Sterk vekst for leverandørindustri og utvinningstjenester 2010-2013

Statistisk sentralbyrå har utarbeidet en ny analystisk gruppering for petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester som skal knyttes til produksjonsindeksen for olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning (PII). I denne artikkelen drøfter vi hvilke næringer i PII som inngår i denne grupperingen. Utvelgelsen av næringer er gjort ved å kartlegge hvilke næringsundergrupper i Standard for næringsgruppering (SN2007) som har en overveiende andel av verdiskapingen knyttet til leveranser av varer og tjenester til petroleumssektoren. Verdiskapingen, målt ved bearbeidingsverdi til faktorpriser, og andre statistiske variable er hentet fra årlig strukturstatistikk.

Norske virksomheters leveranser til petroleumssektoren har de seneste årene vært en av de viktigste motorene for veksten i norsk fastlandsøkonomi. Utsikter til lavere oljeinvesteringer de neste årene, kombinert med en fallende oljepris, skaper usikkerhet om produksjonsutviklingen i den delen av norsk industri som leverer varer og tjenester til produsenter av olje og gass. Redusert investeringsvilje på norsk sokkel vil gi mindre aktivitet for disse virksomhetene og kan dermed føre til permitteringer og oppsigelser.

Hva slags type virksomheter som konkret dekkes av betegnelsen "leverandørindustri" fremstår ofte som litt uklart. PII måler produksjonsutviklingen til mange av disse virksomhetene. Denne artikkelen har to hovedmål:

1) Først og fremst ønsker vi å knytte begrepet "leverandørindustrien" opp mot næringsinndelingen til PII og dermed tydeliggjøre hvilke næringer vi mener passer til grupperingen "petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester". Ved å kartlegge hvilke næringer i PII som har et sterkt innslag av petroleumsrettet produksjon, kan vi gi våre brukere et bedre bilde av hvordan produksjonsindeksen måler det man ofte kaller for leverandørindustrien.

2) Etter å ha klarlagt begrepet vil vi presentere utviklingstrekk i perioden 2009-2013 på bakgrunn av den nye grupperingen kombinert med datamaterialet til strukturstatistikk for industri og bergverksdrift samt olje- og gassvirksomhet. Vi bruker 2013 som sluttår da dette er siste tilgjengelige årgang med endelige strukturtall. Årsaken til at vi ikke sammenligner tallene lenger bakover enn 2009, er at tall for tidligere årganger for utvinningstjenester ikke er sammenlignbare. Dette skyldes flere metodeendringer. 

Leverandørindustrien i dagligtalen

Leverandørindustrien er et utbredt begrep i dagligtalen som man ofte forbinder med virksomheter som leverer produkter og tjenester til petroleumsnæringen. Dette innebærer alt fra rigger og boreutstyr til offshore supply- og servicefartøy, samt seismikk og undervannsteknologi. I tillegg kommer vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid på både land og offshore med mer. Vi kan med andre ord slå fast at leverandørvirksomheter i Norge er involvert i en rekke ledd i verdikjeden. Dette mangfoldet bidrar også til at det ofte kan være vanskelig å identifisere næringer som har en overveiende del av produksjonen rettet mot petroleumsindustrien.

 

 

Ikke enkelt å bruke internasjonal næringsinndeling for å beskrive petroleumsleveranser

En stor utfordring med å utarbeide en treffende gruppering for virksomheter med petroleumsrettede leveranser er at SN2007 er en internasjonal standard, slik at produktmiksen i en næring basert på SN2007-standard kan være svært forskjellig fra land til land. En næring som i Norge er preget av produksjon og leveranser rettet mot petroleumssektoren, trenger ikke nødvendigvis være det i andre land. Dette medfører at næringsinndeling basert på SN2007 ikke alltid er direkte forenlig med begrepet leverandørindustri slik det brukes i dagligtalen. En annen utfordring er at mange virksomheter med petroleumsrettet aktivitet befinner seg i gråsonen mellom hva som defineres som industri og det som faller utenfor. Dette kan føre til at noen virksomheter som burde inngått i denne grupperingen, faller utenfor i denne analysen. I tillegg har mange virksomheter produksjon rettet mot flere bransjer.

Tilnærmingen i denne artikkelen vil med andre ord ikke være i stand til å gi et helt presist bilde av hvor stor andel av produksjonen som er petroleumsrettet. For at vi skulle få dette til, burde datainnsamlingen vært lagt opp slik at vi også fikk informasjon fra virksomhetene om deres leverandører og kunders næringstilhørighet, og vi måtte i tillegg gjøre dette for et bredere omfang av næringer enn de som inngår i PII. Næringer som samferdsel, forskning og annen privat tjenesteyting har betydelig innslag av leveranser til petroleumsnæringen, men dekkes ikke av PII og er dermed heller ikke inkludert som en del av denne analytiske grupperingen. Analysen vi gjør, vil også være et mye grovere mål enn for eksempel en ringvirkningsanalyse som tar hensyn til både direkte og indirekte leveranser. Se for eksempel Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Analysen gir derimot et godt totalbilde på hvilke næringer i PII som leverer varer og tjenester til petroleumssektoren.

