. Veksten i Sverige kan i stor grad tilskrives et godt år for bilindustrien, som økte med 14 prosent. 

 

Nedgang for samlet produksjonsindeks (PII)

Produksjonsindeksen for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning samlet (PII) gikk ned 1,5 prosent fra 2015 til 2016, viser kalenderjusterte tall. Utvinning av råolje gikk opp 2 prosent, mens produksjonen av naturgass derimot hadde en nedgang på 1,1 prosent.

Innenfor utvinningstjenester var det en nedgang på hele 15 prosent fra 2015 til 2016. Etter et fall fra 2014 til 2015 på 12 prosent fortsatte dermed nedgangen med tiltakende styrke. Virksomhetene innenfor denne næringen leverer tjenester til olje- og gassektoren, og produksjonsnedgangen bør derfor ses i sammenheng med den reduserte investeringsaktiviteten i olje- og gassnæringen i 2016.

Når det gjelder kraftforsyning, var det – sett i forhold til året før – en oppgang på 3 prosent, ifølge kalenderjusterte tall. For bergverksdrift var det en nedgang på 1 prosent i samme periode.