Samlede investeringer er ventet å øke i 2019

Publisert:

Virksomhetenes førstegangsanslag for samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning gir indikasjoner på oppgang i 2019. Nye 2018-anslag er nedjustert, men viser fortsatt vekst sammenlignet med 2017.

I investeringsundersøkelsen gjennomført i mai anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2019 til om lag 211 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en vekst på 7,4 prosent sammenlignet med førstegangsanslaget for 2018. Oppgangen i 2019 skyldes at det indikeres en vekst innenfor olje- og gassvirksomhet og industri. Investeringene i kraftforsyning anslås på om lag samme nivå som i 2018.

Virksomhetenes nye anslag for 2018 er nedjustert med 2 prosent sammenlignet med 2018-anslag gitt i forrige kvartal, og beløper seg nå til om lag 222 milliarder kroner. Dette nivået er likevel 4,6 prosent høyere enn anslagene gitt for 2017 på samme tidspunkt i fjor. Det er særlig investeringsveksten innenfor kraftforsyning som bidrar til oppgangen i 2018.

Mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 2. kvartal samme år

Utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraftforsyning
2008 136766 31919 13799
2009 149245 26546 12958
2010 145447 19604 14653
2011 150104 19823 18735
2012 191543 20993 21696
2013 219668 20527 20681
2014 241387 21474 22495
2015 200262 20684 24783
2016 169896 23204 27345
2017 154381 22616 34780
2018 156454 25111 40032

Ifølge sesongjusterte tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 4. kvartal 2017 til 1. kvartal 2018:

  • Olje og gass: -8,4 %
  • Industri: -1,5 %
  • Kraftforsyning: 6,1 % 

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Industri Kraftforsyning Utvinning og rørtransport
1. kv. 2008 174.7 169.4 132.9
2. kv. 2008 180 168.3 130.8
3. kv. 2008 180.8 162.1 142
4. kv. 2008 180.7 164.4 150.4
1. kv. 2009 153.9 155.7 164.9
2. kv. 2009 124.5 148.7 154.7
3. kv. 2009 111.6 149.1 148.4
4. kv. 2009 99.7 147.8 141
1. kv. 2010 102.1 145.2 137.6
2. kv. 2010 100.6 164.7 148.4
3. kv. 2010 89.8 187.1 133.2
4. kv. 2010 99.4 178.1 144.7
1. kv. 2011 98.3 197.5 156.3
2. kv. 2011 99.2 204.1 161.1
3. kv. 2011 107.9 188.4 176.9
4. kv. 2011 104.5 214.5 183.4
1. kv. 2012 111 218.5 188.5
2. kv. 2012 109.3 206.8 195.9
3. kv. 2012 98.4 235 194.1
4. kv. 2012 106.1 245.3 214.9
1. kv. 2013 98.9 222.8 225.1
2. kv. 2013 112.4 234.5 234.9
3. kv. 2013 107.9 245.7 253.6
4. kv. 2013 103.7 253.2 253.2
1. kv. 2014 113.1 258.1 253.9
2. kv. 2014 110.6 274.8 254.5
3. kv. 2014 112.2 247.8 249.1
4. kv. 2014 117.9 248.7 237.4
1. kv. 2015 99 260.2 242.4
2. kv. 2015 104.9 269.1 229.9
3. kv. 2015 117.3 268.9 216.4
4. kv. 2015 108.1 289 204.3
1. kv. 2016 124.8 301.2 191.6
2. kv. 2016 126.5 287.3 186.5
3. kv. 2016 125.7 320.8 178.7
4. kv. 2016 127.7 324.1 172.4
1. kv. 2017 122.1 355.3 168.9
2. kv. 2017 109.8 312.4 171.2
3. kv. 2017 113 430.5 152
4. kv. 2017 120.6 377 167.4
1. kv. 2018 118.8 400 153.4
 

Vindkraftutbygging gir investeringsvekst i kraftforsyning i 2018

De nye investeringsanslagene for 2018 indikerer at samlede investeringer i kraftforsyning vil beløpe seg til om lag 40 milliarder kroner i 2018, målt i løpende verdi. Anslaget ligger hele 15 prosent over tilsvarende anslag for 2017. Det største bidraget til veksten kommer fra høye investeringsanslag for produksjon av elektrisitet.