 

Kartlegging av petroleumsrettet leverandørindustri byr på utfordringer

SN2007 har en hierarkisk oppbygging med fem nivåer. Industri som næringshovedområde er inndelt i 23 næringer som igjen har ulike undergrupper. Hver virksomhet i Norge er tildelt den mest detaljerte koden som kalles "næringsundergruppe", og det er denne detaljerte næringsklassifiseringen som er brukt i kartleggingen. Virksomheter er tilknyttet de ulike næringsundergruppene på bakgrunn av hvilke varer og tjenester de leverer. Kartlegging av aktuelle næringer i PII som leverer varer og tjenester til petroleumssektoren, gjør vi ved å bruke kunnskapen om næringstilknytningen, som igjen har sammenheng med hvilke varer eller tjenester som produseres i ulike deler av industrien. I kartleggingen har vi også benyttet andre rapporter som omhandler leverandørindustrien, og i tillegg vært i direkte kontakt med rapportørene i vårt utvalg.

Hvis næringsundergruppen hovedsakelig består av virksomheter som leverer en overveiende andel av varer og tjenester til petroleumsbransjen, er det naturlig å karakterisere næringsundergruppen som petroleumsrettet leverandørindustri. Med "en overveiende andel" menes i utgangspunktet at minimum 50 prosent av næringsundergruppens verdiskaping kan knyttes til leveranser til petroleumssektoren. En slik gruppering etter næringsundergruppe betyr at vi enkelte ganger vil ta med virksomheter som ikke leverer til petroleumssektoren. Tilsvarende vil enkelte virksomheter som leverer til petroleumssektoren, kunne bli utelatt da virksomhetene ikke står for en overveiende andel av verdiskapingen i sin næringsundergruppe. Et eksempel er næringsundergruppen 30.111 Bygging av skip/skrog over 100 bruttotonn. Denne næringsundergruppen er tatt med i analysen da virksomhetene har en overveiende andel av verdiskapingen rettet mot petroleumssektoren. Samtidig vil vi da også inkludere verdiskapingen til verft som produserer fartøy til andre markedssegment, for eksempel til fiskeri og passasjertransport. I kartleggingen er det valgt å se på hvilke produkter og tjenester som produseres uavhengig av om disse leveres til norsk petroleumssektor, eller om det eksporteres til petroleumssektoren i andre land.

Hva kan karakteriseres som petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester?

PII dekker næringshovedområdene B Bergverksdrift og utvinning, C Industri og D Kraftforsyning som til sammen har 275 næringsundergrupper. I gjennomgangen av næringsundergruppene er det identifisert 42 næringsundergrupper som tilknyttes den nye grupperingen for petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester. To av disse tilhører bergverksdrift og utvinning, mens de resterende 40 er tilknyttet næringshovedområdet industri. De to som tilhører bergverksdrift og utvinning, utfører tjenester for produsenter av olje og gass og betegnes samlet som utvinningstjenester. Disse to næringsundergruppene er med andre ord ikke en del av definisjonen av industri i SN2007. Av den grunn har vi valgt å omtale grupperingen som "petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester".

Grupperingen for leverandørindustri og utvinningstjenester

Til tabellen

Utvinningstjenester den dominerende næringen i grupperingen

Hvis vi aggregerer strukturstatistikken for 2013 etter den nye grupperingen, ser vi at de 42 næringsundergruppene knyttes til 6 næringer. Disse næringene har varierende innslag av næringsundergrupper som er tilknyttet den nye grupperingen. For utvinningstjenester er 100 prosent av verdiskapingen knyttet til leveranser til produsenter av olje og gass. For de andre næringene er det en overveiende del, men i noe varierende grad. Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri er den næringen som har minst andel av verdiskapingen rettet mot petroleumsvirksomheten, om lag 54 prosent. Det betyr at det finnes næringsundergrupper i denne næringen som ikke er karakterisert som petroleumsrettet leverandørindustri, og dermed karakteriseres som øvrig industri. Samlet stod den petroleumsrettede andelen av verdiskapingen for disse seks næringene for 126,8 milliarder kroner i 2013. Ser vi all verdiskaping for utvinningstjenester og industri under ett, var denne 244,2 milliarder i samme periode. Det betyr at 51,9 prosent av den samlede verdiskapingen i 2013 kom fra grupperingen petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester.

