Oljeinvesteringenes dominerende effekt på industriproduksjonen

Denne artikkelen vil ta for seg utviklingen i petroleumsrettet leverandørindustri siden 2005 basert på en analytisk gruppering av næringer brukt i produksjonsindeksen og omsetningsstatistikken for olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. Figur 1 viser fordelingen av vekter for de industrinæringene som inngår i denne analytiske grupperingen.

Utvinningstjenester er også inkludert i den analytiske grupperingen, men holdes i store deler av artikkelen utenfor da denne næringen ikke regnes som en industrinæring i Standard for næringsgruppering (SN2007). I siste avsnitt vil vi likevel se kort på utviklingen i denne næringen de siste årene.

¹ Vektene er basert på fremskrevne verdier av bearbeidingsverdi til faktorpriser fra strukturstatistikk for industri og bergverk. ² For næringene med leverandørindustri er kun andelene som er kategorisert som leverandørnæringer inkludert.

Svingninger i oljeinvesteringene har sterk påvirkning på industriproduksjonen

Produksjonsaktiviteten i petroleumsrettet leverandørindustri avhenger av etterspørselen etter investeringsvarer og tjenester fra olje- og gassnæringen nasjonalt og globalt, der etterspørselen fra norsk sokkel er dominerende. Leveransene av investeringsvarer og tjenester til norsk olje- og gassnæring måles i statistikken for oljeinvesteringer. Det vil være en nær sammenheng mellom utviklingen i olje- og gassinvesteringene og produksjonsutviklingen i petroleumsrettet norsk leverandørindustri, selv om leveranser til norsk sokkel også kommer fra utlandet. Store svingninger i olje- og gassinvesteringene vil på den måten gi store utslag i aktivitetsnivået i leverandørindustrien. Når den petroleumsrettede leverandørindustrien vektes inn med nær 40 prosent av samlet industriproduksjon, vil store endringer i denne grupperingen også slå kraftig ut i samlet norsk industriproduksjon.

Kraftig vekst i oljeinvesteringene la grunnlaget for vekst i industriproduksjon fra 2005

Investeringene i norsk olje- og gassnæring hadde i perioden 2005-2014 en vekst på om lag 150 prosent målt i løpende verdi. Fra et nivå på 90,5 milliarder kroner i 2005 endte investeringene på rekordhøye 224,4 milliarder i 2014. Denne veksten dannet grunnlaget for en kraftig økning i aktivitetsnivået til den delen av industrien som leverer varer og tjenester til olje- og gassnæringen. I perioden fra 2005 til 2014 hadde den petroleumsrettede leverandørindustrien mer enn doblet produksjonsvolumet.

Aktiviteten i petroleumsrettet leverandørindustri rykket i denne perioden kraftig fra aktiviteten i den delen av industrien som ikke leverer varer og tjenester til olje- og gassnæringen. Som figur 2 viser, har aktivitetsnivået i øvrig industri holdt seg relativt stabilt, med unntak av etterdønningene etter finanskrisen i 2008-2009. Den sterke veksten i petroleumsrettet leverandørindustri har dermed bidratt til å trekke opp det samlede aktivtetsnivået i industrien, og fra 2005 til 2014 hadde den samlede industriproduksjonen en vekst på 23 prosent. Store ordrereserver hos virksomheter i den petroleumsrettede leverandørindustrien bidro også til å dempe fallet i samlet industriproduksjon i forbindelse med finanskrisen, da særlig eksportrettede virksomheter i øvrig industri ble rammet av svekket etterspørsel.

Investeringsfall rammet industriproduksjonen hardt fra 2015

Høy oljepris og påfølgende høy investeringsaktivitet i olje- og gassnæringen i perioden fra 2011 til 2014 bidro til å drive opp prisene på innsatsfaktorer til bruk på sokkelen. Denne kostnadsveksten medvirket til å redusere lønnsomheten i olje- og gassnæringen og var bakgrunnen for at oljeinvesteringene, sett under ett, begynte å avta fra slutten av 2013. Sommeren 2014 begynte også oljeprisen å falle som følge av et overskuddstilbud på verdensmarkedet, og de samlede investeringene i olje- og gassnæringen har siden da hatt en fallende trend.

Petroleumsrettet leverandørindustri påvirkes særlig av investeringer knyttet til feltutbygging, og den positive utviklingen i denne typen investeringer snudde imidlertid først rundt årsskiftet 2014/2015. I tillegg hadde den eksportrettede delen av leverandørindustrien betydelige ordrereserver knyttet til utenlandske olje- og gassutbygginger. Dette bidro til å opprettholde store ordrereserver hos virksomhetene i petroleumsrettet leverandørindustri, og den samlede aktiviteten i denne grupperingen fortsatte å stige også noe etter at de samlede investeringene i norsk olje- og gassnæring begynte å avta, som vist i figur 2.