Oppgangen skyldes blant annet utbygging av flere nye vindparker. Overføring og distribusjon av elektrisitet øker også noe sammenlignet med tilsvarende anslag for 2017. Denne økningen kan blant annet knyttes til videre oppgradering av kraftnettet, samt installering av smarte strømmålere (AMS). 

De første anslagene for 2019 tyder på at kraftforsyningsinvesteringene holder seg på om lag samme nivå neste år. Investeringen innen produksjon av elektrisitet anslås å øke med 30 prosent, der mye av veksten i 2019 også skyldes vindkraftutbygging. For overføring og distribusjon av elektrisitet viser anslagene nå en nedgang på 16 prosent. Denne nedgangen knyttes til at installering av AMS målere skal ferdigstilles i 2018.

Figur 3. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2016 2017 2018 2019
Mai t-1 27533 30402 34355 34409
Aug t-1 26328 30938 34567
Nov t-1 26630 31616 37738
Feb t 28100 33977 41168
Mai t 27345 34780 40032
Aug t 27213 34034
Nov t 27123 32688
Feb t+1 26222 31396

Oppgang i industriinvesteringene i 2018

Investeringene for 2018 i industrien er nå anslått til 23,7 milliarder kroner – målt i løpende verdi. 2018-anslaget er 7,8 prosent høyere enn anslag for 2017, gitt i 2. kvartal i fjor.

Det er oljeraffinering, kjemiske og farmasøytisk industri, maskinindustri, papir og papirvare industri samt maskinindustri som bidrar mest til investeringsoppgangen i industrien for 2018. Blant næringer som demper oppgangen finner man metallindustri, metallvareindustri, samt bygging av skip og oljeplattformer. 

Figur 4. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt

2016 2017 2018 2019
Mai t-1 18828 17014 17914 20759
Aug t-1 20002 16187 18006
Nov t-1 21762 18574 21618
Feb t 22388 21618 24776
Mai t 23204 22616 25111
Aug t 22988 22310
Nov t 22518 21687
Feb t+1 23789 21982

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2018/2017¹. Investeringringsanslag registrert 2. kvartal samme år

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri 0.6
Maskinreparasjon og -installasjon 0.8
Annen verkstedsindustri 0.9
Bygging av skip og oljeplattformer -0.8
Maskinindustri 2.0
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri -0.7
Metallvareindustri -1.4
Metallindustri -3.3
Gummi, plast, mineralsk industri mv. 1.2
Oljeraff., kjemisk farmas. industri 5.5
Trykking, grafisk industri -0.4
Papir- og papirvareindustri 1.8
Trelast- og trevareindustri 1.5
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.0
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 0.1
Industri 7.8

Industriinvesteringene øker i 2019

Industriens førstegangsanslag for 2019 antyder en oppgang i investeringene. Sammenlignet med tilsvarende anslag for 2018 ligger det an til en vekst på om lag 15 prosent. Oppgangen i 2019 skyldes i stor grad at næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri har en investeringsoppgang på 40 prosent sammenlignet med 2018.

I tillegg er det ventet investeringsvekst i næringsmiddelindustrien, der det er ventet et høyt investeringsnivå blant produsenter av bearbeiding og konservering av fisk. Lavere investeringsanslag for metallindustrien er med på å dempe oppgangen for industrien. Det er viktig å påpeke at tidlige anslag for neste år ofte kan være noe usikre.

1 Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Figur 6. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2019/2018¹. Investeringsanslag registrert 2. kvartal året før

Næringsbidrag Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri 0.4
Maskinreparasjon og -installasjon 3.3
Annen verkstedsindustri 0.5
Bygging av skip og oljeplattformer -0.1
Maskinindustri 1.6
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri -0.1
Metallvareindustri 0.8
Metallindustri -6.9
Gummi, plast, mineralsk industri mv. -0.5
Oljeraff., kjemisk farmas. industri 9.8
Trykking, grafisk industri -0.1
Papir- og papirvareindustri 2.7
Trelast- og trevareindustri 0.5
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind. 0.3
Nærings-, drikkevare- og tob.ind. 2.9
Industri 15.1

Kilder til avvik mellom KIS og KNR

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.

  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.

  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

  • KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.