Ser vi på fordelingen av verdiskapingen mellom de seks næringene, og kun tar med de næringsundergruppene som inngår i den nye grupperingen, er det utvinningstjenester som er den dominerende med om lag 39 prosent av verdiskapingen. Videre står maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer for henholdsvis 17 og 15 prosent av grupperingens verdiskaping, og i disse to næringene er stort sett all produksjon gruppert som petroleumsrettet leverandørindustri. Metallvareindustri, dataindustri og elektrisk utstyrsindustri har i likhet med maskinreparasjon og -installasjon et noe større innslag av næringsundergrupper som ikke er dekket av grupperingen.

Sterk vekst i investeringer i olje- og gassvirksomheten danner grunnlaget for vekst

Sett under ett sysselsatte petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester 126 668 personer og omsatte for 393,3 milliarder kroner i 2013. Sterk vekst i investeringer i olje- og gassvirksomheten i perioden 2010-2013 la grunnlaget for en kraftig vekst for disse virksomhetene. Strukturstatistikk for perioden 2010-2013 viser en vekst i omsetningen på 37,0 prosent i denne perioden og en økning på 14,9 prosent fra 2012 til 2013. Til sammenligning hadde øvrig industri en vekst på kun 4,6 prosent i den samme perioden, og om lag uendret omsetning fra 2012 til 2013.

Når vi sammenligner utviklingen i sysselsettingen for leverandørindustri og utvinningstjenester med øvrig industri samlet, ser vi at det har vært en vekst på 8,2 prosent fra 2012 til 2013 for disse virksomhetene, mens det har vært en nedgang på 1,1 prosent for øvrig industri. Ser vi på perioden 2010-2013, har veksten i sysselsettingen vært på hele 20,5 prosent for leverandørindustri og utvinningstjenester, mens øvrig industri har hatt en sysselsettingsnedgang på 4,3 prosent. Det er særlig sysselsettingsveksten for utvinningstjenester, på hele 40 prosent, som bidrar til veksten i leverandørindustri og utvinningstjenester samlet sett. Men også de andre næringene i grupperingen har hatt betydelig sysselsettingsvekst i perioden vi her tar for oss.

Utvinningstjenester bidro sterkt til veksten i verdiskapingen

Også når det gjelder verdiskapingen, har det vært svært forskjellig utvikling i leverandørindustri og utvinningstjenester sammenlignet med den øvrige industrien. Fra 2010 til 2013 var det en vekst på 29,4 prosent i leverandørindustri og utvinningstjenester, mens øvrig industri hadde en økning på bare 1,8 prosent. Som en følge av denne utviklingen utgjorde grupperingens verdiskaping 52 prosent av den samlede verdiskapingen innenfor utvinningstjenester og industri i 2013, mot 46 prosent i 2010. Fra 2012 til 2013 var det en vekst i grupperingens verdiskaping på 12,4 prosent, mot 3,0 prosent i øvrig industri. Det var særlig næringen utvinningstjenester som bidro til veksten med en årsvekst på 25,6 prosent.

Avhengige av det norske markedet

Mye av verdiskapingen knyttet til grupperingen leverandørindustri og utvinningstjenester har nær sammenheng med etterspørsel fra hjemmemarkedet. Ifølge tall for 2014 fra omsetningsstatistikken for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyningen utgjør hjemmemarkedsandelen av omsetningen i overkant av 80 prosent for flesteparten av disse næringene. Unntaket er dataindustri og elektrisk utstyrsindustri der en stor del av omsetningen til næringsundergruppene som er definert som petroleumsrelaterte, kommer fra eksportmarkedet. Hjemmemarkedsandelen i denne næringen er kun 20 prosent. Også maskindustri har en stor del av sin omsetning fra eksportmarkedet, og hjemmemarkedsandelen er beregnet til 55 prosent. Slik sett er disse to næringene bedre rustet overfor utfordringene som vil følge med lave oljeinvesteringer på norsk sokkel i de kommende årene, men de vil samtidig være avhengige av petroleumsinvesteringer i andre deler av verden. Øvrig industri samlet sett er langt mer eksportrettet og da særlig næringer som metallindustri, oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri.

Petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester i løpende statistikk

I forlengelsen av dette arbeidet har vi som mål å publisere en egen månedlig indeks for leverandørindustri og utvinningstjenester. Indeksen skal innarbeides som en fast del av publiseringen av produksjonsindeksen (PII) med blant annet tabeller i SSBs statistikkbank. Tilsvarende gruppering vil også tilknyttes månedlig omsetningsstatistikk for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Denne statistikken dekker de samme næringshovedområdene som produksjonsindeksen.