Siden slutten av 2014, og etter hvert som ordrereservene minket, har virksomheter i petroleumsrettet leverandørindustri opplevd et kraftig fall i produksjonsvolumet og samlet aktivitet. Dette har tvunget frem permitteringer, oppsigelser og nedleggelser i leverandørindustrien. Foreløpige tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap viser en nedgang i sysselsettingen for næringene maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer på henholdsvis 17 og 28 prosent i perioden fra 2014 til 2016. Fra aktivitetstoppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 har produksjonsvolumet i leverandørindustrien falt med rundt 25 prosent. Med en stabil utvikling i øvrig industri har dette fallet ført til en nedgang på over 10 prosent i den samlede industriproduksjonen i samme periode. De regionale effektene av denne nedgangen har vært store, og fylker med en stor leverandørindustri, slik som Rogaland, er klart hardest rammet.

Sammenhengen mellom oljeinvesteringene og produksjon påvirkes av priseffekter og import

Som figur 2 illustrerer, steg oljeinvesteringene mer enn produksjonsvolumet i petroleumsrettet leverandørindustri i perioden fra 2010 til 2014. Det er særlig tre årsaker som kan forklare denne utviklingen:

• For det første var det den kraftige kostnadsveksten på investeringene i olje- og gassnæringen som fant sted i denne perioden. I investeringsstatistikken måles oljeinvesteringene i løpende priser, mens produksjonsindeksen gir volumutviklingen for produksjonen.
• For det andre har internasjonale anbudsrunder for utbyggingsprosjekter og oppgraderinger av eksisterende felt på norsk sokkel ført til at det til tider har vært betydelig import av olje- og gassinvesteringer på norsk sokkel. Importandelen var betydelig også i perioden fra 2010 til 2014. Denne importen vil ikke slå direkte ut i produksjonsutviklingen til norsk leverandørindustri.
• For det tredje er en del av olje- og gassinvesteringene levert av næringer som ikke defineres som industri etter næringsklassifiseringen som benyttes i statistikkproduksjonen. Utvinningstjenester er en viktig næring som har leveranser i form av tjenester til olje- og gassnæringen, for eksempel boring av lete- og produksjonsbrønner.

Figur 2 viser også at i perioden fra 2014 til 2016 hadde oljeinvesteringene et noe kraftigere fall enn produksjonen i petroleumsrettet leverandørindustri. Dette kan særlig knyttes til at streng kostnadskontroll og færre ordrer fra oljeselskapene har lagt grunnlaget for effektivisering i leverandørindustrien. Disse tiltakene har redusert prisveksten for investeringene til olje- og gassnæringen. I tillegg kan importen av olje- og gassinvesteringer ha gått noe ned i denne perioden.

Ulik utvikling i de petroleumsrettede leverandørnæringene

Aktivitetsutviklingen i de ulike næringene i petroleumsrettet leverandørindustri har variert noe fra næring til næring. Figur 3 viser produksjonsutviklingen i den petroleumsrettede delen av de ulike næringene som inngår i leverandørindustrien. Mellom 2010 og 2014 var det maskinindustrien som sammen med bygging av skip og oljeplattformer opplevde den kraftigste veksten, på henholdsvis 52 og 43 prosent.

Etter at investeringene i olje- og gassnæringen begynte å falle var det bygging av skip og oljeplattformer som først ble hardest rammet. Fra 2014 til 2015 falt produksjonen i næringen med hele 18 prosent. Dette var den klart største nedgangen i leverandørindustrien i denne perioden. Næringen er dominert av relativt få og store virksomheter som har store leveranser inn mot hovedsakelig norsk sokkel, og det er derfor en nær sammenheng mellom næringens produksjonsutvikling og investeringene i norsk olje- og gassektor, særlig investeringer knyttet til feltutbygging. Det siste året har fallet i bygging av skip og oljeplattformer vært mindre bratt: Fra 2015 til 2016 hadde næringen en nedgang på 6,2 prosent. Det at fallet ikke var mer markant i denne perioden, kan særlig knyttes til utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet.

Aktiviteten i maskinindustrien begynte å falle for alvor først i andre halvdel av 2015. Virksomheter i maskinindustrien har leveranser både på hjemme- og eksportmarkedet av produkter som blant annet borepakker, boreutstyr, generatorer, pumper og kompressorer, samt heisekraner og løfteutstyr. Det at vendepunktet ikke kom tidligere for denne næringen kan blant annet knyttes til at virksomheter i næringen, på grunn av store leveranser til utlandet, i noe tid ble skjermet for nedgangen i investeringene i norsk olje- og gassnæring. Lav oljepris førte imidlertid etter hvert til at det globale markedet for olje- og gassrelaterte produkter også falt kraftig. Fra 2015 til 2016 var det maskinindustrien som opplevde den største produksjonsnedgangen blant næringene i den petroleumsrettede leverandørindustrien: hele 20 prosent.

Figur 3 viser at den petroleumsrettede delen av næringen dataindustri og elektrisk utstyrsindustri har hatt et mindre bratt fall enn de andre næringene de siste par årene. Fra 2014 til 2016 har næringen falt med 4,4 prosent. Blant sentrale aktører i den petroleumsrettede delen av næringen finner vi virksomheter som produserer blant annet undervannssystemer til navigasjon, kommunikasjon og overvåkning, reservoarsystemer og måleinstrumenter, samt elektriske paneler og tavler. Innenfor denne næringen er det imidlertid ikke lett å skille ut virksomheter som kun har leveranser til olje- og gassnæringen. Det kan være innslag av virksomheter med produksjon rettet mot andre markeder enn olje og gass i den delen av næringen som i vår analytiske gruppering regnes som petroleumsrettet. Produktene som virksomheter i næringen produserer, er typisk høyteknologiske produkter som også kan benyttes i flere ulike markedssegmenter. I tillegg er den petroleumsrettede delen av dataindustri og elektrisk utstyrsindustri også den næringen i den analytiske grupperingen med størst andel av sin produksjon rettet mot eksportmarkedet, noe som også kan ha bidratt til å dempe aktivitetsfallet noe. 

¹ Kun næringsundergrupper som er kategorisert som leverandørnæringer inkludert i de enkelte næringene.

Leverandørindustriens omsetning falt først i hjemmemarkedet

Grupperingen for petroleumsrettet leverandørindustri er også innarbeidet i omsetningsstatistikk for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Denne statistikken viser også omsetningen fordelt etter hjemme- og eksportmarkedet. Som nevnt er hjemmemarkedet det viktigste markedet for virksomhetene i den petroleumsrettede leverandørindustrien: I 2014 utgjorde omsetningen på hjemmemarkedet om lag 68 prosent av grupperingens totale omsetning. Hjemmemarkedsandelen falt imidlertid til 58 prosent i 2016.

Samlet omsetning i petroleumsrettet leverandørindustri viste en positiv trend fra andre halvdel av 2011 til andre halvdel av 2014, før utviklingen snudde og omsetningen begynte å falle. Skiller vi mellom omsetning på hjemme- og eksportmarkedet, ser vi imidlertid at utviklingen har vært ulik i perioden fra 2014 til 2016. Omsetningen på hjemmemarkedet begynte å falle etter 3. kvartal 2014, som en følge av de sviktende investeringene på norsk sokkel. Omsetningen knyttet til eksportmarkedet hadde derimot en vekst frem til 3. kvartal 2015, før utviklingen snudde også her. Denne forskjellen i vendepunkt kan knyttes til at oljeselskapene på norsk sokkel startet investeringskutt før oljeprisfallet for å få kontroll over kostnadsutviklingen og sikre en bedre lønnsomhet i prosjektene. Da oljeprisen i tillegg begynte å falle i midten av 2014, svekket den norske kronen seg kraftig. For den eksportrettede delen av leverandørindustrien, som omsetter i utenlandsk valuta, hadde dette isolert sett en positiv effekt på omsetningen omregnet i norske kroner. Samtidig førte den lave oljeprisen utover i 2015 til at også det globale markedet for olje- og gassrelaterte produkter falt kraftig, og dermed også leveransene for den eksportrettede delen av leverandørindustrien.

Utvinningstjenester nådde toppen før petroleumsrettet leverandørindustri

Utvinningstjenester regnes ikke som en del av industrien, men er i Standard for næringsgruppering 2007 gruppert under næringshovedområdet bergverksdrift og utvinning. Næringen utgjør den største petroleumsrettede leverandørnæringen i Norge, og i 2014 sto utvinningstjenester for om lag 38 prosent av den totale verdiskapningen til grupperingen petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester, målt i bearbeidingsverdi til faktorpriser. Virksomhetene i denne næringen leverer blant annet følgende tjenester:

• boring av lete-, avgrenings- og produksjonsbrønner
• andre tjenester offshore som installering av flytende og faste konstruksjoner over og under havflaten, montering og demontering av utstyr og moduler, inspeksjon, reparasjon og vedlikehold

Disse tjenestene kan knyttes til olje- og gassinvesteringer innenfor kategoriene letevirksomhet og tjenester innen felt i drift.

Figur 5 viser utviklingen i utvinningstjenester, petroleumsrettet leverandørindustri, samt petroleumsrettet leverandørindustri og utvinningstjenester samlet, fra 2010 til 2016. Av figuren ser vi at den positive trenden som lenge preget leverandørene til olje- og gassnæringen, snudde tidligere for utvinningstjenester enn for petroleumsrettet leverandørindustri. Allerede i 4. kvartal 2013 var toppverdien nådd for denne næringen. Det at toppen var nådd tidligere for utvinningstjenester enn for petroleumsrettet leverandørindustri, kan sees i sammenheng med at investeringer knyttet til leteboring og tjenester innenfor felt i drift nådde sitt toppnivå på et tidligere tidspunkt enn investeringer knyttet til feltutbygging, som i større grad påvirker petroleumsrettet leverandørindustri.

Tabell 1: Produksjonsindeks. Årsgjennomsnitt, etter næring. Kalenderjusterte serier. 2005=100

Til tabellen

Tabell 2: Omsetning. Årstall, etter næring og marked. Ujusterte serier. Millioner kroner

Til tabellen